Hardanger len

Hardanger len også Hardanger og Halsnøy (kloster)len var en administrativ enhet (len) i Norge fra middelalderen inntil den siste lensherre beholdt lenet til sin død i 1686.

Hardanger len stod i særstilling innen Bergenhus hovedlen ettersom Hardanger sysle, senere Hardanger fogderi ble slått sammen med Halsnøy kloster og forlent til i alle hovedsak danske adelsmenn som vanligvis satt i Danmark. Lenet ble bestyrt av en lokal fogd eller sysselmann, mens lensherren selv sjelden eller aldri satte sin fot i lenet. På Halsnøy klostergods var det store og gode hus, hvor lensherrene bodde her dersom de styrte lenet selv, eller fogden om lensstyringen var forpaktet til dem.

HistorikkRediger

Etter å ha vært et ordinært len i senmiddelalderen, ble Hardanger len fra 1450 et bispelen. I forbindelse med kåringen av Christian I som konge over Norgeriksmøtet i Bergen i 1450 skjenket kongen lenet til Bergens biskop mot at det til «evig tid» skulle holdes en årlig messe i Kristkirken til ære for St. Olav og med forbønn for kongen. Dette vedvarte i 85 år, til reformasjonen som også gjorde slutt på sjelemessene.

I 1525 betaler Vincens Lunge inn skatten av bispelenet Hardanger, så på dette tidspunkt er lenet i ferd med å bli et ordinært len. Fra 1539 er igjen Hardanger og Halsnøy klostergods igjen samlet under felles lensherre, Jens Splid som er gift med enken etter Vincens Lunge. Lenene i Norge ble avskaffet etter innføringen av eneveldet i 1660, men også etter denne tid ble det innvilget nye forleninger Således fikk arvingene etter Christopher Urnes død i 1663 beholde lenet til 1. mai 1664, videre fikk Frederik von Ahlefeldt lenet fra 1. mai 1664 til sin død i 1686. Lenet inndras og blir en del av Bergenhus amt.

LensherrerRediger

Bergensbiskoper:

Verdslige lensherre:

SkipreiderRediger

Hardanger fogderi var i skattematrikkelen 1647 inndelt i følgende skipreider:

  • Jondal
  • Granvin
  • Ulvik
  • Ullensvang
  • Odda
  • Kinsarvik
  • Øystese