Munkeliv kloster

Munkeliv kloster i Bergen ble opprettet av kong Øystein Magnusson ca. 1110.[1] Klosteret ble reist på det området i Bergen som fortsatt kalles Klosteret.

Skulptur med teksten Eystein Rex. Det tolkes som kong Øystein Magnusson. Foto: Nina Aldin Thune, 2005.
Bokstaven A tegnet som Jomfru med barn. Malt av birgittinernonnen Birgitta Sigfusdatter i Munkeliv kloster ca. 1450. Bildet er fra Ingvild Øye: Bergen und die deutsche Hanse Bryggens Museum, Bergen 1996, side 78. Manuskriptet oppbevares i Praha.

Klosterbygningene ble brukt av Benediktinerordenen, Birgittinerordenen og av cistercienserne.

MikaelskirkenRediger

Klosterkirken var viet til erkeengelen Mikael. Mikaelskirken var en steinkirke. Den er arkitekturhistorisk påvirket fra Nord-Italia og Lund domkirke.[2]

Deler av Mikaelskirken ble gravd ut av Nicolaysen i 1860. Selve kirken var 35m lang og 14m bred målt utvendig. Skip og kor var i samme bredde, koret var apsidalt avsluttet. Koret var et såkalt «kort kor» som er svært sjeldent i norsk sammenheng. Det vil si at korets bredde er større enn lengden i øst-vest-retning.[3]

Under koret hadde kirken en krypt med hvelvet tak, der seks frittstående pilarer og tolv pilastre bar ti små krysshvelv samt to mer irregulære hvelv lengst øst. Dette er trolig det eldste hvelv vi har sikre spor etter i Norge.[4]

Halvsøylenes baser hadde attisk baseprofil, mens den ene pilarbasen hadde en dobbelt S-formet karnisprofil. Innvendig var korets og skipets murer kledd med rektangulære kvadersteiner av hovedsakelig kleberstein, det samme gjelder trolig for yttermurene. Alle pilarer, halvsøyler, kapiteler, baser og liknende var hogd av til dels meget fin kleberstein.[5]

Kapitelene er temmelig nøyaktige kopier av klassiske, korintiske kapiteler med en dobbel, nedre bladkrans, og over den snodde bladstengler med løv som skyter opp, og dels omgir midtrosettene som har stått under abakusplatens hjørner. Begge kapitelene mangler hjørnene og abakusplaten, men fragmentet som er funnet i Munkelivskrypten er nettopp et slikt hjørnestykke.[6]

En søylebase med de fire gapende dyrehodene ble funnet i krypten. Dyrene har flate, runde hoder med spisse små ører, store mandelformede øyne, en rynkete neserygg, og nesevinger eller værhår som er rullet opp i spiraler. Hodets nedre del domineres av en gapende kjeft, med en tausnodd valk (som må oppfattes som en overleppe), en fremstikkende, hengende tunge og store kjegleformede tenner i saksebitt.[7]

I vest ble det bygd et tårn i løpet av 1200-årene.[8]

HistorikkRediger

I 1426 ble klosteret overtatt av birgittinerordenen etter at pest på midten av 1300-tallet førte til forfall.[9] Det ble da et kombinert kloster for både munker og nonner.[10] På Munkeliv kloster var det tidlig i 1420-årene bare åtte benediktinermunker tilbake. Overgangen til birgittinerordenen kan ha vært et forsøk på å få et mer levedyktig konvent i klosteret igjen.[11]

I 1455 svidde hanseatene av klosteret da de jaktet på høvedsmannenkongsgården i Bergen Olav Nilson, som hadde søkt tilflukt i klosteret.[12][13]

Nonneseter kloster ble oppløst av kong Kristian I (styrte i perioden 1450–1481), og eiendommene ble overført til Munkeliv.[14]

Birgittinarane i Munkeliv hadde 85 medlemmer i 1462.[15] Nonnene i birgittinerordenen flyttet så til øya Hovedøya i Oslofjorden, mens de tolv cisterciensarmunkene på Hovedøya flyttet til Bergen.[16] Klosteret ble gjenoppbygget av cistercienserne.[17]

Birgittinerne kom tilbake til Munkeliv i 1478. Der ble de til 1531, da klosterfunksjonen ble nedlagt.[18] Munkelivklosterets bygninger tjente i den siste katolske tid som bispegård, til de ble ødelagt i brann.[19]

I 1536 brant Tord Roed ned klosteret. Også murene ble brutt ned.[20]

UrtehageRediger

Munkene og nonnene dyrket urter i en urtehage i skråningen mot Puddefjorden.[trenger referanse] Hagen ble overtatt av Løveapoteket i Bergen som brukte den som apotekhage og dyrket medisinske planter til bruk i apoteket.[trenger referanse] Mot slutten av 1800-tallet ble området utbygd.

UtgravingerRediger

Under utgravninger i 1860 fant de et marmorhode som er tolket som å være av Øystein Magnusson. Det kan være det eldste bevarte portrettet av en nordmann. Det er i dag oppbevart på Bergen Museum. Utgravingen ble ledet av Nicolay Nicolaysen.[trenger referanse]

LitteraturRediger

  • Collyn, Isak: Kalendarium Munkalivense, ein schwedisch-norwegisches Birgittinerkalendarium. Leipzig 1926
  • Lidén,Hans-Emil og Magerøy, Ellen Marie Norges kirker, Bergen bind 1 Oslo 1980 ISBN 82-05-12367-5

Eksterne lenkerRediger

ReferanserRediger

  1. ^ Ommundsen, Åslaug. "Nonneseter i Bergen–eit benediktinarkloster." Historisk tidsskrift 89.04 (2010), side 554 skrev: I følge De coenobiis Norvegiae blei Munkeliv grunnlagt av Olav Kyrre (1067–1093), men dette er lite sannsynleg og kjelda er sein, sjå G. Storm, Monumenta Historica Norvegiæ, Kristiania, 1880: 176. Snorre hevdar at kong Øystein grunnla klosteret på Nordnes medan kong Sigurd Jorsalfar var i Det heilage land (1108–1111), og la mykje gods til det, sjå Snorre: 579.
  2. ^ Rudrud, Camilla. Bergen og utviklingen av stavkirken med hevet midtrom. MS thesis. 2007, side 30.
  3. ^ Rudrud, Camilla. Bergen og utviklingen av stavkirken med hevet midtrom. MS thesis. 2007, side 30,
  4. ^ Rudrud, Camilla. Bergen og utviklingen av stavkirken med hevet midtrom. MS thesis. 2007, side 30.
  5. ^ Rudrud, Camilla. Bergen og utviklingen av stavkirken med hevet midtrom. MS thesis. 2007, side 30.
  6. ^ Rudrud, Camilla. Bergen og utviklingen av stavkirken med hevet midtrom. MS thesis. 2007, side 31.
  7. ^ Rudrud, Camilla. Bergen og utviklingen av stavkirken med hevet midtrom. MS thesis. 2007, side 31.
  8. ^ https://www.katolsk.no/praksis/klosterliv/artikler/kap_16
  9. ^ Munkeliv i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 5. april 2021 fra https://snl.no/Munkeliv
  10. ^ Munkeliv i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 5. april 2021 fra https://snl.no/Munkeliv
  11. ^ Jo Rune Ugulen: Klosteret på Selja i seinmellomalderen. En prisverdig historiker: Festskrift til Gunnar I. Pettersen, 55-63
  12. ^ https://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/14354728
  13. ^ https://www.grind.no/sites/default/files/kvh-bergen-strandsiden.pdf
  14. ^ Ommundsen, Åslaug: "Nonneseter i Bergen – eit benediktinarkloster." Historisk tidsskrift 89.04
  15. ^ Ommundsen, Åslaug: "Nonneseter i Bergen – eit benediktinarkloster." Historisk tidsskrift 89.04, 2010, side 566.
  16. ^ Ommundsen, Åslaug: "Nonneseter i Bergen – eit benediktinarkloster." Historisk tidsskrift 89.04, 2010, side 566.
  17. ^ Munkeliv i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 5. april 2021 fra https://snl.no/Munkeliv
  18. ^ Munkeliv i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 5. april 2021 fra https://snl.no/Munkeliv
  19. ^ Biskop Absalon, 1555
  20. ^ Munkeliv i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 5. april 2021 fra https://snl.no/Munkeliv