Valdres

landskap og dalføre i Innlandet fylke, mellom Hallingdal og Gudbrandsdalen, i Norge

Valdres er et dalføre som ligger i Innlandet fylke og omfatter størstedelen av nedbørsområdet for Begnavassdraget, nord for Sperillen i Ådal, og øvre del av Etnedal landskapsområde med omliggende fjellstrøk. Den sørligste delen av Valdres består av Begnadalen og sidedalen Hedalen. I nord inngår Valdresflya sør i Jotunheimen og områdene vestover mot Filefjell, samt øvre del av Etnedalen i nordøst.[1] Valdres er et av de største stølslivene i Nord-Europa. Valdres ligger mellom dalførene Gudbrandsdalen (i øst) og Hallingdal/Hemsedal (i sørvest) og indre Sogn i vest.

Valdres
Nord-Aurdal.JPG

Kart over Valdres

FylkeInnlandet
StatusDistrikt
RegionsenterFagernes
Areal5 406,24 km²
Befolkning17 450 (2021)
Bef.tetthet3,23 innb./km²

Valdres
60°55′00″N 9°10′00″Ø

Se også Valdres (avis)
På Stølsvidda ved Vaset, nedunder Gullberghøgda mot Valtjern og Valtjernstølan. Knatten i bakgrunnen.
Sør-Aurdal sett sørover fra Lærskogen mot Begnadalen. Hedal til høyre.

Valdres omfatter seks kommuner med til sammen 17 968 innbyggere (1. juli 2013)[2] og et samlet areal på 5 406 km². Regionsenteret i Valdres er Fagernes, som fikk bystatus 8. september 2007.

Valdresmålet hører til østnorske dialekter med noe preg av vestlandsk. Valdresmål har tradisjonelt kløyvd infinitiv.[3]

KommunerRediger

 
Kart over Valdres

Valdres er inndelt i 6 kommuner:

Nummer[4] Kart Navn Adm.senter Folketall[5] Areal[6] Målform[7]
3449   Sør-Aurdal Bagn 2 904 1 108,97 Nøytral
3450   Etnedal Bruflat 1 257 459,15 Nøytral
3451   Nord-Aurdal Fagernes 6 360 906,54 Nøytral
3452   Vestre Slidre Slidre 2 120 463,24 Nynorsk
3453   Øystre Slidre Heggenes 3 236 963,10 Nynorsk
3454   Vang Vang 1 573 1 505,24 Nynorsk

KommuneinndelingshistorikkRediger

I 1838 ble Valdres inndelt i kommunene Sør-Aurdal, Nord-Aurdal, Slidre og Vang. I 1849 ble Slidre delt i Øystre og Vestre Slidre. I 1894 ble Etnedal skilt ut fra Sør- og Nord-Aurdal kommuner. (Kilde: Brøgger, Waldemar: Norge. Geografisk leksikon. Cappelen, 1963).

GeografiRediger

Den søndre delen av Etnedal landskapsområde er topografisk knyttet til Land. Det største tettstedet i hoveddalføret er byen Fagernes. For øvrige byfunksjoner søker valdrisene helst til Gjøvik. Viktigste veiforbindelse er E16. Tradsjonelt har særlig den øvre og vestlige delen av Valdres vært nærere knyttet til Vestlandet enn til Østlandet. Østligste delen er mer knyttet mot Land og sørlige delen mot Ådal og Ringerike. Det finnes også en betydelig forbindelse mot Hallingdal, spesielt via Golsfjellsområdet. Valdres ligger på mange måter midt mellom Bergen og Oslo. De fleste av kommunene har nynorsk som målform. Fagernes lufthavn, Leirin ligger 9 km ovenfor Fagernes 810 moh.

TettstederRediger

 
Innsjøen Vangsmjøsa fotografert fra Vang kirke.

Tettsteder i Valdres, rangert etter innbyggertall 1. januar 2021[8] (kommune i parentes):

ByerRediger

Kommunestyret vedtok at Fagernes skulle ha bystatus i 2007.

AdministrasjonRediger

Kommunene samarbeider i Valdres Natur og Kulturpark, og inkluderer også Valdres Næringshage (NHO). Valdres tilligger domsmyndighetsområdet til Valdres tingrett under Eidsivating lagdømme, og utgjør virkeområdet for Valdres prosti under Hamar bispedømme. Tidligere utgjorde området også Valdres fogderi.

PolitikkRediger

Stortingsvalg 2021Rediger

Valgresultat ved Stortingsvalget 2021 i Valdres:[9]

Parti Stemmetall %
Senterpartiet 3 800 38,0
Arbeiderpartiet 2 472 24,7
Høyre 1 243 12,4
Fremskrittspartiet 1 002 10,0
Sosialistisk Venstreparti 416 4,2
Rødt 238 2,4
Miljøpartiet De Grønne 200 2,0
Venstre 183 1,8
Kristelig Folkeparti 166 1,7
Demokratene 148 1,5
Andre partier 131 1,3
Blanke stemmer 45 -
Valgdeltagelse 10 044 75,3
Antall med stemmerett 13 336 -

Stortingsvalg 2017Rediger

Valgresultat ved Stortingsvalget 2017 i Valdres:

Parti Stemmetall %
Senterpartiet 3 255 32,3
Arbeiderpartiet 2 667 26,5
Høyre 1 555 15,4
Fremskrittspartiet 1 448 14,4
Sosialistisk Venstreparti 307 3,0
Venstre 227 2,3
Miljøpartiet De Grønne 213 2,1
Kristelig Folkeparti 206 2,0
Rødt 92 0,9
Andre partier 108 1,1
Blanke stemmer 53 -
Valgdeltagelse 10 131 75,6
Antall med stemmerett 13 405 -

Stortingsvalg 2013Rediger

 
Stine Renate Håheim (Ap) fra Valdres var innvalgt på Stortinget for Oppland fra 2009 til 2017

Valgresultat ved Stortingsvalget 2013 i Valdres:[10]

Parti Stemmetall %
Arbeiderpartiet 3 561 35,5
Senterpartiet 1 970 19,7
Høyre 1 905 19,0
Fremskrittspartiet 1 360 13,6
Kristelig Folkeparti 328 3,3
Venstre 324 3,2
Miljøpartiet De Grønne 214 2,1
Sosialistisk Venstreparti 210 2,1
Rødt 39 0,4
Andre partier 114 1,1
Blanke stemmer 37 -
Valgdeltagelse 10 062 74,8
Antall med stemmerett 13 451 -

Egen valgkretsRediger

Valdres var en valgkrets i Kristians amt ved stortingsvalgene fra 1906 til 1918. Ved disse stortingsvalgene praktiserte man en valgordning med direkte flertallsvalg i enmannskretser.[11] Valdres valgte således én representant og én personlig vararepresentant.

Valgkretsen Valdres hadde rundt 16 000 innbyggere og 8 000 stemmeberettigede etter innføringen av kvinnelig stemmerett.

ValgresultatRediger

Valgår Høyre og Frisinnede Venstre Venstre Socialistene Arbeiderdemokratene
1. valgomgang 2. valgomgang 1. valgomgang 2. valgomgang 1. valgomgang 2. valgomgang 1. valgomgang 2. valgomgang
Stemmer Andel Stemmer Andel Stemmer Andel Stemmer Andel Stemmer Andel Stemmer Andel Stemmer Andel Stemmer Andel
1906[12] 1 237
687
56,7%
31,5%
203 9,3%
1909[13] 1 575 46,6% 2 403 51,9% 1 171
585
34,6%
17,3%
2 220 47,9%
1912[14] 1 695 34,6% 3 144 64,2%
1915[15] 1 872 (Uavh.) 40,9% 2 845 (Uavh.) 47,2 967
99
23,2% 94 2,0% 40 0,7% 1 561 33,9% 3 136 52,0%
1918[16] 59 1,5% 109 2,1% 1 437(V og L)
741(V)
36,0%
18,5%
2 728(V og L) 52,1% 103 2,6% 1 523 38,1% 2 385 45,5%

StortingsrepresentanterRediger

Periode Representant Parti Vararepresentant Parti
1887-1889
1904-1906
Hotelleier, lærer, ordfører, skribent og lensmann Ole Knutsen Ødegaard, Vestre Slidre Venstre
1907–1909 Gårdbruker Elling Eriksen Woll, Søndre Aurdal Venstre Lensmann Helge Nilsen Thune, Vang Venstre
1910–1912 Lensmann Helge Nilsen Thune, Vang Frisinnede Venstre og Høyre Gårdbruker L. Fosheim, Vestre Slidre Frisinnede Venstre og Høyre
1913–1915 Overrettssakfører Ole Gudbrandsen Hovi, Nordre Aurdal Venstre og Arbeiderdemokratene Folkehøyskolebestyrer Olaus Islandsmoen, Brandbu Venstre og Arbeiderdemokratene
1916–1918 Folkehøyskolebestyrer Olaus Islandsmoen, Brandbu Arbeiderdemokratene Gårdbruker O. T. Svennæs, Nordre Aurdal Venstre
1919–1921 Småbruker Ole Olsen Tronrud, Sør-Aurdal Venstre Gårdbruker K. O. Alfstad, Øystre Slidre Venstre

Kultur og mediaRediger

Valdres er blant annet kjent som storprodusent av rakfisk og Norsk Rakfiskfestival som går av stabelen der hvert år. Dalføret er dessuten kjent for sine mange vintersportssteder. I senere år har musikkgruppa Staut fra Valdres blitt populære over store deler av landet.

Lokalavisen heter Valdres, og i dalføret kan man høre på lokalradio gjennom Valdres Radio.

Severdigheter i ValdresRediger

 
Innsjøen Slidrefjorden i Vestre Slidre

ReferanserRediger

  1. ^ Thorsnæs, Geir (20. november 2019). «Valdres». Store norske leksikon. Besøkt 15. februar 2020. 
  2. ^ Statistisk sentralbyrå: Kvartalsvise befolkningsendringer 1. juli 2013
  3. ^ https://snl.no/dialekter_i_Valdres
  4. ^ Statistisk sentralbyrå. «Kommunekatalog gjeldende fra 1. januar 2008». Arkivert fra originalen 19. mars 2008. Besøkt 16. januar 2008. 
  5. ^ Statistisk sentralbyrå (1. januar 2021). «Kvartalsvise befolkningsendringer». 
  6. ^ Statens kartverk (1. januar 2008). «Arealstatistikk for 2008». Arkivert fra originalen 21. september 2013.  Kolonne F: Totalt areal: fastland og øyer: km²
  7. ^ Lovdata. «Målvedtak i kommunar og fylkeskommunar». Besøkt 16. januar 2008. 
  8. ^ «Tettsteder. Folkemengde og areal, etter kommune.». Statistisk sentralbyrå. 26. oktober 2021. Besøkt 27. oktober 2021. 
  9. ^ Valgdirektoratet: Valgresultat i 2021 i kommuner i Valdres i Oppland
  10. ^ valgresultat.no: Stortingsvalget 2013: Resultater for Oppland Arkivert 13. oktober 2013 hos Wayback Machine.
  11. ^ Haffner, Vilhelm (1949). Stortinget og statsrådet 1915–1945 : Med tillegg til Tallak Lindstøl: Stortinget og Statsraadet 1814–1914. Oslo: Aschehoug. s. 69. 
  12. ^ «Norges offisielle statistik V.049.» (PDF). Statistisk sentralbyrå. 
  13. ^ «Norges Offisielle Statistikk. V. 128» (PDF). Statistisk sentralbyrå. 
  14. ^ «Norges Offisielle Statistikk. V. 189» (PDF). Statistisk sentralbyrå. 
  15. ^ «Norges Offisielle Statistikk VI. 065» (PDF). Statistisk sentralbyrå. 
  16. ^ «Norges Offisielle Statistikk VI. 150» (PDF). Statistisk sentralbyrå. 

Eksterne lenkerRediger