Edøy

tidligere kommune i Nordmøre

Edøy var fra gammelt av et senter i det gamle Nordmørafylke. Fylket kan ha vært delt i to sysler; I nord Fosen som senere ble Fosen len, og i sør Edøy, som senere fikk navnet Nordmøre og danner opphavet til det senere Nordmøre len og Nordmøre fogderi. Edøy syssel og Edøy Hovedgård var i så fall hovedsetet for kongens sysselmann[1].

Edøy er et av de historiske sentrene i Midt-Norge med bla. Edøy gamle kirke, Edøystjerna[2] Edøy Hovedgård[3], Edøyskipet og Norges dåpsattest Kulisteinen på naboøya Kuli. Det er gjort en rekke arkelogiske funn på Edøy, det tidligste datert til 2700 år f.kr[4]. Sannsynligvis var Edøy kongssetet til Nordmørskongen Hundtjov som er omtalt i Snorres Kongesaga i forbindelse med slagene på Solskjel ved Harald Hårfagres samling av Norge til ett rike.

Edøy var tidligere en kommune i Møre og Romsdal fylke opprettet som Edøy formannskapsdistrikt i 1837.

Kommunen ble første gang delt 1. januar 1874 da Tustern (Tustna) ble skilt ut som egen kommune. Edøy hadde på dette tidspunktet 2 166 innbyggere.

1. januar 1915 ble kommunen igjen delt da Brattvær og Hopen ble skilt ut som egne kommuner. Edøy hadde nå 973 innbyggere.

1. januar 1960 ble delingen gjennomført i 1915 reversert, og de tre kommunene ble igjen én samlet enhet – denne gang med navnet Smøla kommune. Edøy hadde ved sammenslåingen 1 135 innbyggere.

ReferanserRediger

  1. ^ «Peter i Edøy». moldeglimt.no. Besøkt 24. november 2020. 
  2. ^ «Edøystjerna». Smøla (norsk). Besøkt 23. november 2020. 
  3. ^ «Bygg opp igjen Edøy syssel som historisk maktsenter i Norđmœrafylki». www.tk.no (norsk). 5. mai 2020. Besøkt 23. november 2020. 
  4. ^ «Maktsenteret ved Mørekysten». NIKU. Besøkt 24. november 2020.