Hagbart Berner

norsk politiker
Hagbart Berner
Hagbard Berner.jpg
Født12. september 1839[1]Rediger på Wikidata
SunndalRediger på Wikidata
Død24. januar 1920[2]Rediger på Wikidata (80 år)
ChristianiaRediger på Wikidata
Gravlagt Vår Frelsers gravlund[3]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse Politiker, redaktør, journalist, rettslærdRediger på Wikidata
Parti VenstreRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
Medlem av Norsk KvinnesaksforeningRediger på Wikidata

Hagbart (Hagbard) Emanuel Berner (født 12. september 1839 i Sunndal, død 24. januar 1920) var en norsk jurist, redaktør og politiker for Venstre. Berner var den første redaktøren for Dagbladet (1869–1879) og var en ledende forkjemper for flere progressive saker, ikke minst kvinners rett til utdanning og kvinners stemmerett. Han var stortingsrepresentant 1880–1888 og stod bak lovforslaget som i 1882 gav kvinner rett til å ta examen artium og universitetsutdanning. I 1884 grunnla han Norsk Kvinnesaksforening sammen med Gina Krog, og ble foreningens første leder. Berner var formann for Riksrevisorkollegiet (1883–1898) og borgermester i Christiania (1892–1912).

Hagbart Berner, Foto: Ludwik Saczinski

Dagbladets første redaktørRediger

Han ble cand.jur. ved Det Kongelige Frederiks Universitet i 1863 og fikk i 1865 H.K.H. Kronprinsens gullmedalje for en avhandling om de utenlandske kildene til grunnloven. I ungdommen var han med i Døleringen knyttet til Aasmund Olavsson Vinje, han skrev også i Dølen og i Henrik Krohns Ferdamannen, i tillegg var han en tid medarbeider i Vort Land. Berner var den første redaktøren i Dagbladet 1869 til 1879 og gjorde den til partiet Venstre sitt hovedorgan og samtidig et kulturorgan.

Stortingsrepresentant og borgermester i ChristianiaRediger

Berner engasjerte seg i striden for det rene norske flagget (uten unionsmerket) fra 1879. Fra 1880 til 1888 var han stortingsrepresentant for Akershus amt. Fylkets første folkevæpningssamlag (heimevern) startet han i 1881. I 1883 var han med i tiltalenemnda i riksrettssaken mot regjeringen Selmer. Berner var statsrevisor 1871–1898 og stortingsvalgt medlem av Hypotekbankens direksjon 1884–1899.

Fra 1892 til 1912 var han borgermester i Kristiania. Han satt også i en rekke utvalg. Berner gikk som politiker inn for en ny valgordning med forholdstallsvalg og folkeavstemninger.

KvinnesakRediger

Hagbart Berner var toneangivende liberaler og forkjemper for flere progressive reformer, ikke minst kvinners rett til utdanning, kvinners økonomiske stilling og kvinners stemmerett.

Som stortingsrepresentant fremmet han i 1882 lovforslaget som gav kvinner rett til å ta examen artium og studere ved universitetet, et forslag han utarbeidet i samarbeid med Cecilie Thoresen (Krog), som ble Norges første kvinnelige student.

I 1884 tok han initiativet til etableringen av Norsk Kvinnesaksforening (NKF) sammen med Gina Krog. Krog fikk flest stemmer ved valget på den første Bestyrelsen og Berner foreslo Krog som leder, men hun takket nei, og slik ble Berner foreningens første leder (titulert Formand). Berners politiske kontakter sørget for at stifterne telte fem norske statsministre og en lang rekke prominente politikere og kjente personer, ikke minst innen hans eget parti Venstre. Berner var tilhenger av stemmerett for kvinner, men stod i likhet med mange av sine samtidige i 1880-årenes debatter for en mer forsiktig linje enn Krog og ønsket å arbeide for gradvise reformer for å sikre politisk gjennomslag; da Berner var aktiv i kvinnesaksarbeidet hadde Norge også bare kvalifisert stemmerett for visse grupper av menn, og også blant mange progressive kvinner og menn var det et utbredt synspunkt at gradvise reformer var mest realistisk. Etterhvert vant Krogs linje frem i NKF, og Berner forsvant ut av ledelsen av foreningen i 1886. Berner ble sammen med Gina Krog utnevnt til æresmedlem av Norsk Kvinnesaksforening i 1909 i forbindelse med 25-årsjubileet, da hans gamle samarbeidspartner Cecilie Thoresen Krog var sentral i ledelsen av foreningen.[4]

MålsakRediger

Han var medstifter av Det Norske Samlaget i 1868 og Noregs Mållag i 1906.

ReferanserRediger

  1. ^ Stortinget og statsraadet: 1814-1914. B. 1 D. 1 : Biografier A-K, 83
  2. ^ Stortinget og statsrådet : 1915-1945. B. 1 : Biografier : med tillegg til Tallak Lindstøl: Stortinget og Statsraadet 1814-1914, 9
  3. ^ http://www.begravdeioslo.no/maler/grav/grave_id/772
  4. ^ Nylænde 1909 s. 373

LitteraturRediger

Eksterne lenkerRediger


Forgjenger:
 Ingen 
Redaktør for Dagbladet
Etterfølger:
 Anthon Bang