Covid-19

viral luftveisinfeksjon forårsaket av SARS-CoV-2

Covid-19, også skrevet COVID-19, (akronym for den engelskspråklige sykdomsbetegnelsen coronavirus disease 2019, «koronavirussykdom») er en viral luftveisinfeksjon forårsaket av sars-CoV-2, en type koronavirus i familie med sars.[3][4][5] Sykdommen ble første gang påvist under koronavirusutbruddet i Wuhan i Kina i desember 2019.[6] Den raske, verdensomspennende spredningen førte til koronaviruspandemien som de fleste vestlige land begynte å ta alvorlig i mars 2020 i form av strenge smitteverntiltak, i Norge 12. mars 2020.

Koronavirussykdom (COVID-19)
Koronavirussykdom (COVID-19)
ICD-10-kodeU07.1
2019-nCoV acute respiratory disease
DiseasesDB60833
MedlinePlus007768
MeSHC000657245
Symptomer på covid-19 (coronavirus disease 2019, «koronavirussykdom»):[1][2] feber, hoste og pustebesvær.
Registrert spredning av covid-19 inntil 23. juni 2021:

██ 10,000,000+ bekreftede tilfeller

██ 1,000,000–9,999,999 bekreftede tilfeller

██ 100,000–999,999 bekreftede tilfeller

██ 10,000–99,999 bekreftede tilfeller

██ 1,000–9,999 bekreftede tilfeller

██ 100–999 bekreftede tilfeller

██ 1–99 bekreftede tilfeller

██ Ingen bekreftede tilfeller

Geografisk opphavRediger

Viruset antas å stamme fra millionbyen Wuhan. SARS-CoV-2 ble opprinnelig identifisert i midten av desember 2019 i byen Wuhan som er hovedstad i Hubei-provinsen i den sentrale delen av Kina. Det skjedde etter at flere personer fikk lungebetennelse av ukjente årsaker. 2. januar kunne 27 innlagte (av 41) smittespores til salgsbodene ved Huanan sjømatmarked (華南 海鮮 市場), som egentlig var et marked for ye wei («eksotisk fisk og vilt»), og først og fremst solgte vilt, også levende dyr.[7] Den aller første pasienten identifisert med covid-19 hadde ingen epidemiologisk tilknytning til noen andre smittede, mens den første som døde av viruset, og kona hans, var kontinuerlig i kontakt med markedet.[7]

Det tidligst datofestede kjente tilfelle med det man senere erkjenner som symptomer, ble meldt den 1. desember 2019, og dette var i en person som verken hadde vært eksponert for markedet, eller for de noen av de øvrige 40 første innlagte.[7][8][9] En stor gruppe kinesiske forskere fra forskjellige institusjoner hadde i en studie, som er blitt publisert i The Lancet, fremlagt detaljer om de første 41 sykehuspasienter som hadde bekreftede SARS-CoV-2-infeksjoner.[9] Deres data viste at 13 av de 41 ikke hadde hatt noen direkte eller kjent indirekte kontakt med markedet. Dette er et signifikant tall, ifølge Daniel Lucey, en ekspert på smittsomme sykdommer.[7][8][9] I en senere publisering rapporterte The Lancet at av de første 99 mennesker med bekreftet COVID-19 i Wuhan Jinyintan-sykehuset mellom 1. og 20. januar 2020, hadde 49 vært eksponert for markedet. Publikasjonen uttrykte imidlertid ikke noe synspunkt om hvorvidt markedet var utgangspunkt, eller bare et viktig ledd, for epidemien.[10][11]

For å komme sannheten nærmest mulig var det mellom 1. og 12. januar 2020[12] tatt flere hundre prøver fra dyr som var på markedet. Ifølge Chinese Center for Disease Control and Prevention viste 33 av 585 prøver tatt på markedet tilknytning til coronavirus disease 2019 (COVID-19),[13][14][15] og 31 av dem fra den del av markedet der det i særdeleshet var salg av ville dyr. Dette var en annen indikasjon på at markedet spilte en rolle, men det er omstridt om denne rollen innebærer at markedet var selve startpunktet for det hele.[16][17][18]

Epidemien det er tale om kan uansett antas å ha en forbindelse til smittestoffer i et eller flere dyr som ble solgt på markedet i Wuhan. Dette og lignende markeder solgte en rekke type dyr og fisk til bruk i matlaging, og mange av disse dyrene/fiskene var både uvanlige og sjeldne.

Kinesiske forskere isolerte i desember 2019/januar 2020 et nytt koronavirus, SARS-CoV-2, som har vist seg å være minst 70 prosent lik gensekvensen i SARS-CoV.[trenger referanse]

17. mars publiserte Nature en artikkel som hevder at det er svært usannsynlig at viruset er genmanipulert, men det originale SARS-viruset har kommet seg ut av virus-laboratorier før. Det kan ikke helt utelukkes at viruset har mutert i cellekulturer under studier av SARS, men det er usannsynlig. [19]

SymptomerRediger

Computertomografi av lungene til en anorektisk 50 år gammel kvinne, under manifestasjonsfasen av COVID-19
Computertomografi av lungene under rask progresjonsfase

COVID-19 resulterer i influensalignende symptomer, inklusive stor og markert pulsåre ved halsen, feber, hoste, åndenød, muskelsmerter, hodepine og trøtthet.[20][21] Samt nytt tap av luktesans og smakssans. Det kan resultere i lungebetennelse, akutt lungesvikt (ARDS), sepsis og septisk sjokk – og muligvis død. Det finnes ikke noen spesifikk behandling, innsatsen rettes typisk mot å håndtere symptomene og understøtte kroppens funksjonsevne.

Grunnen til at SARS-CoV-2 ser ut til å være farligere enn de mer utbredte koronavirus, som kan gi forkjølelser, er at det nye viruset – på samme måte som SARS og MERS – angriper de nedre luftveier.[22]

Det er de samme symptomer som inntil videre er beskrevet ved SARS-CoV-2. For folk med et svakere immunforsvar, kan viruset ramme de nedre luftveier og gi lungebetennelse eller bronkitt.

Viruset SARS-CoV-2 er et såkalt koronavirus, som dekker over en stor familie av ulike typer virus som varierer en smule – som et helt alminnelig forkjølelsesvirus. Både SARS- og MERS-virusene er også en del av koronavirus-familien, og SARS-CoV-2 er en slags fetter til SARS. I begynnelsen av spredningen av viruset var isolasjon eller karantene er den eneste løsning, siden det da ikke var funnet noen medisin eller vaksiner som kunne viruset da.[23] Senere har det blitt utviklet og funnet flere effektive vaksiner mot COVID-19.[24]

ForebyggingRediger

Da COVID-19 skapte en pandemi i 2020 var det ikke utviklet og testet noen effektiv vaksine. Forebygging var den beste måten å stoppe spredning av SARS-CoV-2 og COVID-19. Verdens helseorganisasjon satte sosial distansering og håndvask øverst på sin liste over forebyggende tiltak. Grundig vask med vann og såpe er effektivt mot virus, men også håndsprit er et alternativ mot denne typen virus dersom vann og såpe ikke er tilgjengelig. Den som hoster, bør hoste i papirlommetørkle eller i albuekroken for å unngå dråpesmitte ut i rommet eller på hendene. Alle syke bør holde seg hjemme, og fysisk kontakt som håndhilsing, klemming og kyssing bør begrenses.[25][26]

Undersøkelser av de som har blitt smittet tyder på at personer med blodtype O litt sjeldnere blir syke enn personer med blodtype A.[27][28]

I august 2020 hevdet russiske myndigheter å ha en fungerende vaksine,[29] og at lærere og leger skal få vaksinen i oktober.[30]

2. desember 2020 hastegodkjente britiske helsemyndigheter en vaksine fra Pfizer og BioNtech.[31][32] Denne vaksinen skulle angivelig være 90% effektiv.[33]

BehandlingRediger

Etablert behandlingRediger

Per august 2021 finnes det få anerkjente måter å behandle personer som ikke er immuniserte på. De minst syke pasientene blir typisk gitt oksygen gjennom nesekateter. Litt sykere pasienter blir gitt pustehjelp med BIPAP eller CPAP. For sykeste pasienten vil det være aktuelt med intensiv behandling med intubasjon og respirator. Øvrig behandling er organunderstøttende behandling.[34]

Det finnes ingen etablert spesifikk terapi mot Covid-19 men utprøving med antivirale og immunmodulerende agens foregår, i tillegg til bruk av plasma fra tidligere smittede personer. Man gir også steroider til de mest kritisk syke.[34]

16. juni 2020 ble det kjent at steroidet Deksametason øker overlevelsen blant de sykeste covid-19 pasientene.[35][36] Deksametason viser ingen effekt på pasienter med milde symptomer.

Mai 2021 i India ble det rapportert om alvorlige soppinfeksjoner (mucormycosis) hos mennesker som har gjennomgått Covid-19. Risikofaktorer ble tilskrevet høydose steroid-behandling, nedsatt immunforsvar og diabetes.[37] Indiske leger anbefaler dermed tilbakeholdenhet med bruk av steroider.[38] Bruk av steroider slik som f.eks. Deksametason hjelper mot inflammasjon forårsaket av sykdommen men det er kjent at disse også øker risikoen for infeksjoner.

Mai 2021 ble det også kjent fra en gjennomgang av tilgjengelig forskning, med høy grad av sikkerhet, at plasma fra personer som nylig har gjennomgått Covid-19 ikke fungerer som behandling.[39]

Eksperimentell behandlingRediger

Det fantes i starten på pandemien ingen medikamentell behandling for Covid-19, men det ble satt i gang forskning på flere nye og eksisterende legemidler for å se om de kunne ha effekt. Blant annet startet WHO studier på Lopinavir-Ritonavir, Hydroksyklorokin og Remdesivir.

Lopinavir-Ritonavir virker mot HIV og SARS-CoV-1, men neppe mot COVID-19.[40][41] Hydroksyklorokin, som gis mot malaria, virker ikke mot COVID-19.[42] Remdesivir er utviklet mot Hepatitt C-virus og Ebola, og var i juni 2020 ikke ennå godkjent i Europa.[43] Remdesivir har vist seg effektivt mot COVID-19 i dyreforsøk, men ikke på mennesker.[44]

En rekke nyutviklede medisiner blir også testet mot COVID-19.[45][46] Norske BerGenBios legemiddel Bemcentinib er ett av flere.[47] Medi3506[46] og APN01[48] er andre medisiner under utvikling som forhåpentligvis vil virke mot COVID-19.

En systematisk gjennomgang av forskningen på Ivermektin fra juli 2021 forklarer at de tilgjengelige bevisene for at Ivermektin virker som profylakse eller behandling av Covid-19 er av lav kvalitet, og at man derfor er usikker på hvorvidt legemiddelet faktisk virker. Antallet studier som er utført totalt et liten og svært få studier er ansett til å være av høy kvalitet. Den foreløpige forskningen støtter ikke bruk av Ivermektin utenfor kliniske studier. [49]

Et større prosjekt med kliniske studier i Brasil, kalt Together Covid-19 sponset av blant andre Bill & Melinda Gates Foundation utfører studier med sikte på å finne eksisterende medisiner som er effektive mot Covid-19 og som kan gjenbrukes til dette formålet. Medisiner som inngår i studiene er Hydroksyklorokin, Lopnavir-Ritonavir, Ivermektin, Fluvoxamin, Metformin, Interferon-Lambda og Doxazosin. Resultatene så langt viser ingen effekt for Metformin. [50] Studier viste heller ingen effekt for Hydroksyklorokin og Lopnavir-Ritonavir. [51] En studie viste lovende resultater for behandling med Fluvoxamin.[52]

Et nytt legemiddel Molnupiravir skal ha vist gode resultater i en fase 3 test, og legemiddelfirmaet skal ha søkt FDA om hastegodkjenning. [53]

SupplementerRediger

En rekke næringsstoffer er viktige for å opprettholde et velfungerende immunforsvar, og eventuell mangel på noen av disse kan gjøre en mer utsatt for en rekke smittsomme sykdommer inkludert Covid-19. Det understrekes at vitamin-supplementer ikke er for behandling å regne, dvs. de kan ikke kurere Covid-19, men hvis du har mangel på bestemte vitaminer er det en god ide å ta supplementer.

Covid-19 syke kan ha mangel på vitamin-D og vitamin-D supplementer kan gi mildere forløp av sykdommen og bedre prognose. [54][55] Vanlige kilder til vitamin-D er kosthold som inkluderer fet fisk eller eksponering for sollys. I Norge er supplementer i form av f.eks. fiskeolje kapsler anbefalt for folk som ikke får nok sollys til å opprettholde normale nivåer av vitamin-D. Dette er mest aktuelt i vintermånedene, og spesielt for folk som bor nord for polarsirkelen.[56]

«Lang-Covid»Rediger

Utdypende artikkel: Senfølger av Covid-19

Enkelte tidlige studier har anslått at om lag 10-20 prosent av mennesker om har blitt smittet av Covid-19 vil oppleve sekvele som varer lenger enn en måned. Disse senvirkningene kan involvere mesteparten av kroppens organer. Nøyaktig virkningsmekanisme er foreløpig ikke kjent, men det eksisterer flere teorier. [57][58]

Risiko for alvorlig forløpRediger

Med «alvorlig forløp» menes ethvert tilfelle av sykdommen som resulterer i innleggelse på sykehus. Sykehusinnleggelse vil typisk først være aktuelt når symptomer som pustevansker opptrer. Pustevansker innebærer en traumatisk opplevelse for den det gjelder.

Per 30. juli 2021 var det i Norge 4702 innlagte per 137127 bekreftet smittede, noe som gir en øvre grense for risiko for alvorlig forløp på 3,4 % for smittede, den reelle risikoen er sannsynligvis noe lavere pga. mørketall. Det samsvarer godt med det globale tallet som er 3-4 %.[59]

Aldersfordeling for pasienter innlagt på norske sykehus med covid-19 som hovedårsak til innleggelsen, for perioden 2. mars 2020 – 15. august 2021. Den grafiske fremstillingen er befolkningsjustert, slik at den skal gi et bedre bilde av relativ risiko for aldersgruppene.[60]

Aldersgruppe Antall Andel Antall per
100 000
0–17 år 76 1,6 6,8
18-29 år 232 4,9 27,9
30-44 år 832 17,4 76,5
45–54 år 1067 22,4 142,9
55–64 år 1006 21,1 155,0
65–74 år 793 16,6 146,9
75–84 år 561 11,8 182,0
>=85 år 204 4,3 173,7
Totalt 4771 100,0 88,5

Det ble bestemt at sykehjemsbeboere som ble smittet av Covid-19 skulle behandles på institusjonen og ikke legges inn på sykehus, slik at andelen eldre er lavere en den ellers ville vært.[61] Personer under 18 år synes i stor grad å ikke bli syke.

Tallene viser tydelig at sykdommen også rammer unge voksne. Dette står i kontrast til den utbredte misoppfatningen at det er kun eldre som rammes av «korona», noe som slettes ikke er tilfelle.

Per 15. august 2021 var det 905 intensivpasienter per 4771 innlagte, en andel på 19%, og dødsfall for intensivpasienter var 171 eller 19%. Denne lave dødsraten er takket være kontroll på smitteutbredelsen i Norge. I land som ikke har kontroll med smittespredningen vil dødsratene som følge av manglende intensivkapasitet være mange ganger høyere.

DødelighetRediger

Sannsynligheten for å dø av sykdommen øker markant med alderen og dobles for omtrent hvert åttende år. Dette er en av grunnene til høyere dødelighet i rike land (med en eldre befolkning) enn fattigere land. For en tilfeldig utvalgt person i Uganda er dødeligheten en tidel sammenlignet med Japan eller Italia, ifølge The Economists beregninger. Røyking og overvekt øker også sannsynligheten for å dø dersom man blir smittet.[62]

Som man observerte fra Nord-Italia i første halvdel av 2020 vil også dødeligheten av sykdommen skyte i været dersom sykehuskapasiteten, spesielt på intensiv avdelingene, overskrides. De fleste land har ikke kapasitet til å håndtere en pandemi av økonomiske grunner, man er derfor avhengig av landsdekkende sosial distansering og karantene-tiltak for å holde smittetrykket i populasjonen lavt og dermed håndterbart for sykehusene.

I Norge har vi per 30. juli 2021 i følge tall fra FHI, 799 døde per 137127 bekreftet smittede som gir en dødelighet på 0.58%. Dette er betydelig lavere en hva som er rapportert som global dødelighet på 2.13% basert på tall fra samme dato fra Johns Hopkins universitetet. Tallene fra Norge gir nok en god indikasjon på hva dødeligheten ligger på med full tilgang på intensivbehandling. Det kan være flere grunner til at den globale dødeligheten er 3,67 ganger høyere, noen muligheter er: manglende kontroll med smittespredning, manglende tilgang på helsetjenester av god kvalitet eller manglende testing. Dødeligheten er som tidligere nevnt sterkt aldersbetinget.

Covid-19 assosierte dødsfall i Norge, etter kjønn og aldersgruppe per 30. juli 2021. Tallene er ikke befolkningsjusterte. Kilde: FHI.

Aldersgruppe Kvinner Menn Andel
0-39 år 2 4 0,75
40-49 år 5 6 1,37
50-59 år 6 31 4,63
60-69 år 27 71 12,26
70-79 år 70 114 23,02
80-89 år 123 142 33,16
>=90 år 135 63 24,78
Totalt 368 431 100,00

Tallene viser at menn har en større risiko for å dø. Grunnen til den store kjønnsforskjellen i dødsfall i aldersgruppen over 90 år, skyldes sannsynligvis at det finnes langt flere kvinner enn menn i denne aldersgruppen.

VaksinerRediger

Utdypende artikkel: Covid-19-vaksiner

MutasjonerRediger

KonspirasjonsteorierRediger

Utdypende artikkel: Disinformasjon om Covid-19

Det sirkulerte mange konspirasjonsteorier knyttet til pandemien i sosiale medier.

ReferanserRediger

  1. ^ «Fakta om koronaviruset og sjukdommen». Folkehelseinstituttet. Arkivert fra originalen . Besøkt 9. september 2020. 
  2. ^ «Symptomer coronavirus». NHI.no. Arkivert fra originalen . Besøkt 27. mars 2020. 
  3. ^ «Coronavirus disease named Covid-19». BBC News (engelsk). 11. februar 2020. Arkivert fra originalen 15. februar 2020. Besøkt 11. februar 2020.  Citat: "..."We now have a name for the disease and it's Covid-19," WHO chief Tedros Adhanom Ghebreyesus told reporters in Geneva...The virus itself has been designated SARS-CoV-2 by the International Committee on Taxonomy of Viruses..."
  4. ^ «国家卫生健康委关于新型冠状病毒肺炎暂命名事宜的通知». Arkivert fra originalen 16. februar 2020. Besøkt 9. februar 2020. 
  5. ^ «Coronavirus disease named Covid-19». BBC News (engelsk). 11. februar 2020. Arkivert fra originalen 15. februar 2020. Besøkt 11. februar 2020. 
  6. ^ «Q&A on coronaviruses». Arkivert fra originalen 20. januar 2020. Besøkt 27. januar 2020. 
  7. ^ a b c d «Clinical features of patients infected with 2019 novel coronavirus in Wuhan, China». The Lancet (engelsk). 395 (10223): 497-506. 24. januar 2020. ISSN 0140-6736. PMC 7159299  Sjekk |pmc=-verdien (hjelp). PMID 31986264 Sjekk |pmid=-verdien (hjelp). doi:10.1016/S0140-6736(20)30183-5. Wikidata Q83767469. 
  8. ^ a b Barton, Antigone (25. januar 2020). «UPDATE Wuhan coronavirus – 2019-nCoV Q&A #6: An evidence-based hypothesis». Science Speaks: Global ID News. Arkivert fra originalen . Besøkt 27. april 2020. 
  9. ^ a b c Cohen, Jon; 2020 (26. januar 2020). «Wuhan seafood market may not be source of novel virus spreading globally». Science | AAAS. Arkivert fra originalen . Besøkt 27. april 2020. 
  10. ^ «Epidemiological and clinical characteristics of 99 cases of 2019 novel coronavirus pneumonia in Wuhan, China: a descriptive study». The Lancet (engelsk). 395 (10223): 507-513. 30. januar 2020. ISSN 0140-6736. PMC 7135076  Sjekk |pmc=-verdien (hjelp). PMID 32007143 Sjekk |pmid=-verdien (hjelp). doi:10.1016/S0140-6736(20)30211-7. Wikidata Q87191917. 
  11. ^ «Return of the Coronavirus: 2019-nCoV». Viruses (engelsk). 12 (2): 135. 24. januar 2020. ISSN 1999-4915. PMC 7077245  Sjekk |pmc=-verdien (hjelp). PMID 31991541 Sjekk |pmid=-verdien (hjelp). doi:10.3390/V12020135. Wikidata Q88046426. 
  12. ^ Schnirring, Lisa (27. januar 2020). «Experts: nCoV spread in China's cities could trigger global epidemic». CIDRAP. Arkivert fra originalen . Besøkt 27. april 2020. 
  13. ^ Page, Jeremy (27. januar 2020). «Virus Sparks Soul-Searching Over China's Wild Animal Trade». Wall Street Journal (engelsk). ISSN 0099-9660. Arkivert fra originalen . Besøkt 27. april 2020. 
  14. ^ Guo, Haitao; Luo, Guangxiang "George"; Gao, Shou-Jiang (13. februar 2020). «Snakes could be the original source of the new coronavirus outbreak in China». The Conversation. Arkivert fra originalen . Besøkt 27. april 2020. 
  15. ^ «Emerging Viruses without Borders: The Wuhan Coronavirus». Viruses (engelsk). 12 (2). 22. januar 2020. ISSN 1999-4915. PMC 7077218  Sjekk |pmc=-verdien (hjelp). PMID 31979013 Sjekk |pmid=-verdien (hjelp). doi:10.3390/V12020130. Wikidata Q92921222. 
  16. ^ Lu, Donna (på en-US), The hunt for patient zero: Where did the coronavirus outbreak start?, New Scientist, arkivert fra originalen on 09-09-2020, https://www.newscientist.com/article/mg24532764-000-the-hunt-for-patient-zero-where-did-the-coronavirus-outbreak-start/, besøkt 2020-04-09 
  17. ^ (på en-US) Experts know the new coronavirus is not a bioweapon. They disagree on whether it could have leaked from a research lab, Bulletin of the Atomic Scientists, 2020-03-30, arkivert fra originalen on 09-09-2020, https://thebulletin.org/2020/03/experts-know-the-new-coronavirus-is-not-a-bioweapon-they-disagree-on-whether-it-could-have-leaked-from-a-research-lab/, besøkt 2020-04-09 
  18. ^ Readfearn, Graham (9. april 2020). «How did coronavirus start and where did it come from? Was it really Wuhan's animal market?». The Guardian (engelsk). ISSN 0261-3077. Arkivert fra originalen . Besøkt 27. april 2020. 
  19. ^ «The proximal origin of SARS-CoV-2». Nature Medicine (engelsk). 26 (4): 450-452. 1. april 2020. ISSN 1078-8956. PMC 7095063  Sjekk |pmc=-verdien (hjelp). PMID 32284615 Sjekk |pmid=-verdien (hjelp). doi:10.1038/S41591-020-0820-9. Wikidata Q87830056. 
  20. ^ «Q & A on novel coronavirus». Arkivert fra originalen 5. februar 2020. Besøkt 11. februar 2020. 
  21. ^ Health, Australian Government Department of. «Novel coronavirus (2019-nCoV)». Arkivert fra originalen 9. februar 2020. Besøkt 11. februar 2020. 
  22. ^ Forebygging og desinfeksjon mot SARS CoV-2 / Covid-19 (Korona) Arkivert 23. mars 2020 hos Wayback Machine. Apurgo.no. Besøkt 23. mars 2020
  23. ^ «WHO says new China coronavirus could spread, warns hospitals worldwide». Reuters (engelsk). 14. januar 2020. Arkivert fra originalen 18. mai 2020. Besøkt 21. januar 2020. 
  24. ^ «Utvikling og godkjenning av koronavaksiner». Folkehelseinstituttet (norsk). Besøkt 23. mars 2021. 
  25. ^ «Avstand, karantene og isolering». Folkehelseinstituttet (norsk). Arkivert fra originalen 3. august 2020. Besøkt 6. august 2020. 
  26. ^ «Advice for the public on COVID-19 – World Health Organization». www.who.int (engelsk). Arkivert fra originalen 26. januar 2020. Besøkt 6. august 2020. 
  27. ^ Michael Zietz; Nicholas P. Tatonetti (11. april 2020) (på en), Testing the association between blood type and COVID-19 infection, intubation, and death, DOI:10.1101/2020.04.08.20058073, PMC 7276013, PMID 32511586, Wikidata Q95614789 
  28. ^ Mangin, Loïc. «Do Your Genes Predispose You to COVID-19?». Scientific American (engelsk). Arkivert fra originalen 3. juni 2020. Besøkt 3. juni 2020. 
  29. ^ «Putin: Russia's Covid-19 vaccine approved for use». BBC News (engelsk). 11. august 2020. Arkivert fra originalen 11. august 2020. Besøkt 12. august 2020. 
  30. ^ «Russia plans mass vaccination for October». BBC News (engelsk). 1. august 2020. Arkivert fra originalen 11. august 2020. Besøkt 12. august 2020. 
  31. ^ «Covid-19: Pfizer/BioNTech vaccine judged safe for use in UK from next week». BBC News (engelsk). 2. desember 2020. Besøkt 2. desember 2020. 
  32. ^ Aanensen, Kristian (2. desember 2020). «Vil begynne å korona-vaksinere neste uke». NRK. Besøkt 2. desember 2020. 
  33. ^ Pfizer og BioNTech: Koronavaksine er 90 prosent effektiv. forskning.no. Besøkt 14. november 2020.
  34. ^ a b Metodebok i intensivmedisin - Covid-19 intensivbehandling, Haukeland Universitetssykehus.
  35. ^ Roberts, Michelle (16. juni 2020). «Life-saving coronavirus drug 'major breakthrough'». BBC News (engelsk). Arkivert fra originalen 1. juli 2020. Besøkt 17. juni 2020. 
  36. ^ «WHO welcomes preliminary results about dexamethasone use in treating critically ill COVID-19 patients». www.who.int (engelsk). Arkivert fra originalen 17. juni 2020. Besøkt 17. juni 2020. 
  37. ^ «Dødelig covid-sopp herjer: - En tsunami». Dagbladet. 10. mai 2021. 
  38. ^ «Rational use of steroids for Covid must to rein in mucormycosis». Times of India. 6. mai 2021. 
  39. ^ «Convalescent plasma or hyperimmune immunoglobulin for people with COVID-19: a living systematic review». Cochrane Database of Systematic Reviews (engelsk). 2021 (5). 20. mai 2021. ISSN 1469-493X. doi:10.1002/14651858.CD013600.PUB4. Wikidata Q108337001. 
  40. ^ «A Trial of Lopinavir-Ritonavir in Adults Hospitalized with Severe Covid-19». The New England Journal of Medicine (engelsk). 382 (19): 1787-1799. 18. mars 2020. ISSN 0028-4793. PMC 7121492  Sjekk |pmc=-verdien (hjelp). PMID 32187464 Sjekk |pmid=-verdien (hjelp). doi:10.1056/NEJMOA2001282. Wikidata Q88370045. 
  41. ^ «A Trial of Lopinavir-Ritonavir in Covid-19». The New England Journal of Medicine (engelsk). 382 (21). 5. mai 2020. ISSN 0028-4793. PMID 32369281 Sjekk |pmid=-verdien (hjelp). doi:10.1056/NEJMC2008043. Wikidata Q94531529. 
  42. ^ «No clinical benefit from use of hydroxychloroquine in hospitalised patients with COVID-19» (PDF) (pressemelding). RECOVERY. 4. juni 2020. Arkivert (PDF) fra originalen 9. juni 2020. Besøkt 9. juni 2020. «We have concluded that there is no beneficial effect of hydroxychloroquine in patients hospitalised with COVID-19. We have therefore decided to stop enrolling participants to the hydroxychloroquine arm of the RECOVERY trial with immediate effect. We are now releasing the preliminary results as they have important implications for patient care and public health.» 
  43. ^ «Remdesivir – hurtigutredning startet i Europa». Statens legemiddelverk. Arkivert fra originalen 9. juni 2020. Besøkt 9. juni 2020. 
  44. ^ «The FDA has authorised remdesivir for use in COVID-19 patients: but there’s no good evidence it reduces mortality». CEBM (engelsk). Arkivert fra originalen 18. mai 2020. Besøkt 9. juni 2020. 
  45. ^ Chalmers, Vanessa (1. juni 2020). «Five new drugs to be trialled on NHS Covid-19 patients». Mail Online. Arkivert fra originalen 12. juni 2020. Besøkt 9. juni 2020. 
  46. ^ a b Ahmet Gürhan Kartal (1. juni 2020). «COVID-19: UK to start trial of 5 new drugs». Anadolu Agency. Arkivert fra originalen 9. juni 2020. 
  47. ^ «CEO uttalelse COVID-19». BerGenBio (engelsk). Arkivert fra originalen 9. juni 2020. Besøkt 9. juni 2020. 
  48. ^ «Trial drug may block early stages of COVID-19, study in human cells shows | Karolinska Institutet Nyheter». news.ki.se (engelsk). Arkivert fra originalen 28. mai 2020. Besøkt 9. juni 2020. 
  49. ^ «Ivermectin for preventing and treating COVID-19». Cochrane Database of Systematic Reviews (engelsk). 2021 (8). 28. juli 2021. ISSN 1469-493X. doi:10.1002/14651858.CD015017.PUB2. Wikidata Q108218245. 
  50. ^ Reis, Gilmar MD m.fl. «Effect of Early Treatment with Metformin on Risk of Emergency Care and Hospitalization Among Patients with COVID-19: The TOGETHER Randomized Platform Clinical Trial» (PDF). JAMA (preprint). 
  51. ^ «Effect of Early Treatment With Hydroxychloroquine or Lopinavir and Ritonavir on Risk of Hospitalization Among Patients With COVID-19: The TOGETHER Randomized Clinical Trial». JAMA Network Open (engelsk). 4 (4): e216468. 1. april 2021. ISSN 2574-3805. PMC 8063069  Sjekk |pmc=-verdien (hjelp). PMID 33885775 Sjekk |pmid=-verdien (hjelp). doi:10.1001/JAMANETWORKOPEN.2021.6468. Wikidata Q108050353. 
  52. ^ Reis, Gilmar MD m.fl. «Effect of early treatment with Fluvoxamine on risk of Emergency Care and Hospitalization among patients with Covid-19: The Together randomized platform clinical trial.» (PDF). JAMA (preprint). 
  53. ^ «Meet molnupiravir, Merck’s Thor-inspired pill that hammers COVID». Ars Technica. 1. oktober 2021. 
  54. ^ «Evidence Regarding Vitamin D and Risk of COVID-19 and Its Severity». Nutrients (engelsk). 12 (11). 31. oktober 2020. ISSN 2072-6643. PMID 33142828 Sjekk |pmid=-verdien (hjelp). doi:10.3390/NU12113361. Wikidata Q101214545. 
  55. ^ «Vitamin D and COVID-19». Tidsskrift for Den norske legeforening (engelsk). 140 (16). 9. november 2020. ISSN 0029-2001. PMID 33172237 Sjekk |pmid=-verdien (hjelp). doi:10.4045/TIDSSKR.20.0803. Wikidata Q101562582. 
  56. ^ «Vitamin D--how much is enough, and is more better for your Health?». Tidsskrift for Den norske legeforening (engelsk). 134 (7): 726-728. 8. april 2014. ISSN 0029-2001. PMID 24721863. doi:10.4045/TIDSSKR.13.1513. Wikidata Q87657090. 
  57. ^ «Living with Covid19». NIHR Journals Library (engelsk). 15. oktober 2020. doi:10.3310/THEMEDREVIEW_41169. Wikidata Q108218322. 
  58. ^ «How long does COVID-19 last?». UK COVID Symptom Study. 6. juni 2020. Besøkt 15. oktober 2020. 
  59. ^ «Will covid-19 vaccines save lives? Current trials aren't designed to tell us». The BMJ (engelsk). 371: m4037. 21. oktober 2020. ISSN 0959-8138. PMID 33087398 Sjekk |pmid=-verdien (hjelp). doi:10.1136/BMJ.M4037. Wikidata Q100761048. 
  60. ^ «Ukerapport uke 28 (12.07 - 18.07.21)». FHI. 18. juli 2021. s. 25. 
  61. ^ «Prioriteringsnotat 25. mars 2020: Prioritering av helsehjelp i Norge under covid-19-pandemien». Helsedirektoratet. 25. mars 2020. 
  62. ^ «Why rich countries are so vulnerable to covid-19». The Economist. 16. november 2020. ISSN 0013-0613. Besøkt 19. november 2020. 

Eksterne lenkerRediger