Solør og Odalen prosti

Solør og Odalen Prosti var et tjenestedistrikt i Hamar bispedømme i Den norske kirke som omfattet menighetene i den sydlige del av Hedmark. Det opphørte i 1922 da det ble delt i Solør prosti og Vinger og Odal prosti.

HistorikkRediger

Solør og Odalen prosti ble opprettet i 1855, iflg. kgl.res. 04.08.1854, ved deling av Øvre Romerike, Solør og Odalen prosti. Det omfattet Nordre Odalen, Søndre Odalen, Vinger, Eidskogen (utskilt fra Vinger ved kgl.res. 07.10.1859), Brandval (utskilt fra Grue ved kgl.res. 04.06.1863), Grue, Hof, Åsnes (overført til Søndre Østerdalen prosti ved kgl.res. 30.11.1867) og Våler (overført til Søndre Østerdalen prosti ved kgl.res. 30.11.1867). Prostiet opphørte og ble delt i Solør prosti og Vinger og Odal prosti fra 01.01.1922, iflg. kgl.res. 30.09.1921.[1]

ReferanserRediger

  1. ^ Solør og Odalen prosti Arkivert 3. oktober 2016 hos Wayback Machine. fra Arkivverket : Statsarkivet i Oslo/arkivportalen