Munkeliv kloster i Bergen ble trolig opprettet av kong Øystein Magnusson (konge 1103-1123).[1] Hans-Emil Lidén mente ut fra kunsthistoriske vurderinger at Munkeliv ble påbegynt om lag 1120.[2] Klosteret ble bygd på Nordnes, i det området av Bergen som fortsatt kalles Klosteret.

Skulptur med teksten Eystein Rex. Det tolkes som kong Øystein Magnusson. Foto: Nina Aldin Thune, 2005.
Bokstaven A tegnet som jomfru Maria med Jesusbarnet. Malt av birgittinernonnen Birgitta Sigfusdatter i Munkeliv kloster ca. 1450. Bildet er fra Ingvild Øye: Bergen und die deutsche Hanse, Bryggens museum, Bergen 1996, side 78. Manuskriptet oppbevares i Praha.

Klosterbygningene ble brukt av benediktinerordenen, birgittinerordenen og av cistercienserne.

Mikaelskirken rediger

Klosterkirken var en steinkirke viet til erkeengelen Mikael. Den er arkitekturhistorisk påvirket fra Nord-Italia og Lund domkirke.[3]

Bergen Gascompagnie ble opprettet i 1856 og begynte da å legge vann- og gassledninger utover Nordnes, der de støtte på murrester. En utgravning ble iverksatt under ledelse av Nicolay Nicolaysen, Norges første antikvar, og pågikk fra 27. august til 22. oktober 1860. I starten deltok fire arbeidere og en oppsynsmann, men snart var 24 feltarbeidere i sving. Redskapene var delvis nyinnkjøpt, delvis utlånt fra byens håndverkere.[4] Det mest kjente funnet var marmorhodet som tolkes som et portrett av Øystein Magnusson, i så fall Norges eldste kongeportrett[5] som oppbevares på Bergen museum.

Selve kirken viste seg å være 35m lang og 14m bred målt utvendig. Skip og kor var i samme bredde, koret var apsidalt (formet som en halvsirkel) avsluttet. Korets bredde evar større enn lengden i øst-vest-retning. Det er svært sjeldent i Norge.[6]

Under koret hadde kirken en kjeller (krypt) med hvelvet tak, der seks frittstående pilarer og tolv pilastre bar ti små krysshvelv samt to mer irregulære hvelv lengst øst. Dette er trolig det eldste hvelvet vi har sikre spor etter i Norge.[7]

Nederst på halvsøylene (baser) hadde de såkalte attisk baseprofil. Den den ene pilarbasen var dobbelt S-formet, såkalt karnisprofil. Innvendig var korets og skipets murer kledd med rektangulære kvadersteiner hovedsakelig av kleberstein, det samme hadde trolig yttermurene. Alle pilarer, halvsøyler, kapiteler, baser og liknende var hogd av til dels meget fin kleberstein.[8]

Kapitelene er temmelig nøyaktige kopier av klassiske, korintiske kapiteler med en dobbel nedre bladkrans. Den er dekket med bladstengler med løv som skyter opp, og dels omgir midtrosettene som har stått under abakusplatens (på toppen av søylene) hjørner. Begge kapitelene mangler hjørnene og abakusplaten. Det er funnet et fragmentet av et et slikt hjørnestykke i krypten.[9]

En søylebase med fire gapende dyrehoder ble funnet i krypten. Dyrene er beskrevet som flate, runde hoder med spisse små ører, store mandelformede øyne, en rynkete neserygg, og nesevinger eller værhår som er rullet opp i spiraler (volutter). Hodets nedre del domineres av en gapende kjeft. Den er beskrevet som en tausnodd valk (som må oppfattes som en overleppe), en fremstikkende, hengende tunge og store kjegleformede tenner i saksebitt.[10]

I vest stod et tårn fra 1200-årene.[11]

Historikk rediger

Munkeliv ble grunnlagt som benedikterkloster, og fikk sentral plassering midt i Bergen, der man også fant Norges største geistlige miljø.[12] Her var det før svartedauden i 1349 ikke mindre enn fem klostre og over 20 kirker og kapeller. Pesten førte til omfattende nedgang av klostrenes inntekter. Munkeliv kloster opplevde et bortfall av inntekter på rundt 80 %. Dette kan leses av Munkelivs brevbok som kom i stand da klosteret i 1427 overgikk til birgittinerne. Den gir godt innsyn i forvaltningen av klosterets eiendommer og nedgangen i jordleie etter svartedauden.[13]

I Munkeliv kloster var det tidlig i 1420-årene bare åtte benediktinermunker tilbake. Overgangen til birgittinerordenen kan ha vært et forsøk på å få et mer levedyktig konvent i klosteret.[14] Som dobbeltkonvent kunne man rekruttere både menn og kvinner, og birgittinerordenen var dessuten mer populær enn benediktinerordenen, til stede i denne verden og opptatt av moral, lidelse og rettferdighet i dette liv, i kontrast til benediktinerne som stod for et lukket klosterliv, stengt for verden rundt. Men heller ikke birgittinerne klarte å få Munkeliv på fote.[15]

Munkeliv hadde vært landets rikeste kloster, med jordegods fra Lista til Nordfjord og fra Valdres til Vesterhavsøyene.[16] I 1320 hadde det 35 nonner. I tillegg må det ha vært noviser, leksøstre og tjenerskap tilknyttet klosteret.[17]

I 1455 svidde hanseatene av klosteret da de jaktet på høvedsmannenkongsgården i Bergen Olav Nilson, som hadde søkt tilflukt i klosteret.[18][19]

Nonneseter kloster ble oppløst av kong Kristian I (regjeringstid 1450–81), og eiendommene overført til Munkeliv.[20]

Birgittinerne i Munkeliv hadde 85 medlemmer i 1462. Nonnene i birgittinerordenen flyttet så til Hovedøya i Oslofjorden, mens de tolv cisterciensermunkene fra Hovedøya flyttet til Bergen.[21] Klosteret ble gjenoppbygget av cistercienserne.[22]

Birgittinerne kom tilbake til Munkeliv i 1478. Der ble de til 1531, da klosterfunksjonen ble nedlagt.[23] En kort stund på 1500-tallet, etter at Kristkirken på Holmen var revet, tjente klosterkirken likevel som domkirke i Bergen.[24]

Munkelivklosterets bygninger tjente i den siste katolske tid som bispegård, til de ble ødelagt i brann.[25]

Abedissen Anne Olavsdatter i Munkeliv skrev et brev til Olav Engelbrektsson rundt 1530, der hun redegjør for klosterets fortvilte situasjon: «Kjære ærverdige far og herre. Deres nåde skal vite at jeg og hele mitt kloster er ført ut i stor sorg og fortvilelse fordi vi har tapt Kvalvåg og Laksevåg og de beste jordene vi hadde og som her lå nærmest. Og i tillegg har de stor uvilje både mot kloster og kirker, og derfor får vi ingen hjelp fra noen, men alle sliter oss ut og volder oss sorg og sier at vi skal ut av klosteret, og ikke bør få med oss noe. Dessuten lar de sine kuer og hester beite ned både åker og eng for oss, og alt de kan gjøre for å volde oss sorg. Og her er dyrtid, og derfor har vi nå pantsatt klenodier til klosteret, og likevel har vi nå 600 gylden i gjeld...Vår far bispen som burde gi oss gode råd, han er hele tiden borte...Kjære herre, nest Gud i himmelen står nå vårt høyeste håp til Deres nåde.»[26]

I 1536 brente Tord Roed ned klosteret. Også murene ble brutt ned.[27] Ved kongebrev av 17. mars 1562 fikk Erik Rosenkrantz tillatelse til å ta ut stein fra murrestene til sin privatbolig, Murhvelvingen.[28]

Urtehage rediger

Munkelivs klosterhager på vestsiden av Nordnes, ned mot Puddefjorden, tilfalt etter reformasjonen også kronen.[29]

Referanser rediger

  1. ^ Ommundsen, Åslaug: «Nonneseter i Bergen–eit benediktinarkloster». Historisk tidsskrift 89.04 (2010), side 554 skrev: "Ifølge De coenobiis Norvegiae blei Munkeliv grunnlagt av Olav Kyrre (1067–1093), men dette er lite sannsynleg og kjelda er sein, sjå G. Storm, Monumenta Historica Norvegiæ, Kristiania, 1880: 176. Snorre hevdar at kong Øystein grunnla klosteret på Nordnes medan kong Sigurd Jorsalfar var i Det heilage land (1108–11), og la mykje gods til det, sjå Snorre: 579".
  2. ^ Hans-Emil Lidén og Ellen Marie Magerøy: Norges kirker bind III, Bergen, Gyldendal forlag, 1990, side 87.
  3. ^ Rudrud, Camilla: Bergen og utviklingen av stavkirken med hevet midtrom. MS thesis. 2007, side 30.
  4. ^ Knut Olav Aslaksen og Øystein J. Jansen: «En byhistorie i kleber», Fragmenter av historie (s. 46), ISBN 978-82-7887-051-8
  5. ^ Haverkamp, Frode Ernst; Rød, Arve; Bjerke, Øivind Storm; Reisegg, Øyvind: «Norges kunsthistorie» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 30. april 2024 fra [1]
  6. ^ Rudrud, Camilla: Bergen og utviklingen av stavkirken med hevet midtrom. MS thesis. 2007, side 30.
  7. ^ Rudrud, Camilla: Bergen og utviklingen av stavkirken med hevet midtrom. MS thesis. 2007, side 30.
  8. ^ Rudrud, Camilla: Bergen og utviklingen av stavkirken med hevet midtrom. MS thesis. 2007, side 30.
  9. ^ Rudrud, Camilla: Bergen og utviklingen av stavkirken med hevet midtrom. MS thesis. 2007, side 31.
  10. ^ Rudrud, Camilla: Bergen og utviklingen av stavkirken med hevet midtrom. MS thesis. 2007, side 31.
  11. ^ https://www.katolsk.no/praksis/klosterliv/artikler/kap_16
  12. ^ Hilde Sandvik og Geir Atle Ersland: Norsk historie (s. 62), Samlaget, Oslo 2008, ISBN 978-82-521-5182-4
  13. ^ Hilde Sandvik og Geir Atle Ersland: Norsk historie (s. 62)
  14. ^ Jo Rune Ugulen: «Klosteret på Selja i seinmellomalderen.» En prisverdig historiker: Festskrift til Gunnar I. Pettersen, s. 55-63
  15. ^ Hilde Sandvik og Geir Atle Ersland: Norsk historie (s. 122)
  16. ^ Knut Helle: Norge blir en stat 1130 -1319 (s. 168), Universitetsforlaget 1974, ISBN 82-00-01323-5
  17. ^ Stephan Tschudi-Madsen m.fl.: Norges kulturhistorie: Kaupang og katedral (s. 199), Aschehoug, Oslo 1984, ISBN 82-03-11208-0
  18. ^ https://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/14354728
  19. ^ https://www.grind.no/sites/default/files/kvh-bergen-strandsiden.pdf
  20. ^ Ommundsen, Åslaug: «Nonneseter i Bergen – eit benediktinarkloster.» Historisk tidsskrift 89.04
  21. ^ Ommundsen, Åslaug: «Nonneseter i Bergen – eit benediktinarkloster.» Historisk tidsskrift 89.04, 2010, side 566.
  22. ^ «Munkeliv» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 5. april 2021 fra [2]
  23. ^ «Munkeliv» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 5. april 2021 fra [3]
  24. ^ Knut Olav Aslaksen og Øystein J. Jansen: «En byhistorie i kleber», Fragmenter av historie (s. 47), ISBN 978-82-7887-051-8
  25. ^ Biskop Absalon, 1555
  26. ^ Hilde Sandvik og Geir Atle Ersland: Norsk historie (s. 123)
  27. ^ «Munkeliv» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 5. april 2021 fra [4]
  28. ^ Knut Olav Aslaksen og Øystein J. Jansen: «En byhistorie i kleber», Fragmenter av historie (s. 47)
  29. ^ [5] Dagfinn Moe: Bergens glemte hager (s. 34)

Litteratur rediger

  • Collyn, Isak: Kalendarium Munkalivense, ein schwedisch-norwegisches Birgittinerkalendarium. Leipzig 1926
  • Lidén,Hans-Emil og Magerøy, Ellen Marie Norges kirker, Bergen bind 1 Oslo 1980 ISBN 82-05-12367-5

Eksterne lenker rediger