Trondhjems eller Trondheims hovedlen eller slottslen var en administrativ enhet (len) i Norge, med Nidaros, senere kalt Trondhjem som administrasjonsby. I 1662 falt lensordningen bort og Trondhjems hovedlen ble avløst av Trondhjems stiftamt.

Trondhjems len markert med grønt slik det var etter freden i København i 1660. Resten av Danmark-Norge er markert med rødt og Sverige med gult.
Steinvikholm slott i restaurert stand
Trondhjemgårds paradeplass

Historikk rediger

I 1308 ble den gamle ordningen med lendmann fra kongens hird avskaffet, og fylkesinndelingen i det sønnenfjellske Norge ble erstattet av en sysselinndeling.

Svartedauden underminerte statsapparatet, og da det etterhvert kom på plass igjen hadde kirken fått betydelig makt (jfr. Sættargjerden 1277).

Erkebiskopen i Nidaros fikk kongelig len 1475.

Olav Engelbrektsson fikk bygget Steinvikholm slott, og residerte der, slik at lenet også ble kalt Stenvikholms len. I jordeboken er erkebispesetets eiendom benevnt som "St. Olavs eiendomme". Det omfattet en dominerende del av Trøndelag. I tillegg fantes andre kirkelige gods: Bakke klosterlen omfattet betydelig jordegods rundt Trondheim by i Strindafylke, et 100-talls gårder og sagbruk i Selbu og Tydal, et 40-talls gårder i Orkdal (Byneset medregnet), og et 40-talls gårder og sagbruk i Gauldalen. Reinskloster len var dominerende i Rissa og Skaun.

Ved reformasjonen overtok kongen erkebiskopens gods som krongods. Andelen krongods i Trøndelag økte fra om lag 20% til om lag 60%.[1] Kirkens verdslige funksjoner ble også overført til lensherren.[2]

Lensherren flyttet administrasjonen fra Steinvikholm til Trondhjem by 1556.[3]

På 1500-tallet var Norge inndelt i fire hovedlen eller slottslen:

Hovedlenene hadde et varierende antall underlen og fogderier.

Trondhjem hovedlen omfattet opprinnelig Nord-Norge. I perioder var Nord-Norge underlagt Bergenhus. Det herjet tilnærmet handelskrig nordover langs kysten. Det var både pretensiøse lensherrer i Bergen, og særlig Hanseater som sto bak for å skaffe mest mulig handel til Bergen. I 1385 fikk Trondhjem invilget handelsprivilegier i de fire sjølenene Romsdal, Nordmøre, Fosen og Namdalen, de «Trondhjemske handelsprivilegier». Handel på Nordland og Finnmarken skulle tilkomme Trondhjem og Bergen i fellesskap. Privilegiene var viktigt for eksport av trelast og mineraler, og for import av korn.[4]

Andre underlen utenfor dagens Trøndelag var Nordmøre, Romsdal, Jemtland og Herjedalen.

Lensordningen ble avviklet 1662, og hovedlenene ble gjort om til stiftsamt uten grenseendringer.[5]

Under Sverige rediger

Etter freden i Roskilde våren 1658 ble Trondhjems len avstått til Sverige og svenske styrker inntok Trondhjem by og øvrige deler av lenet. Men allerede under Bjelkefeiden høsten 1658 ble området frigjort av norske hæravdelinger under felles strategisk ledelse av generalløytnant Jørgen Bjelke. Tilbakeføringen av lenet til Danmark-Norge ble bekreftet ved freden i København 1660.[6]

Lensherrer rediger

Lensherrene på Steinvikholm etter reformasjonen var:

Lensherrene på Trondhjemsgård var:

  • 1553−1564 Evert Bild, også forlenet med Jemtland
  • 1564−1568 Herluf Skave
  • 1568−1571 Christen Munck
  • 1571−1577 Ludvig Munk, også forlenet med Jemtland
  • 1577−1583 Jacob Huitfeldt, også forlenet med Jemtland
  • 1583−1589 Chriisten Friis, også forlenet med Jemtland
  • 1589−1596 Ludvig Munk, andre gang, også forlenet med Jemtland
  • 1596−1601 Jacob Trolle. Forlenet med Jemtland fra 1597
  • 1601−1613 Steen Bildt, også forlenet med Jemtland/Herjedalen. Forlenet med Romsdal fra 1604
  • 1613−1620 Claus Daae, også forlenet med Jemtland/Herjedalen og Romsdal
  • 1620−1627 Tage Thott, også forlenet med Jemtland og Romsdal
  • 1627−1629 Jens Juul, også forlenet med Jemtland og Herjedalen
  • 1631−1642 Oluf Parsberg, også forlenet med Jemtland. Forlenet med Romsdal fra 1633.
  • 1642−1656 Fredrik Urne, også forlenet med Jemtland/Herjedalen, Romsdal og Reinskloster
  • 1656−1658 Peder Wibe
  • 1658−1662 Hans Hansen (Smidt)

Kilder: [7][8]

Referanser rediger

  1. ^ Dybdahl, Audun (1989). Jordeiendomsforhold og godseiere i Trøndelag. Steinkjer museum. s. 120. ISBN 8299186803. 
  2. ^ Hamre, Anne-Marit (1983). Trondhjems reformats 1589 ; Oslo domkapittels jordebok 1595. Norsk historisk kjeldeskrift-institutt. s. 9. ISBN 8270612960. 
  3. ^ Museet Erkebispegården. Museet Erkebispegården. 2002. s. 35. 
  4. ^ Johansen, O.J. (1931). Trondhjem i svundne tider. Krogshus boktrykkeris forlag. s. 128. 
  5. ^ Norsk historie. Tano Aschehoug. 2003. s. 234. ISBN 8215001025. 
  6. ^ Henrik Fode (1977). Fra reformation til folkestyre, 1523-1849. Gyldendal. s. 44f. 
  7. ^ Svein Tore Dahl (1999). Embetsmenn i Midt-Norge i tiden 1536-1660. Svein Tore Dahl. s. 4−6. 
  8. ^ Arkivregistraturar. 1983. s. 236−342. ISBN 8254800103.