Åpne hovedmenyen

Hamar bispedømme (opprettet 1153) er et bispedømme i Den norske kirken som omfatter menighetene i Hedmark og Oppland, med Hamar domkirke som bispesete. Bispedømmet er organisert i 10 prostier, 65 prestegjeld og 164 sogn.

Det ledes av nordmøringen Solveig Fiske (1952–) som har jobbet i Hedmark siden 1981 og ble dets biskop i 2006.

Prostier i Hamar bispedømmeRediger

HistorikkRediger

Katolsk bispedømmeRediger

Hamar bispedømme regnes som ett av de fem historiske bispesetene i Norge, skilt ut i 1153 fra Oslo bispedømme av pavelig legat (og senere pave), Hadrian IV som var i landet 1152–54.[1] Det omfattet den gang også Ringerike, men ikke Valdres, Solør og de øvre bygdene i Østerdalen, i tillegg til bygdene Idre og Særna som nå tilhører Sverige.

Ved reformasjonen i 1537[2] ble erkebiskopen og biskopene fjernet og Hamar bispedømme atter lagt inn under Oslo bispedømme. Samtidig ble kongen øverste leder for kirken i Norge og alt geistlig gods tilfalt Christian III som var konge i Danmark-Norge.

Hamar bispedømme fra 1864Rediger

I 1864 ble Hamar bispedømme skilt ut fra Christiania stift som eget bispedømme, der Vang kirke (Hamar) ble bispesete de første to årene, inntil Hamar kirke, nå Hamar domkirke, sto ferdig.

Administrativ inndelingRediger

Prostier fra 1864Rediger

  1. Hamar domprosti, bestående av Vang prestegjeld med Furnes anneks og kjøpstaden Hamar.
  2. Hedemarken prosti, bestående av 5 prestegjeld.
  3. Solør og Odalen prosti, bestående av 7 prestegjeld.
  4. Østerdalen prosti, bestående av 12 prestegjeld. Delt 1867 i:
    1. Nordre Østerdalen prosti
    2. Søndre Østerdalen prosti
  5. Gudbrandsdalen prosti, bestående av 9 prestegjeld. Delt 1871 i:
    1. Nordre Gudbrandsdalen prosti
    2. Søndre Gudbrandsdalen prosti
  6. Toten prosti, bestående av 6 prestegjeld.
  7. Hadeland og Land prosti, bestående av 4 prestegjeld.
  8. Valdres prosti, bestående av 5 prestegjeld.

Prostier fra 1921Rediger

Ved kgl. resolusjon av 30. september 1921 ble det foretatt en omfattende omregulering av prostiene i bispedømmet, så det kom til å bestå av følgende prostier:

  1. Hamar domprosti, bestående av 3 prestegjeld.
  2. Hedemarken prosti, bestående av 5 prestegjeld, fra 1925 7 prestegjeld.
  3. Vinger og Odal prosti, bestående av 4 prestegjeld.
  4. Solør prosti, bestående av 5 prestegjeld.
  5. Sør-Østerdal prosti, bestående av 5 prestegjeld.
  6. Nord-Østerdal prosti, bestående av 6 prestegjeld.
  7. Nord-Gudbrandsdal prosti, bestående av 5 prestegjeld.
  8. Midtre Gudbrandsdal prosti, bestående av 4 prestegjeld.
  9. Sør-Gudbrandsdal prosti, bestående av 5 prestegjeld.
  10. Toten prosti, bestående av 5 prestegjeld.
  11. Hadeland og Land prosti, bestående av 6 prestegjeld.
  12. Valdres prosti, bestående av 6 prestegjeld.

Senere endringerRediger

BiskoperRediger

Se ogsåRediger

Referanser og fotnoterRediger

  1. ^ Oddrun Kårstad (1953). Hamar bispestols historie. [s.n]. 
  2. ^ Årstallene for in/eksklusjon er fra Hamar bispedømme i Store norske leksikon.
  3. ^ a b Disse biskopene var innsatte av Nasjonal Samling