Nordmøre

distrikt i Møre og Romsdal
Nordmøre anno 2018.

Nordmøre er et distriktNordvestlandet i Norge. Nordmøre var også et historisk småkongerike, fylke, len og fogderi[1][2]. Fogderiene ble avviklet tidlig på 1900-tallet, og Nordmøre har ikke lenger en administrativ avgrensing. Fram til kommune- og regionreformen i 2019/2020 var det vanlig å knytte de elleve nordøstligste kommunene i Møre og Romsdal til Nordmøre: Kristiansund, Eide, Averøy, Gjemnes, Tingvoll, Sunndal, Surnadal, Rindal, Halsa, Smøla og Aure. Ved utgangen av 2018 var folketallet i disse kommunene 61 565[3].

Rindal byttet fylkestilhørighet til Trøndelag i 2019 og Halsa gikk sammen med Hemne i nye Heim kommune i Trøndelag i 2020. Eide kommune ble fra 2020 slått sammen med Fræna kommune i Romsdal til den nye Hustadvika kommune.

Kristiansund er den den eneste bykommunen på Nordmøre med sine 24 274[3] innbyggere. Utover dette er Sunndalsøra største tettsted.

GeografiRediger

 
Nordmøres vannskille: Nedbørfeltene til elver som renner ut i nordsmørske fjorder. Driva og Surna er de klart største vassdragene (bakgrunnskart: NVE Atlas)

Det nordmørske landskapet har sin utstrekning fra havstykket Hustadvika i sørvest til Trondheimsleia i nordøst, og omfatter øyene på denne strekningen og landområdene rundt Sunndalsfjorden/Tingvollfjorden, Halsafjorden og Vinjefjorden, Kornstadfjorden, Kvernesfjorden og Batnfjorden/Bergsøyfjorden, samt dalførene som drenerer ned mot disse fjordene. I Hustadvika kommune ligger den østlige delen på Nordmøre (tidligere Eide kommune), mens den vestlige delen ligger i nabodistriktet Romsdal. Det er heller ikke uvanlig å regne bygdene Meisal, Eidsøra og Raudsand i den nordøstlige delen av Molde kommune som en del av det tradisjonelle nordmørsdisriktet, da også vestsiden av Tingvollfjorden hørte til det historiske Nordmøre[4].

De største øyene på Nordmøre er Smøla (216 km2), Averøya (161km2) og Ertvågsøya (130 km2)[5], Tustna (88 km2) og Frei (63 km2). De største vassdragene er Driva (nedbørfelt 2488 km2) og Surna (1201 km2), Litledalselva (361 km2), Toåa (252 km2) og Bøvra (236 km2)[6]. Høyeste fjell på fastlandet er Storskrymten (1985 moh) i Sunndal, mens høyeste topp på øyene er Innerbergssalen (908 moh) på Stabblandet i Aure.

Sunndal har i dag en tredjedel av Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark. Det finnes en håndfull landskapsvernområder på Nordmøre: Trollheimen, Åmotan-Grøvudalen, Innerdalen, Eikesdalsvatnet, Sør-Smøla og Haverøya[7].

HistorieRediger

De første innbyggerne slo seg ned på den isfrie nordmørskysten allerede i steinalderen. Dette er dokumentert av funn fra Fosnakulturen bl.a. på Nordlandet i Kristiansund[8]. Typiske funn på en fosnaboplass var tilhogde flintredskaper og store mengder avfallsflint etter tilvirkning av prosjektiler, skive- og kjerneøkser og pilspisser.

De første skriftlige kildene om Nordmøre beskriver vikingtiden. Både Nordmøre og Møre omtales av Snorre Sturlason i Harald Hårfagres saga[9]. Nordmørafylke (norrønt: Norđmœrafylki) var inntil rikssamlingen et småkongerike, med Huntjov som konge[9]. Harald Hårfagre la under seg både Nordmørafylke og Romsdølafylke etter det første av to slag ved Solskjel i om lag 863[10] og gjorde dem til fylker under det norske riksområdet. Han satte da Ragnvald Mørejarl til høvding over disse to fylkene. I det andre slaget, bare noen måneder etter, la han under seg også Sunnmørafylke og Firdafylke. Nordmøre og resten av Nordvestlandet ble altså tidlig med i Harald Hårfagres rikssamling, som antas å være fullført et drøyt tiår senere[11].

 
Nordmørafylke i middelalderen fremstilt av Ivar Refsdal. Distriktet omfattet den gangen også Fosen til grensen mot Namdalen.

Ifølge Olav Tryggvasons saga, så ble nordmøringene kristnet av kong Olav Tryggvason og hæren hans i et eget tokt[12] etter at han først hadde kristnet sogningene, fjordingene, sunnmøringene og romsdalingene ved felles ting ved Stad høsten 997[12].

På 900-tallet ble Nordmørafylke, Romsdølafylke og Naumdølafylke en del av lovområdet Frostatinget. Samtidig ble Sunnmørafylke en del av Gulatinget. Nordmørafylke var like stort som datidens åtte trønderske fylker i Trondheimen tilsammen, og utgjorde hele kyststrekningen fra Eide mot Romsdølafylke og Osen mot Naumdølafylke. Dette historiske fylket var delt i to syssel[13], i nord Fosen som senere ble Fosen len, og i sør Edøy som senere dannet grunnlaget for det Nordmøres len. Edøysysselet bestod av skipreidene Aurar, Ædeynar, Hölsynjar, Súrnadal, Stangarvíkr, Þingvalla, Barknarfjarðar, Afreynar og Sundal.

Under dansketiden ble fylkes- og sysselordningen gradvis avløst med et system med len, og Nordmøres len ble opprettet og fungerte tidvis som underlen under Tronhjems len[1]. Under freden i Roskilde i 1658, måtte Frederik III avstå Nordmøre og Romsdal sammen med resten av Tronhjems len til Sverige. Bare to år og tre måneder senere, ved freden i København, måtte Karl XI gi Trondhjems len (herunder Nordmøre og Romsdal) tilbake til den dansk-norske tronen. Deretter tilhørte nordmøringene Nordmøre fogderi. Fogderiet bestod av følgende ni tinglag[14] eller rettskretser: Mek, Gjemnes, Gagnat, Sunndal, Brøske, Surnadal, Halsa, Vik og Smøla. På dette tidspunktet var også Vinje sogn innerst i Vinjefjorden en del av fogderiet gjennom Vik tinglag[4][14]. Rausand, Eidsøra og Meisal i dagens Molde kommune var en del av Nordmøre fogderi gjennom Gagnats tinglag[14].

Nordmøre fogderi ble sammen med Romsdals fogderi en del av Romsdal og Nordmøre amt fra 1671. I 1689 ble Sunnmøre fogderi lagt til dette amtet som da fikk navnet Romsdals amt[15], forløperen til Møre og Romsdal fylke. Selv om disse tre fogderiene ble samlet i ett amt, forble de delt mellom Frostatinget og Trondhjems stiftamt på den ene siden (Nordmøre og Romsdal) og Gulatinget og Bergens stiftamt på den andre (Sunnmøre)

Fogderiene i Norge overlevde resten av dansketiden og mesteparten av unionstiden med Sverige, men de ble avviklet i perioden 1898–1918. Stiftamtene ble også avviklet i 1918, og underamtene fikk fornorsket navnene sine til 'fylker' i 1919. Fogderiet var altså historie, men distriktet Nordmøre ble fra 1919 en del av Møre fylke. I 1935 byttet dette fylket navn til Møre og Romsdal fylke for bedre å gjenspeile at alle de tre tidligere fogderiene, nå distriktene, inngikk.

EtymologiRediger

«Møre» kommer av gammalnorsk dativ av «Mǿrr», som kan komme av «marr», et gammelt ord for sjø eller hav, Møre betyr da kystlandet eller myrlandet. Navnet ble brukt om hele kyststrekningen fra Stad til og med Fosenhalvøya omtrent ved den tidligere grensen mellom Nord- og Sør-Trøndelag. Nordmøre omfattet i denne betydningen også kysten omkring munningen av Trondheimsfjorden.[16][17] Navnet Nordmøre er trolig satt sammen av norrøne norđ og marr, der sistnevnte betyr 'hav' eller 'sjø'[18][19]. I dativ ble 'mar' til 'mør´i Nordmørafylke[20], slik 'dal' ble til 'døl' i Romsdølafylke. Det har også vært lansert at 'møre' kan komme av 'myr', og lingvist Oddvar Nes hevdet at både 'havlandet' og 'myrlandet' kan være mulige tolkninger av 'møre' og dekkende for havstrekningen mellom Stad og Fosen[20]. Nordmøre kan da beskrive den nordlige delen av denne havstrekningen, nord for Hustadvika. En av grunnene til at det var naturlig å skille Nordmøre fra Sunnmøre i dagligtalen, kan være at Nordmøre hørte til Frostating mens Sunnmøre hørte til Gulating[21], selv om begge 'mørene' hørte sammen etymologisk og senere administrativt.

DemografiRediger

 
«Mand og kone fra fogderiet Noermør» av tegneren Johan Fredrik Leonard Dreier (1775–1834)

Folk fra Nordmøre kalles nordmøringer[22].

Byer og tettsteder

Kristiansund fikk bystatus første gang som ladested fra 1600-tallet, da med navnet Lille-Fosen. I 1742 ble ladestedet oppgradert til kjøpstad, og fikk navnet Christianssund. Ifølge Statistisk sentralbyrå sin definisjon på tettsteder, og basert på de videre avgrensningene drøftet tidligere, så finnes følgende tettsteder på Nordmøre idag. Lista er rangert etter innbyggertall pr. 1. januar 2019 (kommune i parentes):[23]

 
Kristiansund er byen på Nordmøre. Byen ligger i sin helhet på flere øyer i havgapet.


SpråkRediger

Nordmørsk hører, sammen med fosendialekt og ytternamdalsk, med til den ytre grenen av trøndersk, som i sin tur er en undergruppe av østnorsk[24]. Dialekten har kløyvd infinitiv, dvs. både -a, -e og ingen endingsvokal i ord med lang rotstavelse (f.eks. både å gjærra, å tenkje og å vask). Nordmørsk har tjukk l av gammelnorsk l, nordlige og vestlige kystmål (særlig Aure, Smøla, Averøy og Eide) også av . Dativ er bevart som bøyningsform, i flertall med den vestnorske endelsen -å (-o). Nordmørsk inkluderer, foruten nordmørskommunene, også dialekten i det meste av Heim kommune og deler av Snillfjord i Orkland i Trøndelag[25].

Nordmørsbunaden kommer fra området.

 
Nordmøre: Utsikt over blant annet Stangvikfjorden, Ålvundfjorden og Sunndalsfjorden.

KommunerRediger

Det kan diskuteres om det gir mening å definere hvorvidt en kommune tilhører det ene eller andre fogderiet, da fogderiene opphørte som forvaltningsenhet i 1919. Listen nedenfor tar med kommunene som i sin helhet ble ansett å ligge i dagens Nordmøre:

Nr Kart Navn Adm.senter Folketall Flatemål
km²
Målform
1505   Kristiansund Kristiansund 24 179 87,37 Bokmål
1551   Eide Eide Kinfo ble matet med en eller flere ugyldige parametre. 152,10 Bokmål
1554   Averøy Bruhagen 5 788 175,29 Nøytral
1557   Gjemnes Batnfjordsøra 2 629 381,63 Nøytral
1560   Tingvoll Tingvoll 3 025 336,76 Nøytral
1563   Sunndal Sunndalsøra 7 036 1 713,44 Nøytral
1566   Surnadal Skei 5 920 1 365,31 Nynorsk
1573   Smøla Hopen 2 150 271,91 Nøytral
1576   Aure Aure 3 507 641,37 Nøytral

Av disse opphørte Halsa og Eide kommuner 1.1.2020, da de kikk inn i hhv. Heim og Hustadvika kommuner. I tillegg til nevnte kommuner, hører Rindal i Trøndelag fylke til distriktet Nordmøre.

Administrative inndelingerRediger

 
Sunndalen ligger på Nordmøre.

BefolkningsutviklingRediger

Tabellen viser befolkningsutviklingen på Nordmøre i årene 1769-2001 basert på kommunegrensene fra 2002 (med unntak for Kristiansund der tallene inkluderer tidligere Frei kommune, og Aure der tallene inkluderer tidligere Tustna kommune)[26] og folketall 1. januar 2018.[27]

Kommuner 1769 1801 1855 1900 1950 2019
Aure 1 651 2 291 3 418 4 674 4 934 3 553
Averøy 1 224 1 607 2 630 4 150 5 400 5 849
Eide 627 822 1 346 2 097 2 562 3 433
Gjemnes 1 632 2 005 3 258 3 674 3 352 2 641
Halsa 1 019 1 250 1 892 2 300 2 746 1 574
Kristiansund 1 997 2 686 6 018 14 457 18 226 24 274
Smøla 746 1 306 2 104 3 380 4 170 2 134
Sunndal 1 751 2 478 3 999 3 323 4 102 7 106
Surnadal 2 628 3 285 5 029 5 374 6 129 5 928
Tingvoll 1 524 1 857 3 008 3 508 4 184 3 045
Nordmøre 16 107 21 284 35 265 49 506 58 333 59 537

PolitikkRediger

Stortingsvalg 2017Rediger

Valgresultat ved Stortingsvalget 2017 på Nordmøre:[28]

Parti Stemmetall % Endring
Arbeiderpartiet 10 425 30,4  7,5
Senterpartiet 7 164 20,9  9,4
Fremskrittspartiet 5 243 15,3  2,0
Høyre 4 002 11,7  5,9
Nordmørslista 2 094 6,1  6,1
Venstre 1 300 3,8  2,7
Sosialistisk Venstreparti 1 193 3,5  1,3
Kristelig Folkeparti 1 023 3,0  1,2
Rødt 795 2,3  1,7
Miljøpartiet De Grønne 651 1,9  0,6
Andre partier 366 1,1  0,1
Blanke stemmer 212 - -
Valgdeltagelse 34 468 75,0  0,5
Antall med stemmerett 45 951 - -

Stortingsvalg 2013Rediger

Valgresultat ved Stortingsvalget 2013 på Nordmøre:[29]

Parti Stemmetall %
Arbeiderpartiet 13 000 37,9
Høyre 6 039 17,6
Fremskrittspartiet 5 929 17,3
Senterpartiet 3 938 11,5
Venstre 2 226 6,5
Kristelig Folkeparti 1 452 4,2
Sosialistisk Venstreparti 758 2,2
Miljøpartiet De Grønne 442 1,3
Rødt 210 0,6
De Kristne 178 0,5
Piratpartiet 107 0,3
Kystpartiet 43 0,1
Demokratene i Norge 23 0,1
Blanke stemmer 154 -
Valgdeltagelse 34 499 75,5
Antall med stemmerett 45 700 -

Noen kjente nordmøringerRediger

ReferanserRediger

  1. ^ a b Thorsnæs, Geir (3. oktober 2015). «Nordmøre». Store norske leksikon. Besøkt 6. januar 2020. 
  2. ^ «Kart over Nordmøre fogderi 1724. Fra Nordmøre museums fotosamlinger.». digitaltmuseum.no. Besøkt 6. januar 2020. 
  3. ^ a b Satistisk sentralbyrå (22. februar 2019). «Befolkning i Norge (pr. 1. januar, oppdateres årlig).». ssb.no (norsk). Besøkt 12. januar 2020. 
  4. ^ a b Christian Jochum Pontoppidan. «Kart over det sydlige Norge - Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. 1785. Besøkt 12. januar 2020. 
  5. ^ Askheim, Svein (16. august 2019). «Norges største øyer». Store norske leksikon (norsk). Besøkt 6. januar 2020. 
  6. ^ atlas.nve.no https://atlas.nve.no/. Besøkt 6. januar 2020. 
  7. ^ «Norges verneområder - Miljødirektoratet». Miljødirektoratet/Norwegian Environment Agency. Besøkt 12. januar 2020. 
  8. ^ «Fosnakulturen på Nordmøre». Nordmøre Museum (norsk). Besøkt 12. januar 2020. 
  9. ^ a b «Snorres kongesagaer - Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 12. januar 2020. 
  10. ^ «ca 863 - Slaget ved Solskjel». sunnmiddelalder.net. Besøkt 12. januar 2020. 
  11. ^ Norgeshistorie.no, Om; Institutt for arkeologi, konservering og historie (IAKH) ved UiO. «Harald Hårfagres saga - slaget i Hafrsfjord - Hvordan blir historie til?». www.norgeshistorie.no (norsk). Besøkt 18. januar 2020. 
  12. ^ a b «Olav Trygvassons saga - Snorres kongesagaer - Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 12. januar 2020. 
  13. ^ «sysle». Store norske leksikon (norsk). 20. februar 2018. Besøkt 6. januar 2020. 
  14. ^ a b c «Nordmørs futedømme – lokalhistoriewiki.no». lokalhistoriewiki.no. Besøkt 12. januar 2020. 
  15. ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 6. januar 2020. 
  16. ^ Norske stedsnavn/stadnamn. Oslo: Grøndahl. 1975. s. 71. ISBN 8250401042. 
  17. ^ Norsk stadnamnleksikon. Oslo: Samlaget. 1976. s. 227. ISBN 8252105440. 
  18. ^ «Norrøn ordliste». www.edd.uio.no. Besøkt 12. januar 2020. 
  19. ^ «Bokmålsordboka og nynorskordboka». ordbok.uib.no. Besøkt 12. januar 2020. 
  20. ^ a b Oddvar Nes, Botolv Helleland (red.) (1975). «Norske stadnamn». www.nb.no. Besøkt 12. januar 2020. 
  21. ^ Oddvar Nes, Bottolv Heleland (red.) (1975). «Norske stadman». www.nb.no. Besøkt 12. januar 2020. 
  22. ^ «nordmøring - Det Norske Akademis ordbok». www.naob.no (norsk). Besøkt 6. januar 2020. 
  23. ^ «Tettsteder. Folkemengde og areal, etter kommune.». Statistisk sentralbyrå. 4. november 2019. Besøkt 5. november 2019. 
  24. ^ Thorsnæs, Geir (3. oktober 2015). «Nordmøre». Store norske leksikon. Besøkt 6. januar 2020. 
  25. ^ Thorsnæs, Geir (3. oktober 2015). «Nordmøre». Store norske leksikon. Besøkt 6. januar 2020. 
  26. ^ SSB: Folke- og boligtellingen 2001. Kommune-, bydels- og fylkeshefter.
  27. ^ Statistisk sentralbyrå: Folkemengde 1. januar 2018 i fylker og kommuner.
  28. ^ Valgdirektoratet: Stortingsvalget 2017 - resultater for kommuner på Nordmøre i Møre og Romsdal
  29. ^ valgresultat.no: Stortingsvalget 2013: Resultater for Møre og Romsdal Arkivert 27. september 2013 hos Wayback Machine.

Eksterne lenkerRediger