Vassdragsområde
Et vassdragsområde er det landarealet som omfatter nedbørfeltene til alle små og store vassdrag som drenerer til havet innenfor et kystavsnitt. Det vil ofte omfatte dreneringsområdet til en fjord. Grensen mellom to vassdragsområder er forsøkt trukket over nes og andre naturlige skiller på kystlinjen[1]. Norges største vassdragsområde er Glommavassdraget med kystavsnittet Hvaler/Singlefjorden. Dette er 42 444 km2, noe som utgjør 14 % av landarealet i Norge.
Større øyer og enkelte øygrupper er regnet som egne vassdragsområder. For eksempel er Hitra regnet som ett vassdragsområde, mens Hinnøya er regnet som to[2]. Vassdrag som drenerer ut av Norge over riksgrensen, er også samlet i vassdragsområder. Det største vassdraget som drenerer ut av Norge er Trysilelva. Det største vassdragsområdet som renner inn i Norge er Pasvikelva/Bøkfjorden[2].
Det er i Norge definert 247 vassdragsområder som drenerer til kysten, og 15 vassdragsområder som drenerer til riksgrensen, i alt 262. I 2007 startet NVE arbeidet med å inndele Svalbard i vassdragsområder og videre inndeling av disse[1].
Referanser rediger
- ^ a b «Innføring i REGINEs inndelingssystem» (PDF). NVE, Vannressursavdelingen, Seksjon for geoinformasjon. Besøkt 29.1.2021.
- ^ a b «NVE Atlas». nve.no. Besøkt 30.1.2021.