Tran

olje som utvinnes av fiskelever og brukes som kosttilskudd

Tran er en olje som utvinnes av fiskelever, og som er rik på vitamin A, vitamin D og umettede fettsyrer. Tran er en av få naturlige kilder til vitamin D i kosten i Norge. Tran har også en høy konsentrasjon av omega-3 fettsyrer, som sies å ha gunstig helseeffekt på blant annet hjerte og kretsløp, ledd og huden.[1][2]

Produkter med tran, olje fra fiskelever, til salgs i en norsk daglivareforretning. «Møllers tran» har navn etter apotekeren Peter Möller (1793–1869).
Trankapsler.

Fokuseringen på omega-3 fettsyrer som kosttilskudd har økt etterspørselen etter tran de siste årene. En NTNU-studie fra 2007 har imidlertid påvist at regelmessig inntak av tran fordoblet risikoen for utvikling av osteoporose og påfølgende beinbrudd.[3] Siden 2001 er A-vitamin-innholdet i tran blitt redusert med 75 % i håp om å unngå denne bieffekten.[4]

RåstoffetRediger

 
Gammelt trandamperi på Norsk Fiskeværsmuseum i Å i Lofoten

Tradisjonelt er det leveren fra ulike arter av torskefisk som utnyttes til tran, og den produseres både i tradisjonelle trandamperier og ved industriell produksjon. Historisk har tran vært et biprodukt fra tørrfiskproduksjonen, og trandamperier har vært vanlige i fiskeværenekysten. Opprinnelig ble tran framstilt ved at store kar ble fylt med torskelever og satt ut i sola. Når leveren råtnet, fløt tranen opp til overflaten. Tranen i det øverste laget var gul og hadde en mild smak, men resten var brunaktig, med vond lukt og smak.[5]

1800-tallet ble brugdefiske drevet bare på grunn av leveren som gikk til tranproduksjon.

HistorikkRediger

 
Småskolebarn i USA får en skje tran etter lunsj under andre verdenskrig.

Historisk har tran vært en viktig fettressurs med bred anvendelse. Tran ble brukt som brensel i tranlamper (kole), og som lærimpregnering. Mange i fiskeridistriktene produserte sin egen maling basert på hjemmelaget tran. Mange malingfabrikker var faktisk lokalisert nær fiskeridistriktene fordi tran var deres viktigste råstoff, dette gjelder for eksempel fabrikkene Grip og Gjøco, begge på Nordmøre.

I 1854 innførte apotekeren Peter Möller en ny, revolusjonerende metode for tranproduksjon. Trandampingsmetoden gikk ut på at torskeleveren ble varmet opp ved hjelp av damp. Rundt 50 % av fettet i leveren ble utnyttet til medisintran, resten ble brukt til andre formål, som for eksempel belysningsolje og fôrtilskudd. Trandamperiene produserer råtran, som så blir renset i fem omganger før tranen blir tappet på flasker. I dag produseres tran også ved sentrifugering av torskeleveren, med eller uten oppvarming, og nesten alt leverfettet utnyttes til tran.[5]

HelseRediger

Helsedirektoratet anbefaler tran hver dag året rundt på grunn av vitamin D-innholdet.[6]

Inntak av tran idagRediger

I 2009 ble det solgt 1,6 millioner flasker med tran, noe som tilsvarer 130 millioner i salg i salgsenheter i Norge.[7]

RisikoRediger

Det advares mot inntak av tran og andre kilder til omega-3 i kombinasjon med legemiddelet Marevan.[8]

ReferanserRediger

  1. ^ «Tran og Omega 3 - Hva er forskjellen? - Møllers.no». Møllers. 11. oktober 2017. Besøkt 15. juli 2019. 
  2. ^ «Omega-3 og tran». www.apotek1.no. Besøkt 7. august 2022. 
  3. ^ Forsmo, S.; Fjeldbo, S. K.; Langhammer, A. (7. januar 2008). «Childhood Cod Liver Oil Consumption and Bone Mineral Density in a Population-based Cohort of Peri- and Postmenopausal Women: The Nord-Trondelag Health Study». American Journal of Epidemiology. 4. 167: 406–411. ISSN 0002-9262. doi:10.1093/aje/kwm320. Besøkt 7. august 2022. 
  4. ^ Østmoe, Gina Maria G. (28. januar 2008). «NTNU-student avslørte tran-myte». underdusken.no. Besøkt 7. august 2022. 
  5. ^ a b Nestvold, Veslemøy (6. mai 2004). «Sunt i 150 år». Tu.no. Besøkt 7. august 2022. 
  6. ^ Steenbuch, Karoline (16. november 2009). «Derfor trenger du tran». dinside.no (norsk). Besøkt 7. august 2022. 
  7. ^ Lysvold, Susanne Skjåstad (1. juni 2010). «Eksperter: – Tran smaker godt». NRK. Besøkt 7. august 2022. 
  8. ^ Øyvind Lefdal Eidsvik og Margunn Ree Michelsen (5. mai 2010). «Advarer mot omega-3». www.aftenposten.no. Besøkt 7. august 2022. 

Eksterne lenkerRediger