Olje- og energidepartementet
| Olje- og energidepartementet | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| OED | |||||
 | |||||
| Type | Departement | ||||
| Virkeområde | Norge | ||||
| Etablert | 1. januar 1997[1] | ||||
| Statsråd | Sylvi Listhaug (FrP) | ||||
| Hovedkontor | Akersgt. 59, Oslo | ||||
| Ansatte | 156 (2013)[2] | ||||
| Nettside | oed.regjeringen.no | ||||
Olje- og energidepartementet (forkortet OED) er et norsk departement som har ansvar for norsk energipolitikk. Et overordnet mål er å sikre høy verdiskaping gjennom effektiv og miljøvennlig forvaltning av energiressursene (effektiv energibruk).
Kjell-Børge Freiberg (Fremskrittspartiet) er olje- og energiminister. Statssekretærer er Rikard Gaarder Knutsen (FrP) og Liv Lønnum (FrP). Politisk rådgiver er Bjørn Siem Knudsen (FrP).
Olje- og energidepartementet ble opprettet 1. januar 1997 med utgangspunkt i den del av det tidligere Nærings- og energidepartementet som arbeidet med olje- og energispørsmål. Energisektoren hadde også sitt eget departement i perioden 1978–1992.
Ved terrorangrepet 22. juli 2011 ble også olje- og energidepartementet utsatt for store skader. En kraftig bombe gikk av i Grubbegaten Oslo og ødela bygget og flere nærliggende bygg. Åtte personer ble drept i dette bombeangrepet.
Viktige sakerRediger
Opprydning: Denne artikkelen trenger en opprydning for å oppfylle Wikipedias kvalitetskrav. Du kan hjelpe Wikipedia ved å forbedre den. |
Tildeling av konsesjoner for leting etter og produksjon av olje og gass på norsk sokkel. Petroleumsloven og konsesjonssystemet danner regelverket for petroleumsvirksomheten - Norges viktigste næring både når det gjelder inntekter til statskassen, eksport, investeringer og andel av total verdiskaping i Norge. Forvaltningen av verdiene i vannkraften og innenlandsk energipolitikk vil fortsatt ha stor oppmerksomhet nasjonalt og lokalt. Energi- og petroleumsforskning, EØS og energi, leverandørindustrien og CO2 håndtering får oppmerksomhet internasjonalt på energifeltet.
OrganisasjonRediger
Departementet er organisert i fire avdelinger samt Enhet for internasjonal koordinering og Departementsrådens stab:[3]
- Olje- og gassavdelingen
- Avdeling for klima, industri og teknologi
- Energi- og vannressursavdelingen
- Økonomi- og administrasjonsavdelingen