Len

Len (latinsk feudum, derav føydalsamfunnet) er en råderett som gis over land og inntekter av dette fra Kongen til en vasall mot visse forpliktelser. De måtte historisk stille soldater og betale skatt av inntektene. Dette ble først brukt av frankerne rundt 700 e.Kr. da kongene forsøkte å forbedre administrasjonen av riket. Land ble på denne måten delt ut til menn kongen stolte på. Det var store variasjoner med tid og sted i hvor autonome len var; de kunne i noen tilfeller i praksis være suverene stater under ren nominell overhøyhet av en annen hersker, mens de i andre tilfeller kunne være regionale forvaltningsområder i en relativt sentralisert stat. I Danmark og Norge ble betegnelsen len brukt om den øverste kategorien forvaltningsområder frem til den ble avløst av betegnelsen amt i 1662.

Innhold

Lensordningen i NorgeRediger

I 1308 ble den gamle ordningen med lendmann fra kongens hird avskaffet, og fylkesinndelingen i Norge ble erstattet av en sysselinndeling. I senmiddelalderen og i unionstiden med Danmark frem til 1660 ble sysselordningen gradvis avløst av et system med len. På 1400-tallet var det ca. 50 len i alt, men antallet ble redusert og omkring 1530 var det i Norge i alt 4 hovedlen og omkring 30 smålen eller underlen med varierende tilknytning til hovedlenet. Lenene ble styrt av adelige, fortrinnsvis danske lensmenn utpekt av kongen, det vil si sentralstyret i København. Lensmennene hadde sete i (de store) byene, der kongsgårdene eller der borgene lå (Båhus, Akershus, Bergenhus). Hovedlenet bestod av slottslenet som hovedlensherren hadde og de smålenene innenfor grensene som var forlent til ulike lensherrer.

1500-talletRediger

På 1500-tallet var Norge inndelt i følgende fire hovedlen eller slottslen, med underliggende len eller fogderi:

Baahuus
Agershuus Len
- Akers fogderi
- Follo fogderi
- Romerike og Solør fogderi
- Bragernes fogderi
- Hedemarkens fogderi
- Østerdalens fogderi
- Smaalenene
- Hamar len
- Idre og Særna len
- Tunsberg(hus) (opphevet som hovedlen 1503)
- Brunla len
- Bratsberg len
- Nedenes len
- Raabyggelaget
- Mandal len
Bergenhus
Trondhjem

1636Rediger

I 1636 var Norge inndelt i disse hovedlen, underlen og fogderier:

1660Rediger

I 1660 hadde Norge følgende hovedlen og underlen:

Akershus hovedlen
- Brunla len
- Eiker len
- Numedal og Sandsvær len
- Smaalenene (flere mindre len)
Tønsberg len
Bratsberg len
Agdesiden hovedlen
Stavanger len
Bergenhus hovedlen
- Romsdal len
- Nordlandene len (flere mindre len)
Hardanger len
Trondheim hovedlen
- Jemtland og Herjedalen len
Vardøhus len

Ved forordning av 19. februar 1662 ble betegnelsen len erstattet av amt for disse forvaltningsområdene.

Län i SverigeRediger

Utdypende artikkel: Sveriges len

Len, med skrivemåten län, betegner fortsatt en administrativ enhet i Sverige tilsvarende fylkene i Norge. Sverige er delt inn i 21 len. Hvert av dem blir ledet av en landshövding og en länsstyrelse. De svenske lenene er egne politiske systemer med landsting som velges for fire år av gangen. De har større makt enn fylkene i Norge. Finland var inntil 2010 inndelt i len, men er nå kun inndelt i landskap.

Len