Wikipedia

Senfølger av Covid-19

Senfølger av Covid-19 (senvirkninger; engelsk: «long Covid»,[a] dreier seg om langsiktige følgevirkninger av koronavirussykdommen COVID-19, der 10 til 20 prosent av dem som er blitt diagnostisert med covid-19 rapporterer en rekke symptomer som varer lengre enn en måned. Over 2% (1 av 45 personer) rapporterer at de har symptomer som varer lengre enn tolv uker. Disse langvarige symptomer kan være ekstrem tretthet, hodepine, åndenød (dyspnø), opphevet luktesans (anosmi), muskelsvakhet (myasthenia), lav feber, kognitiv dysfunksjon ('hjernetåke') og hårtap (alopesi). Undersøkelser pågår med forskjellige aspekter av senfølger, men pr. oktober 2020 var det for tidlig å trekke konklusjoner, selv om en undersøkelse har antydet risikofaktorer for utvikling av sykdommen. Helsesystemer i noen land eller jurisdiksjoner ble mobilisert for å håndtere denne gruppen pasienter ved å opprette spesialiserte klinikker og/eller stille rådgivning til rådighet for leger.

Bakgrunn rediger

Som tiden gikk − fra de første rapporter om sykdommen i desember 2019 gjennom spredningen av COVID-19-pandemien inn i 2020 − begynte det å bli klart at covid-19 for mange var blitt en langvarig sykdom.[2][3] Det kunne både sees hos mennesker først bare hadde en mild eller moderat infeksjon[4], og hos dem som ble innlagt på sykehus med mer alvorlig infeksjon.[5][6][7]

Noen tidlige undersøkelser antydet at mellom 10 og 20 % ville oppleve symptomer som varer lengre enn en måned.[2][5] En tidlig analyse fra United Kingdom's National Institute for Health Research antydet at vedvarende 'Long Covid'-symptomer kan skyldes fire syndromer:

  • permanent skade på lunger og hjerte,
  • postintensiv syndrom (engelsk: post-intensive care syndrome, PICS, følgetilstander av kritisk sykdom[b])
  • postviralt tretthets- eller utmattelsessyndrom, (kronisk tretthetssyndrom, 'myalgisk encephalopathi'[c])
  • Symptomer på COVID-19 vedvarer.[2][8][9][10]

Et flertall (opptil 80 %[11]) av dem som ble innlagt med alvorlig sykdom opplever langvarige problemer som tretthet og åndenød (dyspnø).[2][12][13] Pasienter med alvorlig innledende infeksjon, særlig slik som krevde mekanisk ventilasjon (respirator) for å hjelpe på pusten, vil sannsynligvis også lide av postintensive syndrom etter bedring.[5]

Forskning rediger

En pasientstudie ved King's College London anslo at 10 prosent av Covid-19-syke i Storbritannia ikke kom seg innen tre uker, og ca. 250.000 opplevde symptomer i 30 dager eller mer.[14][15]

Den 9. november 2020 sa Dr. Anthony Fauci at «mellom 25% og 35% av Covid-19-patientene har langvarige symptomer som tretthet, åndenød, muskelsmerter, søvnforstyrrelser og kognitiv dysfunksjon ('hjernetåke')».[16]

Noter rediger

Type nummerering
  1. ^ 'Long Covid' er et pasientopprettet uttrykk som angivelig først ble brukt i mai 2020 som en hashtag av Elisa Perego på Twitter[1] Alternative uttrykk: post-acute covid-19 − postcovid syndrome − chronic covid-19 : «... we’ve also seen post-acute covid-19, postcovid syndrome, and chronic covid-19. As patients and professionals, we see «Long Covid» as better able to navigate the socio-political, as well as clinical and public health challenges, posed by the pandemic in the coming months ...»
  2. ^ Artikkelen "At overleve og leve med følgerne af kritisk sygdom!" fra Rigshospitalet.dk, 26. mai 2015 beskriver PICS, følgetilstander av kritisk sykdom
  3. ^ Om Kronisk træthedssyndrom / Myalgisk Encephalomyelitis hos Sst.dk Sundhedsstyrelsen

Referanser rediger

  1. ^ Perego, Elisa; Callard, Felicity; Stras, Laurie; Melville-Jóhannesson, Barbara; Pope, Rachel; Alwan, Nisreen A. (1. oktober 2020). «Why we need to keep using the patient made term "Long Covid"». The BMJ (engelsk). Besøkt 18. oktober 2020. 
  2. ^ a b c d «Living with Covid19». NIHR Journals Library. 15. oktober 2020. doi:10.3310/THEMEDREVIEW_41169. Wikidata Q108218322. 
  3. ^ Komaroff, Anthony (15. oktober 2020). «The tragedy of the post-COVID "long haulers"». Harvard Health. Harvard Health Publishing, Harvard Medical School. Besøkt 18. oktober 2020. 
  4. ^ «Even Mild Cases Can Cause "COVID-19 Fog"». Columbia University Irving Medical Center. 21. september 2020. Besøkt 18. oktober 2020. 
  5. ^ a b c Kelly Servick (8. april 2020) (på und), For survivors of severe COVID-19, beating the virus is just the beginning, DOI:10.1126/SCIENCE.ABC1486, Wikidata Q108242642, https://www.sciencemag.org/news/2020/04/survivors-severe-covid-19-beating-virus-just-beginning 
  6. ^ Smith-Spark, Laura (10. august 2020). «Adults may not be the only Covid 'long haulers.' Kids have symptoms months after falling ill». 
  7. ^ Tanner, Claudia (12. august 2020). «All we know so far about 'long haul' Covid – estimated to affect 600,000 people in the UK». inews. Besøkt 19. oktober 2020. «i spoke to Professor Tim Spector of King's College London who developed the Covid-19 tracker app» 
  8. ^ «Coronavirus: Long Covid could be four different syndromes». BBC News. 15. oktober 2020. 
  9. ^ Elisabeth Mahase (14. oktober 2020). «Long covid could be four different syndromes, review suggests». The BMJ. 371: m3981. PMID 33055076. doi:10.1136/BMJ.M3981. Wikidata Q100549331. 
  10. ^ Simpson, Frances; Lokugamage, Amali (16. oktober 2020). «Counting long covid in children». The BMJ (engelsk). Besøkt 18. oktober 2020. 
  11. ^ Fitzgerald, Bridget (14. oktober 2020). «Long-haul COVID-19 patients will need special treatment and extra support, according to new guide for GPs». ABC News. Australian Broadcasting Corporation). Besøkt 19. oktober 2020. 
  12. ^ «Summary of COVID-19 Long Term Health Effects: Emerging evidence and Ongoing Investigation» (PDF). University of Washington. 1. september 2020. Besøkt 15. oktober 2020. 
  13. ^ «How long does COVID-19 last?». UK COVID Symptom Study. 6. juni 2020. Besøkt 15. oktober 2020. 
  14. ^ Morgan, Emily; Elliott, Suzanne (12. august 2020). «Long Covid: What is it, what are the symptoms and what help is there?». ITV News. Besøkt 19. oktober 2020. 
  15. ^ «First patient joins UK's largest study into long terms effects of COVID-19». Leicester Biomedical Research Council. 13. august 2020. Besøkt 19. oktober 2020. 
  16. ^ «Fauci says Covid-19 symptoms last “well beyond what you’d expect” from a viral syndrome». CNN (engelsk). 8. november 2020. Besøkt 11. november 2020. .

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Senfølger_av_Covid-19&oldid=23663137»