Kronisk obstruktiv lungesykdom

type obstruktiv lungesykdom karakterisert ved langvarig dårlig luftstrøm

Kronisk obstruktiv lungesykdom, ofte forkortet til KOLS, er en samlediagnose for en rekke nært beslektede sykdommer med kronisk og mer eller mindre irreversibel nedsettelse av lungefunksjonen. Diagnoser som hører til under denne samletermen inkluderer kronisk astmatisk bronkitt, kronisk bronkitt med obstruksjon, bronkiektasi og lungeemfysem.

Kronisk obstruktiv lungesykdom
Kronisk obstruktiv lungesykdom
Vevsprøve av lunge fra en KOLS-pasient
ICD-10-kodeJ41-42/J44
ICD-9-kode496.0
ICPC-2R95

ÅrsakerRediger

KOLS blir ofte utløst av vedvarende irritasjon av luftveiene. Den vanligste årsaken er tobakksrøyking, og tilstanden blir derfor ofte kalt «røykerlunge». Forskere ved Columbia University i USA hevder dessuten å kunne påvise en sammenheng mellom inntak av bacon, pølser og andre kjøttvarer som inneholder nitrat og utvikling av KOLS.[1]

Vedvarende luftforurensning kan også føre til KOLS, spesielt om man oppholder seg i miljøer som inneholder kvartsstøv og metallholdige gasser. Hos mer enn 80 % av alle KOLS-pasientene er årsaken røyking.[2]

Omtrent 1 av 3 røykere utvikler sykdommen etter 20–30 års røyking.[3]

DiagnostikkRediger

KOLS er på mange måter en klinisk diagnose, med symptomer som kortpustenhet, hoste og hyppige lungebetennelser. Faggruppen GOLD («The Global Initiative for Chronic Obstructive Lung Disease») har utarbeidet et sett med kriterier (GOLD-kriteriene) som karakteriserer graden av sykdom basert på målinger ved spirometri. Ved spirometri måles blant annet total vitalkapasitet (også kalt Forsert vitalkapasitet, FVC), som et mål på hvor mye luft en person klarer å puste inn og ut, og mengden luft personen klarer å blåse ut i løpet av det første sekundet (FEV1).

I kriteriene inngår forholdet mellom vitalkapasiteten og FEV1, med andre ord hvor stor andel av total utblåsningsluft som pustes ut i løpet av første sekund (FEV1/FVC) og personens målte FEV1 oppgitt i prosent av en forventet verdi (justert etter alder, kjønn og vekt).

GOLD-kriterier for diagnostikk av KOLS
Stadium Kriterier Sykdomsgrad
0 normal spirometri

kroniske symptomer

Risiko for KOLS
I FEV1/FVC < 70%
FEV1 => 80 % av forventet
Med eller uten symptomer
Mild KOLS, kortidsvirkende bronkodilatorer ved behov
II FEV1/FVC < 70%
50 % < FEV1 < 80 av forventet %
Med eller uten symptomer
Moderat KOLS, kortidsvirkende brokodilatorer ved behov + langtidsvirkende bronkodilatorer
III FEV1/FVC < 70%
30 % < FEV1 < 50 % av forventet
Med eller uten symptomer
Alvorlig KOLS, kortidsvirkende brokodilatorer ved behov + langtidsvirkende bronkodilatorer + inhalasjonssteroider kombinert med LABA
IV FEV1/FVC < 70%
FEV1 < 30 % av forventet
eller respirasjonssvikt og/eller høyresidig hjertesvikt
Svært alvorlig KOLS, kortidsvirkende brokodilatorer ved behov + langtidsvirkende bronkodilatorer + inhalasjonssteroider kombinert med LABA + langtidsoksygenbehandling

BehandlingRediger

KOLS er en kronisk sykdom, som ikke kan kureres. Behandlingen av KOLS-pasienter dreier seg primært om å bremse videre utvikling av tilstanden og behandling av sykdommens komplikasjoner, gjennom blant annet lungefysioterapi. Hos de fleste pasientene sees en gradvis forverring av sykdommen etterhvert som pasientene blir eldre. Siden tobakksrøyking er den hyppigste årsaken, er også røykekutt hos røykende KOLS-pasienter den viktigste faktoren for å bremse ytterligere utvikling av sykdommen. Det er vist at røykekutt, selv om det ikke kan helt stoppe fallet i lungefunksjon, hos de fleste KOLS-pasienter gir et fremtidig fall i lungefunksjon som er sammenlignbart med det en ser hos personer som ikke røyker. Røykekutt var lenge eneste behandling for KOLS som påviselig kunne forlenge pasientens liv. I årene rundt år 2000 ble det hevdet at forskning viste at behandling med statiner øker levetiden for KOLS-pasienter.[4] Senere gikk andre forskere ut og kalte påstanden og rapporter den var fremsatt i, for uetiske.[5] Det ble også rettet sterk kritikk mot legemiddelprodusenter for massiv og villedende markedsføring av statiner som livsforlengende behandling mot KOLS.[6] Forskere ved Institutt for samfunnsmedisinske fag ved NTNU i Trondheim avdekket også at et stort antall norske leger lot seg vilede av tallmateriale presentert av legemiddelfirmaene, og uttrykte bekymring over at de som tar helsepolitiske beslutninger ble villedet på samme måte.[7]

Pasienter som har KOLS har ofte mer eller mindre hyppige forverringer (også kalt eksaserbasjoner), karakterisert av økt tungpust, økt slimproduksjon og hoste, samt utvikling av lungebetennelse (pneumoni). Det er viktig at slike forverringer oppdages og behandles så raskt som mulig. Slike forverringer behandles vanligvis med oksygenbehandling i akuttfasen og antibiotika.

Medikamentell behandling av KOLS i en stabil fase er omdiskutert, men behandling med bronkodilatatorer, som beta-2-agonister, ipratropiumbromid og alfa-antagonister, er svært vanlig, som regel i kombinasjon med inhalasjonssteroid. Særlig effekten av steroider diskuteres, men disse benyttes ofte. Også slimløsende medikamenter benyttes hos flere. I Norge anbefales vaksiner mot influensa og pneumokokker til de fleste pasienter med KOLS.

Langtidsbehandling med oksygen anbefales hos pasienter med vedvarende hypoksi, det vil si målbar mangel på oksygen i blodet. Grunnet brannfaren er det et absolutt krav at pasienten er røykfri før langtidsbehandling gis. En fryktet komplikasjon av behandling med oksygen er CO2-retensjon (hyperkapni), hvor "overskuddet" av oksygen påvirker reguleringen av respirasjonen slik at utluftingen av CO2 fra lungene blir dårligere, og mengden CO2 i blodet øker. Det er dermed ikke alltid slik at jo mer oksygen, jo bedre.

Siden selve sykdommen i liten grad lar seg reversere, er det svært viktig at pasientens livskvalitet og mestring av sitt nedsatte funksjonsnivå gjøres så god som mulig. Dette kan oppnås gjennom trening og fysioterapi, ergoterapi, pusteøvelser og lignende.

Behandlingstilbud i NorgeRediger

I Norge finnes flere institusjoner som tilbyr rehabiliteringsopphold for pasienter med KOLS, for eksempel ved Enhet for lungerehabilitering, Oslo universitetssykehus Helseforetak.

EpidemiologiRediger

Ifølge World Health Organization (WHO) lider 80 millioner av moderat til alvorlig KOLS og 3 millioner døde av det i 2005. WHO har anslått at det i 2030 vil være den 4. hyppigste dødsårsak i verden.[8] En internasjonal undersøkelse fra september 2007 viste at antall KOLS-tilfeller øker kraftig jo eldre vi blir. For personer over 70 år så man i flere land en økning i forekomsten på 20 prosent. Til sammen deltok 9 500 voksne fra tolv forskjellige land i undersøkelsen, og Bergen og Reykjavik representerte Norden.[9]

Siden KOLS ikke blir diagnostisert inntil det blir klinisk påvist, underestimerer dataene for forekomst og mortalitet sterkt den sosioøkonomiske belastningen pga. KOLS.[10] I Storbritannia er KOLS årsak til 7 % av alle sykedager relatert til fravær fra arbeid.[11]

Røyking i den industrialiserte verden har fortsatt å falle, og dette fører til at forekomst av emfysem og pulmonary neoplasm vil avta sakte.

ReferanserRediger

  1. ^ Bjørke, Christian Nicolai (7. mai 2007). «Bacon kan gi kols». Vårt Land (norsk). Besøkt 19. februar 2022. 
  2. ^ «Årsaker til KOLS». Pasienthåndboka.no. Besøkt 12. september 2007. 
  3. ^ Hasse Melbye, professor, UIT Norges arktiske universitet Arnulf Langhammer, professor, NTNU Wenche Nystad, seniorforsker, Folkehelseinstituttet (25. februar 2020). «Endelig ser vi effekten av røykekutt». www.aftenposten.no. Besøkt 19. februar 2022. 
  4. ^ Søyseth, Vidar; Brekke, Pål H.; Smith, Pål; Omland, Torbjørn. «Statinbehandling er assosiert med redusert dødelighet etter eksaserbasjoner av kronisk obstruktiv lungesykdom». Akershus universitetssykehus, medisinsk avdeling Arkivert 1. august 2007 hos Wayback Machine.
  5. ^ Røiri, Paal (10. november 2002). «Uetisk artikkel om kolesterolsenkende legemidler». Tidsskrift for Den norske legeforening (Tidsskriftet Den norske legeforening). ISSN 0029-2001. Besøkt 19. februar 2022. «Atle Fretheim og medarbeidere har i en artikkel i Tidsskriftet nr. 23/2002 (1) drøftet hvilke kolesterolsenkende legemidler som bør brukes for primærforebygging av hjerte- og karsykdommer. I det etterfølgende nummer (2) drøfter Eivind Meland & Knut Holtedahl forskningsetikk. Helsinkideklarasjonens bestemmelser om kravet til forskere om å sikre saklig, kritisk og velbegrunnet forskningsformidling siteres. | Fretheim og medarbeidere har med sin artikkel klart brutt disse kravene. De uttaler at de tre statinene som best er vist å ha effekt på sykdom og/eller død fra klinisk kontrollerte studier, er pravastatin, lovastatin og simvastatin. De underslår at de fire studiene de refererer til, påviser at den absolutte gevinsten for ikke å dø av hjerteinfarkt med statinbehandling i løpet av 4 – 6 år bedrer seg med bare 1,1 – 1,5 % for en pasient med koronar hjertesykdom, hvilket ikke kan sies å være klinisk interessant. For øvrig refererer de ikke resultatene av undersøkelsen som nylig ble publisert i The Lancet (3), der det bekreftes at den absolutte gevinsten av simvastatin beregnes til 1,5 %.» 
  6. ^ «Refser legemiddelgigant». www.vg.no. 25. februar 2003. Besøkt 19. februar 2022. «- Den internasjonale legemiddelgiganten MSD bruker uetiske metoder i sin markedsføring av hjertemedisinen Zocor, hevder overlege ved Indre Østfold Sykehus, Tore Torjussen.» 
  7. ^ «LEGER LURES AV REKLAME». www.vg.no. 25. februar 2003. Besøkt 19. februar 2022. «Sammen med Jostein Holmen har hun foretatt en undersøkelse blant norske leger. Den avslører at de ikke skjønner måten legemiddelindustrien presenterer virkningen på. Legene lar seg blende av tallene, og tror medikamentene er mer effektive enn de egentlig er. | 91 norske allmennpraktikere ble bedt om å vurdere virkningen av en behandling. Regnet i relative tall ga medisinen en risikoreduksjon på 45 prosent. Hele åtte av ti leger tolket dette som en svært god eller god effekt for pasienten. | Når samme eksempel ble omregnet til absolutte tall, var plutselig bare en tredjedel av legene like fornøyde. En absolutt risikoreduksjon på 1,4 prosent pr. år virket ikke like imponerende. Mange mente altså at de to ulike regnemåtene ga ulik informasjon. (---) - Ikke bare legene, men også de som tar helsepolitiske beslutninger, misforstår slike tall, sier Hetlevik. Hun mener legemiddelindustrien bør bruke tall som gir legene bedre informasjon.» 
  8. ^ WHO – COPD
  9. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 29. september 2007. Besøkt 13. september 2007. 
  10. ^ Kumar P, Clark M (2005). Clinical Medicine, 6ed. Elsevier Saunders. pp 900-901. ISBN 0-7020-2763-4.
  11. ^ American Thoracic Society / European Respiratory Society Task Force (2005). Standards for the Diagnosis and Management of Patients with COPD. Version 1.2. New York: American Thoracic Society. «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 6. januar 2009. Besøkt 13. september 2007. 

Eksterne lenkerRediger