Trondhjems len

Trondhjems eller Trondheims hovedlen eller slottslen var en administrativ enhet (len) i Norge, med Nidaros, senere kalt Trondhjem som administrasjonsby. I 1662 falt lensordningen bort og Trondhjems hovedlen ble avløst av Trondhjems stiftamt.

Trondhjems len markert med grønt slik det var etter freden i København i 1660. Resten av Danmark-Norge er markert med rødt og Sverige med gult.

HistorikkRediger

I 1308 ble den gamle ordningen med lendmann fra kongens hird avskaffet, og fylkesinndelingen i det sønnenfjellske Norge ble erstattet av en sysselinndeling. I senmiddelalderen.

Utviklingen nordenfjells, dvs. Trondhjems le) avvek fra dette og i unionstiden med Danmark frem til 1660 ble ordningen med skipreider og tinglag bare forsøksvis avløst av et system med len og lensherre inntil 1577.

Forsøkene med forlening kulminerte i all hovedsak med Fredrik 2s avsettelse av lensherre og stattholder Ludvig Munk i 1583. Etter dette hadde stattholder embetet i Christiania i praksis ingen rolle i skatteoppkrevingen Nordenfjeldske Norge.

Jens Bjelke satt på Austrått-godset, som etter makeskiftene fra 1508 (se "Norges gamle love" bind 2) var Norges største adelsgods. De tilkomne jordegods befant seg hovedsakelig på Nordmøre, Helgeland og i Østfold, og ikke i Trøndelag.

I de åtte Trønderske fylkene (Steenvigholms len) satt kongen tilbake i en posisjon nesten alene som føydalherre over alt jordegods som i Olav Engelbrektssons jordebok er benevnt som "St. Olavs eiendomme" i klartekst den katolske kirkes etterlatenskaper i Trøndelag, etter dette "krongods".

Et unntak er Bakke klosterlen som ble beholdt til 1660. Dette lenet omfattet betydelig jordegods rundt Trondheim by i Strindafylket, et 100-talls gårder og sagbruk i Stjørdals fylket (særlig i Selbu og Tydal), et 40-talls gårder i Orkdal (Byneset medregnet), og et 40-talls gårder og sagbruk i Gauldalen, og ikke minst hele Herjedalen. Sistnevnte avstått etter freden i Brømsebro i 1645.

Andelen krongods økte fra om lag 20 % før reformasjonen til om lag 60 % etter reformasjonen.

På 1500-tallet var Norge inndelt i fire hovedlen eller slottslen:

Trondhjem hovedlen omfattet opprinnelig Nord-Norge. Deler av Nord-Norge ble i en periode forsøkt overført til Bergenhus på midten av 1540-årene. Det herjet tilnærmet handelskrig nordover langs kysten. Det var både pretensiøse lensherrer i Bergen, og særlig Hanseater som sto bak for å skaffe mest mulig handel til Bergen. Byene og ladestedene i Nord-Norge og på Finnmarkskysten beholdte sine «Trondhjemske handelsprivilegier». Disse privilegiene var særlig knyttet til eksportfrihet for trelast og mineraler, og importfrihet for korn.

I perioden fra 1530- til 1550-årene ble det omtalt som Stenvikholms len, ettersom lensherren hadde sitt sete på Steinvikholm slott.

Administrativ inndeling 1560Rediger

Under SverigeRediger

Etter freden i Roskilde våren 1658 ble Trondhjems len avstått til Sverige og svenske styrker inntok Trondhjem by og øvrige deler av lenet. Men allerede under Bjelkefeiden høsten 1658 ble området frigjort av norske hæravdelinger under felles strategisk ledelse av generalløytnant Jørgen Bjelke. Tilbakeføringen av lenet til Danmark-Norge ble bekreftet ved freden i København 1660.


ReferanserRediger