Hypoksi er i medisin et begrep som beskriver mangel på oksygen (surstoff) i vevet.

hypoksi
 

Ved hypoksemi har pasienten mangel på oksygen i blodet.

Varianter rediger

Man skiller mellom iskemi, cyanose og anoksi. Surstoffmangel blir ofte betegnet som iskemi når tilstanden skyldes tette blodårer, som ved angina pectoris eller hjerteinfarkt. Cyanose er surstoffmangel der det finnes mye oksygenfattig hemoglobin, som ser blåere ut igjennom huden. Ved episoder med fullstendig bortfall av oksygentilførsel, bruker man gjerne betegnelsen anoksi.

Årsaker rediger

Hypoksi kan forårsakes av lavt lufttrykk, lite oksygen i lufta, trange luftveier, svak lungefunksjon, eksempelvis hos pasienter med kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS), spesielt emfysem. Det kan også oppstå som følge av sirkulasjonsforstyrrelser, for eksempel av ulike hjertefeil.

Ved flyging over ca. 10 000 fot uten trykkabin eller tilførsel av oksygen, kan surstoffmangelen bli et problem. I vanlig luft er kun ca 20 % oksygen. Over 20 000 fot kan bevisstløshet inntre hurtig. Derfor er det viktig å få på seg surstoffmaske hurtig dersom trykket faller i en flykabin. Dette er bakgrunnen for at man ifølge sikkerhetsinformasjonen i rutefly skal ta på egen maske før man hjelper andre dersom masken faller ned. Fallskjermhoppere blir vanligvis fløyet opp til 12 000 fot der de hopper ut og starter fallet, siden de da er så kort tid over 10 000 fot at det ikke blir nevneverdig hypoksi av det.

Det er også mulig å oppleve hypoksi i trykkammer.

Symptomer rediger

Redusert konsentrasjonsevne kan være et symptom på hypoksi. Pasienten kan også bli mer likeglad og ikke innse behovet for å ta tak i alvorlige problemer. Helt enkle regnestykker kan bli umulig å løse. Synsfeltet blir innsnevret. Fargesynet blir dårligere. Etterhvert kan man besvime. Dersom pasienten blir tilført 100 % surstoff reverseres symptomene hurtig.

Måling av oksygen i blodet rediger

Oksygeninnholdet i blodet kan måles på mange forskjellige måter, blant annet ved pulsoksymetri, hvor man får et mål på hvor stor andel av hemoglobinet i de røde blodlegmene som inneholder oksygen (hos friske ca. 98 %). Det er verdt å merke seg at dette egentlig ikke sier så veldig mye om total mengde oksygen i blodet.

Et mer nøyaktig mål kan finnes ved en såkalt blodgassanalyse, hvor man, blant annet, får bestemt partialtrykket av oksygenet i blodet (PaO2).

Eksterne lenker rediger