Åpne hovedmenyen

Fremmedspråk er en fellesbetegnelse for de språkfagene i norsk skole som omfatter andre språk enn norsk og samisk. Betegnelse nyttes også tilsvarende utenfor skolesystemet, og en person med et morsmål utenom norsk, og vanligvis også utenom de nordiske språk. En slik person omtales gjerne som en fremmedspråklig person, selv om det mer korrekte begrepet er minoritetsspråklig.[trenger referanse]

SkolefageneRediger

Engelsk er et obligatorisk fremmedspråklig fag i norsk skole og starter allerede på 1. trinn. Faget er et gjennomgående fag og inngår i læreplanene for både grunnskolen og videregående opplæring. Fremmedspråk foruten engelsk omtales som 2. fremmedspråk. 2. fremmedspråk inngår i læreplanene fra 8. trinn og på de studieforberedende utdanningsprogrammene i videregående opplæring. Elevene kan i stor grad selv velge 2. fremmedspråk. De vanligste språkene som velges som 2. fremmedspråk er fransk, spansk og tysk, men avhengig av skolenes tilbud kan elevene velge mellom et bredt antall andre språk.

Ifølge læreplanen under kunnskapsløftet er formålet med opplæring i fremmedspråk blant annet å fremme motivasjon for læring og gi innsikt i flere språk og kulturer, da dette kan bidra til flerspråklighet og gi et viktig grunnlag for livslang læring. Videre påpekes det at «kommunikative ferdigheter og kulturell innsikt kan fremme økt samhandling, forståelse og respekt mellom mennesker med ulik kulturbakgrunn».[1]

ReferanserRediger

  1. ^ Utdanningsdirektoratet.no: Læreplan i fremmedspråk Arkivert 5. januar 2011 hos Wayback Machine. Besøkt, 22. januar 2011

Eksterne lenkerRediger