Tord Roed (ukjent fødselsår, død rundt 1550), tilhørte jysk lavadel med samme våpen som familien Munk (med vinranken), og var sønn av Anne Johansdatter Vognsen og Thomas Roed til det gamle helligstedet Vaarst[2] utenfor Ålborg.

Tord Roed
Død1550[1]Rediger på Wikidata
BeskjeftigelseOffentlig tjenesteperson Rediger på Wikidata

Tord Roed nevnes første gang i Norge i 1525, da Vincens Lunge kalte ham erkebiskop Olav Engelbrektssons tjener og omtalte ham som «en rettelig god, ærlig Hofmand» som han ønsket å få i sin tjeneste. Dette lyktes, og i 1527 kalte Vincens Lunge ham sin kjøgemester og sendte ham ut som skatteinnkrever. Da Eske Bille i 1529 avløste Vincents Lunge som høvedsmannBergenhus, trådte Tord Roed i hans tjeneste og nevnes i de følgende år i denne egenskap. I 1531 overtok han Vincens Lunges forrige len Voss, noe Lunge var harm over.[3]

Da Otte Stigssønn i 1532 ble sendt nordover til Trøndelag for å gjenerobre det nordafjellske, var det i følge med Nils Klausson Grøn, den danske lagmannen i Stavanger[4] og Tord Roed som da ble sendt mot sin forrige herre erkebispen. De brente ned erkebispegården i Trondheim, plyndret domkapitlet og borgerskapet, stjal domkapitlets klenodier, og brente det tilhørende arkivet og biblioteket. Roed var også med på å innta Hamar bispegård. Under Eske Billes fravær og fangenskap i Lübeck og senere i Trondheim stod Tord Roed i spissen for slottsloven på Bergenhus. Han var sentral i å rive ned kirkene på Holmen nær Bergenhus festning under Eske Billes overoppsyn – Apostelkirken (1529), byens daværende domkirke Kristkirken (1531), bispegården og andre geistlige byggverk. Dermed var middelalderens vestlandske kirkesentrum rasert, og da Christoffer Trondsen Rustung i 1536 ble sendt av erkebiskop Olav for å innta Bergenhus, brente Roed Munkeliv klosterNordnes ned så ikke Rustung fikk et militært støttepunkt rett overfor festningen. Roed tok Rustung og hans ledsagere til fange etter først å ha gitt ham løfte om fritt leide. Året etter erobret Roed erkebiskopens borg Steinviksholm i Trondheimsfjorden.[5]

Christoffer Rustung kan ha vært blant dem som drepte Vincens Lunge i Trondheim 3. januar 1536 og ranet til seg Lunges eiendom på Austrått, der Lunges svigermor, fru Inger til Austrått, bodde. Tord Roed holdt Rustung fengslet i Bergen til han ble utvekslet med Eske Bille, og slo følge med Olav Engelbrektsson da denne måtte rømme landet i 1537 pga reformasjonen. I 1537 var Tord Roed atter utsendt mot erkebispen og underla kong Christian III flere distrikter nordenfjells, samt Hamar stift. Da Eske Bille mot slutten av 1537 fratrådte Bergenhus, fikk Tord Roed dette len med flere underliggende mindre.

Da Stig Bagge som lensherre for Lister len slo alarm om bondeopprøret i Agder i 1540, sendte Roed på Bergenhus der Bagge selv hadde tjent, en styrke på 24 mann som hjelp til å slå ned opprøret.[6]

Tord Roed var altfor stridbar og kompromissløs overfor hanseateneBryggen i Bergen, og ble avsatt fra sin stilling på Bergenhus i 1542. I stedet ble han overflyttet til Trondhjems len, men også dette måtte han gi fra seg, i 1546[7] da han overdro lenet til Kristoffer Galle, sønn av Gaute Galle. Tord Roed vendte tilbake til Danmark, hvor han trolig døde kort tid senere. Hans enke, Anne Andersdatter Friis fra Haraldskær ved Vejle (den nåværende Haraldskær hovedgård ble reist i 1536, og forble i Friis-familiens eie frem til 1601[8]), hadde først vært gift med Jacob Jensen Munk og giftet seg for tredje gang i 1554 med Jesper Då til Enggård (som skiftet navn til Gyldensteen i april 1720, angivelig det eneste godset på Fyn som ikke har noe spøkelse[9]) beliggende i Nørre Sandager sogn,[10] Skovby herred på Fyn.[11]

Referanser rediger

  1. ^ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Tord_Roed[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Vaarst, et helligsted i jernalderen
  3. ^ Tord Roed, Dansk biografisk leksikon
  4. ^ Nils Klaussønn Grøn
  5. ^ Fossen, Anders Bjarne: «Tord Roed» i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 13. april 2022 fra [1]
  6. ^ [2] Frans-Arne Stylegar: «Maktens mange masker - tablåer fra Agders lange middelalder», Arkeologi i nord
  7. ^ Fossen, Anders Bjarne: «Tord Roed» i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 13. april 2022 fra [3]
  8. ^ Friis-familien på Haraldskær hovedgård, Vejle, Jylland
  9. ^ Gyldensteen hovedgård som en gang het Enggård
  10. ^ Tord Roed og hans enke, Dansk biografisk leksikon
  11. ^ Skovby herred, Fyn

Eksterne lenker rediger