Etymologi

ordhistorie; gren av språkvitenskapen som beskjeftiger seg med ordenes avstamning og opprinnelige betydning

Etymologi (fra gresk ἔτυμος, étymos, «virkelig, sann» og -λογία, -logía, «lære») er ordhistorie, altså studiet av hvordan ord har kommet inn i språket eller utviklet seg fra tidligere språkstadier. Etymologien til et ord vil derfor i praksis ofte enten si oss hvilken form og betydning vi tror den opprinnelige ordstammen hadde, eller hvilket fremmedspråk ordet er lånt ifra. For mange språk – også norsk – finnes etymologiske ordbøker som kan gi oss slike opplysninger. Også vanlige ordbøker og leksika kan inneholde etymologiske opplysninger. Jf. folkeetymologi.

The story of a word fra den nederlandske-amerikanske forfatteren Hendrik Willem van Loons The Story of Mankind (1921) viser den antatte spredningen av ordet ma, «mor», i ulike indoeuropeiske språk.
Andeler av ord med utenlandsk opphav i engelsk. Latin og fransk danner hver grunnlag for 29 % av ordene, germanske språk 26 %.
Kart som viser hvilke språk navnenedelstatene i USA er hentet fra.
Shuowen_jiezi er det første tegnleksikonet for kinesisk skrift. Boka viser og forklarer det «etymologiske» opphavet til 9353 skrifttegn.

Etymologiske ordbøker og databaserRediger

NorskRediger

SamiskRediger

LitteraturRediger

Eksterne lenkerRediger

Søkbare norske etymologiske ordbøkerRediger

Danske og svenske ordbøkerRediger

Andre språkRediger