Åpne hovedmenyen

Epidemiologi er læren om befolkningshelse, sykdommers forløp, årsak og konsekvens, utbredelse og demografi. I nyere tid er begrepet også brukt bredere om læren om alt som kommer over populasjoner i biosfæren, altså fra for eksempel en bakteriekultur i et reagensrør til et menneskes innvirkning på alt annet liv på kloden.

HistorieRediger

De smittsomme sykdommer var og er fortsatt svært viktige for verdens befolkning og dens helse. Alt i Det gamle testamentet finner vi beskrivelse av smittsomme sykdommer og bekjempelse av disse. I skrifter tilegnet Hippokrates var man klar over at visse sykdommer kunne forekomme i epidemier, og at dette kunne skyldes lokale forhold.

I moderne tid var den ungarske lege Ignaz Semmelweis og den engelske lege John Snow sentrale i etableringen av den moderne epidemiologi. Den norske legen Gerhard Henrik Armauer Hansen var også tidlig ute. Patologiske og epidemiologiske studier overbeviste ham om at de herskende teorier om at spedalskhet var forårsaket av arv, eller miasmer, eller kombinasjoner av disse, ikke var riktige, men at sykdommen var en smittsom sykdom som kunne bekjempes med hygieniske tiltak.

Lepraarkivene i Bergen er nå kommet på UNESCOs Memory of the World Programme[1]

I dag er infeksjonssykdommer blitt en egen selvstendig del av den medisinske vitenskap, nokså frigjort fra den kvantitativt mindre grenen epidemiologi.

Forskning på epidemiologi i NorgeRediger

Folkehelseinstituttet har en egen divisjon for epidemiologi med ansvar for overvåkning av befolkningens helsetilstand, samt rådgivning og formidling. I Norge utgis tidsskriftet Norsk Epidemiologi (to ganger årlig, siden 1991) av Norsk forening for epidemiologi. Samme forening arrangerer også en årlig fagkonferanse om epidemiologi. Ved Universitetet i Bergen finnes Seksjon for epidemiologi og medisinsk statistikk.

Epidemiologi i vid forstandRediger

Epidemiologi har i nyere tid også fått en videre betydning enn bare studiet av epidemier, og kan betegne alle former for studier av hvordan sykdom påvirker mennesker i et populasjonsperspektiv. I denne utvidede betydningen står bl.a. sosialepidemiologi sentralt, som handler om «hvordan sosiale faktorer henger sammen med helse, sykdom og dødelighet».[2]

ReferanserRediger

Eksterne lenkerRediger