Åpne hovedmenyen

Erna Solbergs regjering

Norges sittende regjering siden 2013
Coat of arms of Norway.svg
Norges politiske system



Erna Solberg ble Norges andre kvinnelige statsminister, og den første fra Bergen siden 1935

Erna Solbergs regjering er siden 16. oktober 2013 Norges regjering, med statsminister Erna Solberg som regjeringssjef.

I begynnelsen utgikk den fra Høyre (H) og Fremskrittspartiet (Frp). Den ble også kalt Høyre–Frp–regjeringen og den «blåblå» regjeringen,[1] og baserte seg på en samarbeidsavtale med Venstre (V) og Kristelig Folkeparti (KrF).[2] Den 17. januar 2018 ble regjeringen utvidet[3] med Venstre og ble da kalt den «blågrønne» regjeringen.[4] Den 22. januar 2019 ble regjeringen utvidet med Kristelig Folkeparti.[5] Dermed ble Solberg-regjeringen den første borgerlige flertallsregjering siden 1985.

Regjeringen tiltrådte etter den borgerlige valgseieren ved stortingsvalget i 2013, og fikk fornyet tillit etter stortingsvalget 2017.

Den 5. desember 2018 fattet Stortinget et daddelvedtak mot regjeringen i objektsikringssaken.[bør utdypes] Et mistillitsforslag mot regjeringen ble støttet av Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, men ble nedstemt av regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti, Miljøpartiet De Grønne og en representant fra Arbeiderpartiet.

Innhold

Bakgrunn og regjeringsdannelseRediger

Stortingsvalget 2013Rediger

Utdypende artikkel: Stortingsvalget 2013

Regjeringen tiltrådte som følge av den borgerlige valgseieren ved stortingsvalget 2013. Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre fikk 96 mandater mot de rødgrønne partienes 72 (Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti). Sammen med Miljøpartiet De Grønne, som ble representert på Stortinget for første gang, fikk den rødgrønne blokken 73 mandater.

 
Erna Solberg under valgkampen i Bergen den 31. august 2013.
 
Jens Stoltenbergs rød-grønne regjering går av.

Et så stort flertall har ingen av blokkene hatt etter andre verdenskrig. Arbeiderpartiet gjorde sitt nest dårligste stortingsvalg siden stortingsvalget 1924. Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti gjorde begge sine dårligste stortingsvalg noensinne. Høyre ble valgets vinner med en framgang på 18 mandater. Høyre fikk 48 mandater, mens Fremskrittspartiet fikk 29 mandater på Stortinget. Dette ga totalt 77 mandater. For å få det nødvendige flertall på 85 mandater, kunne de velge mellom støtte fra Kristelig Folkepartis 10 mandater eller Venstres 9 mandater.

De fire partiene bestemte seg likevel for å samarbeide.

SamarbeidsavtaleRediger

 
Regjeringen stanset utredningen av oljeboring i Lofoten, Senja og Vesterålen frem til 2017. Bildet er fra Vestfjorden i Lofoten.

De fire partiene innledet sonderinger om et regjeringssamarbeid den 16. september.[6] Den 30. september undertegnet de en samarbeidsavtale,[7][8] som innebar en mindretallsregjering bestående av Høyre og Fremskrittspartiet, med støtte fra Venstre og Kristelig Folkeparti.[7]

Samarbeidsavtalen ga Venstre gjennomslag for stans i en konsekvensutredning for oljeboring i Lofoten, Vesterålen og Senja i perioden 2013–2017,[8] og økt avkastning fra miljøteknologifondet. KrF fikk gjennomslag for at kristendom igjen skulle bli mer fremtredende i grunnskolefaget «religion, livssyn og etikk» (RLE), som skiftet navn til «kristendom, religion, livssyn og etikk» (KRLE), og at alkoholpolitikken i hovedsak skal stå fast.[8] Venstre og KrF fikk også gjennom et amnesti for asylbarn, mens Frp fikk gjennomslag for innstramning i innvandringspolitikken.[8] Videre fikk Frp gjennomslag for lovfestede rettigheter til heldøgns pleie og omsorg i eldreomsorgen, betydelig satsing på veibygging utover rammene i Nasjonal transportplan og fjerning av arveavgiften.[8]

Handlingsregelen ble beholdt, fedrekvoten ble satt til 10 uker, og det ble gjennomføres en kommunereform og regionreform, hvor nødvendige vedtak blir fattet i perioden.[8] Fradragsordningen for gaver til frivillige organisasjoner ble styrket, mens byråkratiet overfor frivillige organisasjoner ble redusert.[8] Engangsstønaden ble økt og det ble innført et skattefradrag for ENØK-investeringer i hjemmet.[8] Minstefradraget på lønnsinntekt ble hevet. Privat eierskap og sparing ble styrket gjennom redusert formuesskatt og arveavgift, og bedre fradragsordninger for boligsparing, pensjonssparing og medeierskap.[8] Det ble gjennomført et lærerløft i skolen, grunnbemanningen i politiet ble økt og kampen mot svart arbeid ble forsterket.[8] Behandlingstilbudet ble styrket for rusavhengige og i psykiatrien.[8]

Regjeringsplattformen til Høyre og FremskrittspartietRediger

Høyre og Fremskrittspartiet innledet regjeringsforhandlingene 1. oktober på Sundvolden Hotel i Buskerud.[9] Erna Solberg og Siv Jensen presenterte en regjeringsplattform samme sted den 7. oktober 2013.[10][11]

Regjeringsplattformen til Høyre og Frp bygde på et liberalistisk og konservativt verdigrunnlag med vekt på «frihet og tillit til enkeltmennesket, familien, gründeren, lokalsamfunnet og frivilligheten», på «rettsstatens og demokratiets prinsipper, og den kristne og humanistiske kulturarv» og på behovet for å «skape større rom for private, lokale og frivillige initiativ».[11] Videre at «alle mennesker har universelle rettigheter uavhengig av hvor i verden de bor, slik som ytringsfrihet, trosfrihet og beskyttelse av privat eiendomsrett. Regjeringen vil arbeide for å spre kunnskap om menneskerettigheter og bekjempe vold og undertrykking, for eksempel kjønnslemlestelse, tvangsekteskap, menneskehandel og seksuelt misbruk av barn.»[11] Deretter ble det utredet satsingsområder som konkurransekraft for næringslivet, «en enklere hverdag for folk flest» med redusert byråkrati, mindre politisk styring og større vekt på frivillighet, satsing på skole, veibygging, politi, et velferdsløft for eldre og syke, et sterkere sosialt sikkerhetsnett og et levende lokaldemokrati.[11]

TiltredelsenRediger

Jens Stoltenbergs andre regjering søkte avskjed 14. oktober 2013 og fungerte som forretningsministerium frem til Solbergs regjering tok over.[12][13] Erna Solbergs regjering tiltrådte den 16. oktober 2013 klokka 12, som en mindretallsregjering med 11 statsråder fra Høyre og 7 fra Fremskrittspartiet.[14]

Erna Solberg ble landets andre kvinnelige statsminister, etter Gro Harlem Brundtland (Ap) som innehadde embedet tre ganger fra 1981 til 1996. Hun ble også den første statsministeren fra Bergen, siden Johan L. Mowinckels (V) avgang i 1935.[14]

Fremskrittspartiet kom i regjering for første gang i partiets 40 år lange historie.[14]

17 statsråder var medlem i Den norske kirke, mens samferdselsministeren ikke tilhørte noe trossamfunn.[15] Den ble således den mest kompakt folkekirkelige regjering siden 1960-tallet.[15]

Stortingsvalget 2017Rediger

Utdypende artikkel: Stortingsvalget 2017

Stortingsvalget 2017 ble avholdt 11. september 2017.[16] Det ga de fire partiene et fornyet parlamentarisk flertall på 88 mandater, mot den rødgrønne blokkens 81 mandater (Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt).

Høyre gikk tilbake med 3 mandater og fikk 45 mandater, mens Fremskrittspartet fikk 27 mandater (tilbake to). Venstre og Kristelig Folkeparti fikk begge 8 mandater, og gikk tilbake med henholdsvis 2 mandater og 1 mandat. Regjeringen kunne nå ikke velge mellom Kristelig Folkeparti eller Venstre som støtteparti – noe de teoretisk kunne gjøre etter stortingsvalget i 2013, men var avhengig av alle fire partier.

Utvidelse med Venstre og «Jeløyaerklæringen»Rediger

Den 9. desember 2017 besluttet Venstres landsstyre å gå i forhandlinger med regjeringen, med sikte på regjeringsmakt.[17] Venstre startet forhandlinger om regjeringssamarbeid den 2. januar 2018 på Jeløya i Moss kommune i Østfold.[18] Den 14. januar 2018 ble de tre partiene enige om en ny regjeringsplattform,[19] som også gikk under navnet «Jeløyaerklæringen». Den 17. januar 2018 ble regjeringen utvidet med Venstre.

I Innledningen til regjeringsplattformen, heter det: «Målet for en regjering utgått av Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre er at folk skal få leve frie og selvstendige liv. Regjeringen har en sterk tro på at mennesker som blir gitt tillit også tar ansvar. Regjeringen vil slippe fri og støtte opp om skaperkraften i det enkelte menneske og i fellesskapene som dannes på arbeidsplassen, i familier og i frivillige organisasjoner. Et godt samfunn bygges nedenfra. Regjeringen vil spre makt og gi enkeltmennesker, familier og lokalsamfunn mulighet til å styre sin egen hverdag, og til å forme sin egen fremtid. Muligheter for alle og friheten til å leve egne liv sikres bare gjennom et rettferdig og bærekraftig velferdssamfunn hvor evner og innsats teller mer enn bakgrunn og opprinnelse. Et fritt samfunn oppstår ikke av seg selv. Vi er avhengige av fungerende fellesskap, felles verdier og institusjoner som rettssikkerhet, personvern, ytringsfrihet, tillit, frie medier, markedsøkonomi, eiendomsrett og frivillighet. Regjeringen vil stå opp for disse verdiene og institusjonene som bærer samfunnet vårt.»

Utvidelse med Kristelig Folkeparti og ny regjeringsplattformRediger

Den 22. september 2018 foretok landsmøtet i Kristelig Folkepartis Ungdom (KrFU) et vedtak om at Kristelig Folkeparti burde søke regjeringssamarbeid sammen med Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, og gå inn i Erna Solbergs regjering.[20][21] Vedtaket ble støttet av KrFU-leder Martine Tønnessen.[22] Under et ekstraordinært landsmøte på Gardermoen den 2. november 2018 vedtok Kristelig Folkeparti med 98 mot 90 stemmer (2 blanke stemmer) å starte forhandlinger med Solbergregjeringen med sikte på et regjeringssamarbeid.[23] Den 20. november 2018 ble partiet enige med regjeringspartiene om Statsbudsjettet for 2019.[24]

Den 22. november 2018 ble det klart at partiet ikke støttet et mistillitsforslag mot regjeringen i objektsikringssaken.[25] Den 5. desember 2018 fattet Stortinget et daddelvedtak mot regjeringen i objektsikringssaken. Et mistillitsforslag mot regjeringen ble støttet av Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, men fikk ikke flertall. Det ble nedstemt av regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti, Miljøpartiet De Grønne og en representant fra Arbeiderpartiet.[26]

Sonderingene med regjeringspartiene startet 22. november 2018.[27] Den 18. desember 2018 vedtok partiene å starte forhandlinger.[28] Forhandlingene startet 2. januar 2019 på Granavolden Gjæstgiveri på Hadeland i Gran kommune i Oppland.[29] Den 17. januar 2019 la de fire partiene frem en regjeringsplattform,[30] som samme dag ble godkjent av landsstyrene i alle fire partier.

Den nye firepartiregjeringen ble utnevnt 22. januar 2019. Dette ble den første borgerlige flertallsregjeringen siden 1985.

Sammensetning fordelt på partierRediger

Ved opprettelsen bestod regjeringen av elleve statsråder fra Høyre og syv fra Fremskrittspartiet. Den 16. desember 2015 ble sammensetningen endret, og regjeringen bestod da av elleve statsråder fra Høyre og åtte fra Fremskrittspartiet. Dette skyldtes igjen utnevnelsen av en egen EØS- og EU-minister, et embete som eksisterte frem til 17. januar 2018.

Både den 20. desember 2016 og den 20. oktober 2017 ble tre statsråder byttet ut, uten at fordelingen mellom partiene ble endret.

Den 17. januar 2018 ble regjeringen utvidet med Venstre, og den fikk 10 statsråder fra Høyre, syv fra Fremskrittspartiet og tre fra Venstre.

I 2018 var det flere utskiftninger av statsråder fra Fremskrittspartiet. Ingen av disse utskiftningene påvirket antall statsråder fordelt på de ulike partier.

Etter justisminister Sylvi Listhaugs avgang den 20. mars 2018, ble fiskeriminister Per Sandberg utpekt som fungerende justisminister. Den 4. april 2018 ble Tor Mikkel Wara utnevnt til ny justisminister.[31] Etter Per Sandbergs avgang som fiskeriminister den 13. august 2018, ble Harald Tom Nesvik utnevnt til ny fiskeriminister. Den 31. august 2018 gikk olje- og energiminister Terje Søviknes og samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen av. Ny olje- og energiminister ble Kjell-Børge Freiberg. Landbruksminister Jon Georg Dale ble ny samferdselsminister, mens Bård Hoksrud ble ny landbruksminister.

Endringer i departementsstrukturenRediger

Fra 1. januar 2014 ble det gjort en rekke endringer i departementsstrukturen. Det er ikke uvanlig med slike endringer ved et regjeringsskifte, men det normale er at omorganiseringene skjer først ved påfølgende årsskifte, noe som i hovedsak skyldes at en vil unngå omfattende budsjettflyttinger. Imidlertid kan en regjering beslutte at statsrådenes politiske ansvar allerede fra starten skal følge den planlagte nyordningen, noe som også skjedde ved dette skiftet.[32]

Fra regjeringsskiftet og ut 2013 var derfor det politiske ansvaret omfordelt på denne måten:

  • Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet hadde ingen egen statsråd. Fagfeltene var fordelt slik:
  • Kommunal- og regionalministeren bestyrte Arbeidsgiverpolitisk avdeling, Avdeling for bygg, sikkerhet og tjenester, Statsforvaltningsavdelingen, Avdeling for IKT og fornying (med unntak av oppgaver knyttet til koordinering av bredbåndspolitikken), Same- og minoritetspolitisk avdeling, Administrasjonsavdelingen og Kommunikasjonsenheten.
  • Bredbåndpolitikken ble ivaretatt av samferdselsministeren.
  • Kirkesakene ble styrt av kulturministeren.
  • Nærings- og handelsdepartementet fikk ansvaret for Konkurransepolitisk avdeling.
  • Kommunal- og regionalministeren fikk også ansvaret for Planavdelingen i Miljøverndepartementet.
  • Fiskeri- og kystministeren hadde bare ansvaret for Fiskeri- og havbruksavdelingen, Sjømatavdelingen og Kommunikasjonsenheten i «sitt» departement. Kyst- og miljøavdelingen ble ivaretatt av samferdselsministeren, mens Avdeling for forskning, styring og administrasjon ble styrt av nærings- og handelsministeren.
  • Selskapslovgivningen ble overført fra Justis- og beredskapsdepartementet til Nærings- og handelsdepartementet.
  • Vidar Helgesen, med posisjon som statsråd ved Statsministerens kontor med ansvar for samordning av EØS-saker og forholdet til EU, fikk også ansvaret for tilsvarende arbeidsoppgaver i Utenriksdepartementet.
  • Miljøvernministeren mistet altså ansvaret for departementets planavdeling, men overtok ansvaret for klima- og skogsatsingen i Utenriksdepartementet (og Norad). Hun skulle også forvalte statens kjøp av klimakvoter (tidligere i Finansdepartementet).

Fra 1. januar 2014 ble de foreløpige endringene permanente, og det ble gjort følgende forandringer i departementsstrukturen:[33]

I regjeringserklæringen fikk Thorhild Widvey tittelen kultur- og kirkeminister. Kulturministerens tittel ble likevel ikke endret, ettersom det kunne tolkes som prioritering av trossamfunn.[34]

Elisabeth Aspaker var Norges representant i Nordisk ministerråd, med ansvar for samordningen av nordiske samarbeidsspørsmål.[trenger referanse]

Politiske saker og utviklingRediger

Statsbudsjettet 2014Rediger

Finansminister Siv Jensen la frem en tilleggsproposisjon med regjeringens forslag til statsbudsjett for 2014 den 8. november 2013.[35] Forslaget innebar skattelettelser på 8 milliarder kroner påløpt og 4,8 milliarder kroner bokført i 2014.[35] Deriblant ble formuesskatten foreslått redusert fra 1,1 til 1,0 prosentpoeng, mens arveavgiften ble foreslått fjernet.[35]

 
Finansminister Siv Jensen la frem en tilleggsproposisjon til statsbudsjettet for 2014 den 8. november 2013.

Den 15. november 2013 ble et modifisert budsjettforslag, forhandlet frem med Kristelig Folkeparti og Venstre, lagt frem for Stortinget.[36][37] Endringene innebar at det ble flyttet på 2,2 milliarder kroner.[37] Staten skulle ikke bruke mer penger – men på en annen måte, enn regjeringen la opp til. Viktige endringer var økt kontantstøtte, økt elektrisitetsavgift som ga dyrere strøm, og større satsing på vedlikehold av jernbanen.[37] Statsbudsjettet ble sanksjonert i statsråd 13. desember 2013.[38]

Revidert nasjonalbudsjett 2014Rediger

Den 14. mai 2014 la finansminister Siv Jensen frem revidert nasjonalbudsjett for 2014.[39] Budsjettet innebærer at bruken av oljeinntekter øker med knapt 20 milliarder 2014-kroner fra 2013.[39] For 2014 og 2015 regnes det med en vekst i verdiskapingen i fastlandsøkonomien på rundt 2 prosent,[39] sysselsettingen ventes å fortsette å vokse moderat,[39] mens det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet anslås å svare til 2,8 prosent av kapitalen i Statens pensjonsfond utland, mot et anslag på 2,9 prosent høsten 2013.[39]

Fra 1. juli 2014 foreslås det innført fleksibel tax-free, fjerning av båtmotoravgiften, redusert sats for treforedlingsindustrien og en overgangsregel for friinntektssatsen i petroleumsbeskatningen.[39]

Kommunereform og regionreformRediger

 
Kommunal- og moderniseringminister Jan Tore Sanner fikk ansvaret for kommunereformen

I tilleggsproposisjonen for statsbudsjettet 2014 varslet regjeringen en kommunereform.[40] Kommunereformen ble enstemmig vedtatt av Stortinget den 9. juni 2015.[41] Den 1. januar 2017 ble antall kommuner i Norge redusert fra 428 til 426 og 1. januar 2018 til 422. Andre kommunesammenslåinger trer i kraft 1. januar 2020, og det endelige antallet kommuner vil være 356.[42][43]

Kommunen er det laveste administrative og folkevalgte nivået i Norges politiske system. Kommunene har ansvar for en rekke basisoppgaver som grunnskole, barnehager, primærhelsetjeneste, arealplanlegging og tekniske tjenester. En effekt av reformen blir trolig at kommunene overtar oppgaver som i dag utføres av stat og fylke.

Den 8. juni 2017 behandlet og vedtok også Stortinget en regionreform.[44] Reformen innebærer at 19 fylker blir erstattet av 11 regioner. Det nye fylket Trøndelag ble opprettet 1. januar 2018. De øvrige regionene blir etablert 1. januar 2020.

Forenkling av offentlig forvaltningRediger

Den 18. desember 2013 varslet regjeringen forenkling og effektivisering av offentlig forvaltning. Regelverk og prosedyrer skal forenkles og fjernes, og byråkratiet reduseres. En årsrapport om identifisering av tidstyver og forslag til endringer, skal legges frem innen 1. september 2014.[45][46] Den 17. januar 2014 varslet kommunal- og moderniseringsministeren enklere regler for plan- og byggesaker, for å senke byggekostnadene.[47] Den 10. juni 2014 varslet regjeringen fjerning av regler som tvinger utbyggere i å søke på nytt dersom oppstarten forsinkes.[48] Videre ble det 18. februar 2014 foreslått å kutte i klageretten til kommuner.[49] Den 8. mai ble det varslet forenkling av reglene for enklere bygg ved at man kan bygge garasje eller uthus på inntil 50 kvadratmeter på egen tomt - uten å spørre naboen eller søke kommunen;[50] den 11. juni ble det klart at Krf støttet regjeringens forslag.[51]

Et forslag om lovendringer vil legges frem for Stortinget i 2014.

Differensiert arbeidsgiveravgiftRediger

Den 13. mars 2014 varslet regjeringen en utvidelse av ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift til å gjelde 31 nye kommuner i 10 ulike fylker. Årsaken er at disse kommunene har hatt en svak utvikling i folketall, sysselsetting eller økonomisk vekst.[52][53] Den 3. juni 2014 godkjente EFTAs overvåkningsorgan en utvidelse av ordningen frem til år 2020,[54] og 6. juni kunngjorde Finansdepartementet nye regler fra 1. juli 2014.[54]

Reservasjonsretten mot abortRediger

 
Fra kvinnedagen 2014 i Oslo.

Under regjeringsforhandlingene fikk KrF gjennomslag for at fastleger skal få mulighet til å reservere seg mot å henvise pasienter til abort.[55] Det var delte meninger om hvorvidt det har eksistert en reservasjonsmulighet tidligere, før Helse- og omsorgsdepartementet under Stoltenberg II den 31. oktober 2011 eksplisitt fastslo at en reservasjonsrett ikke finnes.[56] Et forslag fra SV om å ikke innføre reservasjonsrett, ble nedstemt i Stortinget 27. februar 2014 med 61 mot 48 stemmer.[57]

Motstanden mot reservasjonsretten ga rekordhøy oppslutning under kvinnedagen i 2014.[58] Den 7. mai trakk regjeringen forslaget tilbake. Etter å ha signert en ny avtale med KrF, forklarte helseminister Bent Høie at fastleger ikke lenger skal henvise kvinner til abort i det hele tatt. Kvinner skal kunne begjære abort selv, uten henvisning fra lege, slik at fastlegens delaktighet forsvinner.[59]

Endringer av arbeidsmiljølovenRediger

Den 10. juni 2014 varslet regjeringen endringer i arbeidsmiljøloven.[60] Forslaget gikk ut på å innføre en generell adgang til midlertidig ansettelse i inntil 9 eller 12 måneder. Videre å fjerne eller redusere kollektiv søksmålrett, åpning for mer overtid gjennom individuelle ordninger, utvidelse av arbeidstilsynets adgang til dispensasjon for alternative arbeidstidsordninger, åpning for mer søndagsjobbing og heving av aldersgrensen for jobbing fra 70 til 72 år eller mer.[60][61][62]

LO varslet demonstrasjoner mot forslaget foran Stortinget 19. juni,[63] og den rødgrønne blokken varslet reversering av lovendringene ved et regjeringsskifte.[64]

En høringsrunde startet 10. juli med frist til 25. september og deretter 9. oktober 2014.[65][66]

HelsereformRediger

Den 15. juni 2014 la regjeringen frem et forslag til en helsereform.[67] Forslaget innebærer fritt behandlingsvalg, i første rekke innenfor psykiatri og rusbehandling, en offensiv strategi fra de regionale helseforetakene for økt bruk av private gjennom anbud og fjerning av systemet som hindrer offentlige sykehus i å behandle flere pasienter, selv om de både har kapasitet og økonomi til det.[67][68] Deler av reformen trer i kraft allerede i 2015.[67]

Trontalen til det 159. stortingRediger

 
I trontalen 2014 varslet regjeringen reduksjon i Norges avhengighet av olje som inntektskilde. Bildet er fra Statfjord-feltet.

Den 2. oktober 2014 ble det 159. ordentlige storting åpnet av Kong Harald.[69] I trontalen varslet regjeringen Solberg slutten på oljealderen: «Vi blir stadig flere. Og vi blir stadig flere eldre. Oljeaktiviteten vil ikke lenger være motoren for vår økonomiske vekst. Og vi må tilpasse oss det jordkloden tåler av karbonutslipp. For vårt samfunn vil hver og en av disse endringene kreve mye av oss. Til sammen vil de prege Norge fra i dag og i tiårene som kommer.»[69][70] Regjeringens svar på denne utfordringen er blant annet å satse på kunnskapspolitikk, et samfunn med små forskjeller og frihet for den enkelte.[69][70] Det skal legges frem en langtidsplan for forskning og høyere utdanning, en stortingsmelding om høyere utdanning, tiltak for å få flere til å fullføre fagopplæring og tiltak for å gjøre læreryrket mer attraktivt.[69][70]

Regjeringen vil videre fremme forslag om en forsøksordning med statlig finansiering av eldreomsorgen, i tråd med Fremskrittspartiets politikk. I tråd med regjeringsplattformen ble det varslet «mer mangfold og valgfrihet» og «mer effektiv bruk av ressursene». I praksis betyr dette fritt behandlingsvalg i helsesektoren og en nasjonal helse- og sykehusplan.[69][70] Videre ble det varslet skattelettelser.[69][70] Norges klimaforpliktelser for FN skal legges fram i første kvartal 2015, og regjeringen vil være en pådriver for en global klimaavtale.[69][70]

Dissens i regjeringen om FNs migrasjonsplattformRediger

Regjeringen besluttet høsten 2018 at Norge skulle slutte seg til FNs migrasjonsplattform, Global Compact for Migration.[71] Norges tilslutning skjer etter at Høyre og Venstre stemte for, og Frp stemte mot i regjeringen. Dette var første gang Frp tok dissens på en beslutning i regjeringen.[72]

SammensetningRediger

StatsråderRediger

I statsråd 16. oktober 2013 ble statsrådene i Solbergs regjering utnevnt.[73] Fordeling av ansvarsområder ble gjort i statsråd samme dag klokka 12.[74] I tabellen nedenfor er statsrådene ført opp med departementsnavn slik disse ble etter endringene 1. januar 2014.

Navn Parti Rang[75] Fra Til Merknad
Statsminister   Erna Solberg
(1961–)
H 1 16. oktober 2013
Utenriksminister   Børge Brende
(1965–)
H 9 16. oktober 2013 20. oktober 2017 Avskjed i nåde
  Ine Marie Eriksen Søreide
(1976–)
H 8 20. oktober 2017
Statsråd i Navn Parti Rang Fra Til Merknad
Statsministerens kontor   Vidar Helgesen
(1968–)
H 16. oktober 2013 16. desember 2015 Ble klima- og miljøminister
Utenriksdepartementet
(EØS- og EU-minister, og nordisk samarbeidsminister)
  Elisabeth Aspaker
(1962–)
H 19 16. desember 2015 20. desember 2016 Avskjed i nåde
  Frank Bakke-Jensen
(1965–)
H 19 20. desember 2016 20. oktober 2017 Ble forsvarsminister
  Marit Berger Røsland
(1978–)
H 19 20. oktober 2017 17. januar 2018 Avskjed i nåde
Utenriksdepartementet
(Utviklingsminister)
  Nikolai Astrup
(1978–)
H 19 17. januar 2018 22. januar 2019 Ble digitaliseringsminister
  Dag Inge Ulstein
(1980–)
KrF 22. januar 2019
Finansdepartementet   Siv Jensen
(1969–)
Frp 2 16. oktober 2013
Arbeids- og sosialdepartementet  
Robert Eriksson
(1974–)

Frp

13

16. oktober 2013

16. desember 2015

Avskjed i nåde
  Anniken Hauglie
(1972–)
H 12 16. desember 2015
Barne-, likestillings- og
inkluderingsdepartementet

(barne- og familieminister fra 22. januar 2019)
  Solveig Horne
(1969–)

Frp

7

16. oktober 2013

17. januar 2018

Avskjed i nåde
  Linda Hofstad Helleland
(1979–)
H 13 17. januar 2018 22. januar 2019 Avskjed i nåde
  Kjell Ingolf Ropstad
(1985–)
KrF 22. januar 2019
Forsvarsdepartementet   Ine Marie Eriksen Søreide
(1976–)
H 16 16. oktober 2013 20. oktober 2017 Ble utenriksminister
  Frank Bakke-Jensen
(1965–)
H 15 20. oktober 2017
Helse- og omsorgsdepartementet
(helseminister)
  Bent Høie
(1971–)
H 7 16. oktober 2013
Helse- og omsorgsdepartementet
(eldre- og folkehelseminister)
  Åse Michaelsen
(1960–)
Frp 17 17. januar 2018 3. mai 2019 Avskjed i nåde
  Sylvi Listhaug
(1977–)
Frp 17 3. mai 2019
Justis- og beredskapsdepartementet
(egen minister for innvandringssaker fra 16. desember 2015 til 17. januar 2018.[76]
Egen minister for beredskapssaker fra 22. januar 2019)
  Anders Anundsen
(1975–)
Frp 18 16. oktober 2013 20. desember 2016 Avskjed i nåde
  Per-Willy Amundsen
(1971–)
Frp 18 20. desember 2016 17. januar 2018 Avskjed i nåde
  Sylvi Listhaug
(1977–)
Frp 9 17. januar 2018 20. mars 2018 Avskjed i nåde[a]
Tor Mikkel Wara
(1964–)
Frp 9 4. april 2018[77][78][79][80] 29. mars 2019[81] Avskjed i nåde[b]
  Jøran Kallmyr
(1978–)
Frp 9 29. mars 2019
Innvandrings- og integreringsminister
(ansvar for innvandringsområdet i Justis- og beredskapsdepartementet og ansvar for integreringsområdet i Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet)
  Sylvi Listhaug
(1977–)
Frp 10 16. desember 2015 17. januar 2018 Ble justis-, beredskaps- og innvandringsminister
Justis- og beredskapsdepartementet
(samfunnssikkerhetsminister)
Ingvil Smines Tybring-Gjedde
(1965–)
Frp 22. januar 2019
Kommunal- og
moderniseringsdepartementet
  Jan Tore Sanner
(1965–)
H 3 16. oktober 2013 17. januar 2018 Ble kunnskapsminister
  Monica Mæland
(1968–)
H 6 17. januar 2018
Kulturdepartementet
(Kultur- og likestillingsminister fra 19. januar 2019)
 
Thorhild Widvey
(1956–)

H

14

16. oktober 2013

16. desember 2015

Avskjed i nåde
  Linda Hofstad Helleland
(1979–)
H 14 16. desember 2015 17. januar 2018 Ble barne- og likestillingsminister
  Trine Skei Grande
(1969–)
V 3 17. januar 2018
Kunnskapsdepartementet
(Kunnskapsminister; kunnskaps- og integreringsminister fra 17. januar 2018)
 
Torbjørn Røe Isaksen
(1978–)


H


11

16. oktober 2013

30. august 2017

Foreldrepermisjon
27. november 2017[82] 17. januar 2018 Ble nærings- og fiskeriminister
  Jan Tore Sanner
(1965–)
H 4 17. januar 2018
Kunnskapsdepartementet
(Forsknings- og høyere utdanningsminister)
  Iselin Nybø
(1981–)
V 20 17. januar 2018
Landbruks- og matdepartementet   Sylvi Listhaug
(1977–)
Frp 15 16. oktober 2013 16. desember 2015 Ble minister i Justis- og beredskapsdepartementet
  Jon Georg Dale
(1984–)
Frp 14 16. desember 2015 31. august 2018 Ble samferdselsminister
  Bård Hoksrud
(1973–)
Frp 31. august 2018[83] 22. januar 2019 Avskjed i nåde
  Olaug Bollestad
(1961–)
KrF 22. januar 2019
Klima- og miljødepartementet   Tine Sundtoft
(1967–)

H

6

16. oktober 2013

16. desember 2015

Avskjed i nåde
  Vidar Helgesen
(1968–)
H 6 16. desember 2015 17. januar 2018 Avskjed i nåde
  Ola Elvestuen
(1967–)
V 18 17. januar 2018
Nærings- og fiskeridepartementet
(næringsminister)
  Monica Mæland
(1968–)
H 5 16. oktober 2013 17. januar 2018 Ble kommunal- og moderniseringsminister
  Torbjørn Røe Isaksen
(1978–)
H 10 17. januar 2018
Nærings- og fiskeridepartementet
(fiskeriministrer)
 
Elisabeth Aspaker
(1962–)

H

12

16. oktober 2013

16. desember 2015

Ble minister i Utenriksdepartementet
  Per Sandberg
(1960–)
Frp 11 16. desember 2015 13. august 2018[84] Avskjed i nåde
  Harald Tom Nesvik
(1966–)
Frp 11 13. august 2018[84][85]
Olje- og energidepartementet   Tord Lien
(1975–)
Frp 17 16. oktober 2013 20. desember 2016 Avskjed i nåde
  Terje Søviknes
(1969–)
Frp 16 20. desember 2016 31. august 2018 Avskjed i nåde
Kjell-Børge Freiberg
(1971–)
Frp 31. august 2018
Samferdselsdepartementet   Ketil Solvik-Olsen
(1972–)
Frp 5 16. oktober 2013 31. august 2018 Avskjed i nåde
  Jon Georg Dale
(1984–)
Frp 31. august 2018
Kommunal- og moderniseringsdepartementet
(digitaliseringsminister)
  Nikolai Astrup
(1978–)
H 22. januar 2019

NoterRediger

Type numrering
  1. ^ Etter Sylvi Listhaugs avgang som Justis- og beredskapsminister den 20. mars 2018, ble Per Sandberg utnevnt som fungerende Justis- og beredskapsminister frem til 4. april 2018.
  2. ^ Tor Mikkel Wara hadde permisjon som Justis- og beredskapsminister fra 15. mars 2019 frem til sin avskjed 29. mars 2019. Jon Georg Dale var utnevnt som fungerende Justis- og beredskapsminister fra 15. mars til 29. mars 2019.[81]

ReferanserRediger

  1. ^ Frank Ertesvåg, Sigrid Helene Svendsen, Synnøve Åsebø, Ingeborg Huse Amundsen, Nilas Johnsen og Lars Joakim Skarvøy (7. oktober 2013). «Vil ikke hete Solberg-regjeringen». VG Nett. Besøkt 15. november 2013. 
  2. ^ Lars Glomnes, Marie Melgård og Karen Tjernshaugen (30. september 2013). «Høyre og Frp går i forhandlinger». Aftenposten. 
  3. ^ [1]
  4. ^ Regjeringen: Ny utvidelse av regjeringen – ikke ny regjering, 18. januar 2019
  5. ^ [2]
  6. ^ NTB: Sonderingene om ny regjering er i gang, Sunnmørsposten, 16. september 2013
  7. ^ a b Bjørn S. Kristiansen, Anne Marte Blindheim og Cornelia Kristiansen: - Nå starter Høyre og Frp reelle forhandlinger, Dagbladet, 30. september 2013
  8. ^ a b c d e f g h i j k Martin Aasen Wright: Her er avtalen mellom de borgerlige partiene, Aftenposten, 30. september 2013
  9. ^ Anne Marte Blindheim, Geir Barstein: - Det blir tøffe tak. Høyre og Frp har startet regjeringsforhandlingene, Dagbladet, 1. oktober 2013
  10. ^ Mats Bleikelia, Fredrik Hager-Thoresen: De viktigste kursendringene med Solberg-regjeringen, Aftenposten, 7. oktober 2013
  11. ^ a b c d Politisk plattform for Høyre og Frp Arkivert 15. oktober 2013 hos Wayback Machine.
  12. ^ Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn NTB_141013
  13. ^ Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn NTB_100913
  14. ^ a b c Øyvind Gustavsen, Bjørn-Martin Nordby, Fredrik Svendsen, Tim Peters, Maria Mikkelsen, Ingrid Hvidsten, Helge Mikalsen: Her har Solberg-regjeringen vært hos Kongen for første gang, VG, 1. oktober 2013
  15. ^ a b Brita Skogly Kraglund og Jan Arild Holbek: (død lenke) Full oppslutning om folkekirken i regjeringen. Den nye regjeringen har ingen medlemmer som tilhører andre tros- eller livssynssamfunn enn Den norske kirke, Vårt Land, 30. oktober 2013
  16. ^ Valgdagen blir 11. september 2017
  17. ^ Arnhild Aass Kristiansen og Karen Setten: Venstre går i regjeringsforhandlinger med Høyre og Frp, Dagbladet, 9. desember 2017
  18. ^ Hallvard Norum: Disse sakene kan gi tøffe regjeringsforhandlinger, NRK, 2. januar 2018
  19. ^ [3]
  20. ^ Torunn Grymer, Kristine Hirsti, Maria Knoph Vigsnæs: KrFU-landsmøtet mener KrF bør gå inn i regjering med Høyre, Venstre og Frp, nrk.no, 22. september 2018
  21. ^ Cato Husabø Fossen, Lisbeth Skei: Kraftige reaksjoner på Solberg-besøk rett før skjebnevalg: – Ren lobbyvirksomhet, nrk.no, 21. september 2018
  22. ^ Katrin Hellesnes, Sverre Holm-Nilsen, Bjørn Myklebust, Espen Alnes: KrFU-lederen vil ha KrF inn i regjering, nrk.no, 21. september 2018
  23. ^ KrF vil inn i regjering – nå velger de side, nrk.no, 2. november 2018
  24. ^ Frps stortingsgruppe ikke fornøyd med budsjettskisse: – Folk er sure. På ganske mye, egentlig, nrk.no, 20. november 2018
  25. ^ David Vojislav Krekling, Cato Husabø Fossen, Hedvig Bjørgum: KrF redder regjeringen: Dropper mistillit mot Erna i objektsikring-saken, nrk.no, 22. november 2018
  26. ^ Stortinget vedtok kritikk av regjeringen. nrk.no, 5. desember 2018
  27. ^ Pedja Kalajdzic, Ingrid Kjelland-Mørdre: Regjeringen og KrF har startet sonderinger. nrk.no, 22. november 2018
  28. ^ Camilla Wernersen og Knut Magnus Berge: Ropstad: – KrF går ikke inn i regjering for enhver pris, nrk.no, 18. desember 2018
  29. ^ Oda Ruggesæter Ertesvåg, Siv Sandvik: Ropstad: – Vi går ikke i regjering for enhver pris, nrk.no, 2. januar 2019
  30. ^ Siv Sandvik: Her står slagene om hjertesakene, nrk.no, 17. januar 2019
  31. ^ Statsministeren varslar utnemning av ny justisminister, regjeringen.no, pressemelding Nr: 34/18, 4. april 2018
  32. ^ Ansvarsfordelingen i Erna Solbergs regjering
  33. ^ «Endringer i departementsstrukturen», pressemelding fra Statsministerens kontor 16. oktober 2013; besøkt 17. oktober 2013.
  34. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 9. november 2013. Besøkt 5. februar 2014. 
  35. ^ a b c Statsbudsjettet 2014. Tilleggsproposisjonen for statsbudsjettet 2014, Finansdepartementet, regjeringen.no, 8. november 2013
  36. ^ NRK: Krf og Venstre flyttet 2,2 milliarder, NRK tekst-TV, 15. november 2013
  37. ^ a b c Siv Sandvik, Lars Nehru Sand: Slik har KrF og Venstre endret budsjettet, NRK, 15. november 2013
  38. ^ Statsbudsjettet 2014: Vedtatte endringer på skatte- og avgiftsområdet, NARF, 13. desember 2013
  39. ^ a b c d e f NTB, Line Kaspersen, Einar Takla og Marit Tronier Halvorsen: Alt om revidert nasjonalbudsjett, Dagens Næringsliv, 14. mai 2014
  40. ^ Prop. 1 S Tillegg 1. Endring av Prop. 1 S (2013–2014) Statsbudsjettet 2014, sidene 11, 28, 63, 70
  41. ^ Voteringsresultater, Stortinget 9. juni 2015
  42. ^ «Voteringsoversikt». Stortinget. 17. oktober 2017. Besøkt 2. januar 2018. 
  43. ^ NRK. «Svært jevnt om kommunesammenslåing». NRK (norsk). Besøkt 8. juni 2017. 
  44. ^ Stortinget: Ny inndeling av regionalt folkevalgt nivå - Voteringsoversikt 8. juni 2017 sak nr. 2
  45. ^ Kommunal- og Regionaldepartementet: Fellesføring i tildelingsbrevene for 2014 P-6/2013, 18. desember 2013
  46. ^ Kommunal- og Regionaldepartementet: Skal lete etter og fjerne tidstyver i hele staten, 23. desember 2013
  47. ^ Pressemelding: Varsler enklere plan- og byggeregler, 17. januar 2014, regjeringen.no
  48. ^ Bjarne Johnsen og Terje Bringedal: Regjeringen letter på byggefrister. Nye regler skal få fart på boligbyggingen, VG, 10. juni 2014
  49. ^ Bjarne Johnsen og Roger Neumann: Sanner kutter i klageretten, VG, 18. februar 2014
  50. ^ Alf Bjarne Johnsen og Eivind Griffith Brænde: Så stor garasje kan du snart bygge - uten å søke, VG, 8. mai 2014
  51. ^ Alf Bjarne Johnsen: «Sanner-bua» trenger ikke nabovarsel. Regjeringen får flertall med KrF, VG, 11. juni 2014
  52. ^ Finansdepartementet:Regjeringen foreslår at flere kommuner får differensiert arbeidsgiveravgift, Pressemelding 13. mars 2014, Nr.: 08/2014
  53. ^ NTB: Regjeringen vil gi flere nedsatt arbeidsgiveravgift, VG, 13. mars 2014
  54. ^ a b Finansdepartementet: Differensiert arbeidsgiveravgift: Nye kommuner inn og full kompensasjon, Pressemelding, 6. juni 2014, Nr.: 28/2014
  55. ^ Leder: Troverdighet står på spill, Dagen, 3. februar 2014
  56. ^ Avsnitt 20.3 Reservasjonsrett i arbeidsforhold, i NOU 2013:1, Stålsett-utvalget, Det livssynsåpne samfunn
  57. ^ Silje Rognsvåg: SVs reservasjonsforslag nedstemt, Dagen, 27. februar 2014
  58. ^ ABC Nyheter - Oslo massemønstret til forsvar for kvinnerettigheter (8.3.2014) Arkivert 8. mars 2014 hos Wayback Machine.
  59. ^ Kjetil Magne Sørenes: Her er Høies nye reservasjonsforslag, Dagbladet, 7. mai 2014
  60. ^ a b Bjørn Haugan og Lars Joakim Skarvøy: LO-Gerd: - Dette er en krigserklæring. Regjeringen vil øke muligheten for flere midlertidige ansettelser, VG, 10. juni 2014
  61. ^ Bjørn Haugan: Unio-Folkestad advarer mot nytt, «dramatisk» forslag: - Vil fjerne tryggheten for norske arbeidstakere, VG, 11. juni 2014
  62. ^ Bjørn Haugan: Her er ditt nye arbeidsliv - med Frp. - Vi skal stramme inn bruken av midlertidig ansatte i det offentlig, VG, 11. juni 2014
  63. ^ Bjørn Haugan: «I fagbevegelsen har vi gått fra å ha lua i hånda til å ha den på hue. Det er der den skal være og det skal vi kjempe for». Demonstrasjon mot Eriksson utenfor Stortinget 19. juni, VG, 12. juni 2014
  64. ^ NTB: De rødgrønne vil reversere frislipp av midlertidige ansettelser, VG, 13. juni 2014
  65. ^ Høring om endringer i arbeidsmiljøloven juni 2014, Arbeids- og sosialdepartementet
  66. ^ Delvis utsatt høringsfrist for forslag til endringer i arbeidsmiljøloven, Arbeids- og sosialdepartementet, 10. juli 2014
  67. ^ a b c Nilas Johnsen, Synnøve Åsebø og Kyrre Lien: Slik skal de kutte helsekøene. Regjeringen legger frem reform om fritt behandlingsvalg, VG, 15. juni 2014
  68. ^ Nilas Johnsen: SV om helsereformen: - En bløff, VG, 15. juni 2014
  69. ^ a b c d e f g Hans Majestet Kongens tale til det 159. Storting ved dets åpning, Statsministerens kontor, 2. oktober 2014
  70. ^ a b c d e f Jørgen Berge, Heidi Schei Lilleås, NTB: Regjeringen varsler slutten på oljealderen, Nettavisen, 2. oktober 2014
  71. ^ «Norge slutter seg til FNs migrasjonsplattform». Regjeringen.no (norsk). Statsministerens kontor. 13. november 2018. Besøkt 18. november 2018. 
  72. ^ «Frp tar dissens på FNs migrasjonsavtale». ABC nyheter (norsk). 13. november 2018. Besøkt 18. november 2018. 
  73. ^ Pressemelding fra Statsministerens kontor: Erna Solbergs regjering utnevnt, pressemelding nr. 120/2013, 16. oktober 2013; besøkt 15. november 2013.
  74. ^ Statsministerens kontor: Offisielt fra statsråd 16. oktober 2013 kl. 12.00, pressemelding 16. oktober 2013; besøkt 15. november 2013.
  75. ^ Statsrådenes rang framkommer av statsrådslisten på regjeringens nettsted (besøkt 21. desember 2016) og gjenspeiles blant annet i plasseringen rundt bordet ved statsråd på Slottet. I henhold til Statsministerens kontor: Om statsråd (Oslo, august 2013), punkt 1.10, skal rangordningen normalt fastsettes ved kongelig resolusjon. Statsminister Solberg har imidlertid uttalt at hun er mot hele rangordningssystemet, se ««Testosterongreier» å rangere statsråder», Dagens Næringsliv 22. oktober 2013; besøkt 27. februar 2018.
  76. ^ Endringer i regjeringen, regjeringen.no, 17. januar 2018
  77. ^ Offisielt fra statsråd 4. april 2018, regjeringen.no
  78. ^ Statsministeren varslar utnemning av ny justisminister, video, regjeringen.no
  79. ^ Endringar i regjeringa, regjeringen.no, pressemelding Nr. 35/18
  80. ^ Statsministeren varslar utnemning av ny justisminister, regjeringen.no, pressemelding Nr: 34/18, 4. april 2018
  81. ^ a b Midlertidig overføring av ansvaret for justis- og innvandringssaker, regjeringen.no, 15. mars 2019
  82. ^ Statsministerens kontor: Røe Isaksen tilbake som kunnskapsminister; besøkt 24. november 2017./
  83. ^ Statsministeren varslar endringar i regjeringa, regjeringen.no, pressemelding Nr: 77/18, 30. august 2018
  84. ^ a b Offisielt fra statsråd 13. august 2018, regjeringen.no, 13. august 2018
  85. ^ Endringar i regjeringa, regjeringen.no. pressemelding nr. 70/18, 13. august 2018

Eksterne lenkerRediger

Se ogsåRediger