Hedmark

tidligere fylke i Norge
Må ikke forveksles med distriktet Hedmarken.

Hedmark (sørsamisk: Hedmarhke) er et område, valgkrets til stortingsvalg og et tidligere fylkeØstlandet i Norge. Fylket grenset ved avviklingen mot Trøndelag i nord, Oppland i vest og Akershus i sør. I øst grenset Hedmark til Värmland, Dalarna og Jämtlands län i Sverige. Administrasjonsenteret var Hamar.

Hedmark
Tidligere norsk fylke
VåpenKart
Basisdata
AdministrasjonssenterHamar
Avviklet31. des. 2019
Areal27 397,8 km²
Befolkning197406 (2019[1])
Kart
Hedmark
60°50′00″N 11°40′00″Ø

Området Hedmark tilhørte Oplandenes Amt inntil 1781 da det ble skilt ut som eget amt under navnet Hedemarkens Amt, ofte også kalt Øst-Oplandenes Amt ettersom det var den østlige delen av Oplandenes Amt. Samme år ble Solør (med Vinger) og Odalen inkludert i amtet. I 1919 skiftet det navn til Hedmark fylke. Fylket bestod derfor av distriktene Hedmarken, Solør, Vinger, Østerdalen samt Odalen. Fra 1. januar 2020 ble fylket igjen slått sammen med Oppland under det nye navnet Innlandet.

Etymologi og historie rediger

Navnet Hedmark kommer av norrønt Heiðmǫrk (heidenes skog) og var området mellom Hamar og Elverum.

Det er funnet rester av steinalderbosettinger over nesten hele fylket. Helleristninger av elg er funnet ved Mjøsa i Ringsaker. Det eldste bronsealderfunnet i Norge er også gjort i Ringsaker. Jernalderfunn er gjort over hele fylket, spesielt mange fra vikingtida. Gravhauger finnes fra bronsealder frem til kristen tid. Det er gjort arkeologiske funn fra førhistorisk tid på at germansk kultur nærmest mangler i merovingertida og at samene må ha dominert Østerdalen i hvert fall frem mot år 700 etter Kristus (Narmo 2000). Solør skal ha vært et mektig kongerike mellom 300 og 800 etter Ynglingesagaen å dømme. Ved Åker gård, tre kilometer øst for Hamar sentrum, utviklet det seg en bylignende struktur med marked, ting og hov allerede på 500-tallet. I vikingtida flyttet dette senteret seg til Storhamar, som senere fikk oppført en domkirke på grunnen. På dette stedet kan det rundt 1050 være slått mynt. På samme sted ble det bispesete fra 1152. Fylket var involvert i samtlige av Norges og Danmark-Norges kriger. Svartedauden tok sin tributt i rikt monn, og var her som ellers en nedgangstid. Rett før reformasjonen forsvant Hamar som marked, og ved reformasjonen 1536 forsvant bispesetet. Viktige kamper mellom tyskere og nordmenn fant sted ved Midtskogen og Kongsvinger i april 1940. Tyske bombefly utslettet Elverum april 1940. Både kongen, kronprinsen og regjeringen flyktet først til Elverum og seinere til Nybergsund i Trysil da krigen brøt ut. Allerede i vikingtiden og nesten 1000 år fremover hørte Solør (med Vinger) inn under Raumafylke og senere Akershus len. Odalen hørte da til Øvre Romerike og gikk derfor også inn under Raumafylke og senere Akershus len. Ikke før langt inn på 1700-tallet kom Solør (med Vinger) og Odalen inn under det vi i dag kjenner som Hedmark fylke.

Geografi og topografi rediger

Hedmarks geografi preges i stor grad av Glomma, som renner gjennom hele fylket fra nord til sør, og tilhørende vassdrag. Dalføret Glomma danner kalles Østerdalen fra Os til Elverum, og Glåmdalen fra Våler til den renner ut av fylket i Sør-Odal. Dalføret preges i mye mindre grad av fjell og fjellandskap enn de andre store dalførene på Østlandet, bare lengst i nord kan det kalles en fjelldal. Vest i Hedmark, ved Mjøsa, ligger de mest fruktbare jordbruksområdene i fylket. Her finner vi også den største befolkningskonsentrasjonen. I øst, i Trysil og Engerdal, drenerer mye av vassdragene til Sverige og Klarälven.

Over hele fylket finner man jordbruk og i enda større grad skogbruk. Barskog dominerer nesten fullstendig. Den eurasiatiske taigaen begynner i fylket mellom Hamar og Elverum, går videre til Sysslebäck og Malung i Sverige og fortsetter til Østersjøen og gjennom Finland og Russland til Stillehavet. Taigaen kjennetegnes av barskog med treslag som gran og furu på skogbunn av lyng og mose, med innslag av bjørk og rogn og av og til gressbevokst engbunn.

Fylkets høyeste fjell er Rondeslottet på 2178 moh. Grensen til Oppland fylke går over denne toppen, akkurat som samme grense deler Norges største innsjø Mjøsa mellom fylkene. Ellers er mye av fylket lavland, med unntak av de nordlige delene. Spesielt kommunene i Nord-Østerdal og Engerdal regnes som fjellbygder, og Folldal har landets høyest beliggende kommunesenter. Fjellområder som Rondane og Femundsmarka ligger innenfor Hedmark sine grenser. Fra Sylene er det høyland store deler av strekningen sørover langs svenskegrensen helt til Finnskogen i Grue og Kongsvinger. Fylkets areal utgjør 7,1 % av arealet av Kongeriket Norge.

Kommuner rediger

 
Kommuner i Hedmark

Hedmark var ved avvikling inndelt i 22 kommuner:

Nr Kart Navn Adm.senter Folketall Flatemål
km²
Målform Distrikt
0402
 
Kongsvinger kommune
  Kongsvinger Kongsvinger 1 036,46 Bokmål Glåmdalen
0403
 
Hamar kommune
  Hamar Hamar 350,94 Nøytral Hedmarken
0412
 
Ringsaker kommune
  Ringsaker Brumunddal 1 281,08 Bokmål Hedmarken
0415
 
Løten kommune
  Løten Løten 369,45 Bokmål Hedmarken
0417
 
Stange kommune
  Stange Stange 724,22 Bokmål Hedmarken
0418
 
Nord-Odal kommune
  Nord-Odal Sand 508,13 Bokmål Glåmdalen
0419
 
Sør-Odal kommune
  Sør-Odal Skarnes 516,76 Bokmål Glåmdalen
0420
 
Eidskog kommune
  Eidskog Skotterud 640,39 Bokmål Glåmdalen
0423
 
Grue kommune
  Grue Kirkenær 837,17 Bokmål Glåmdalen
0425
 
Åsnes kommune
  Åsnes Flisa 1 040,98 Bokmål Glåmdalen
0426
 
Våler kommune
  Våler Våler 705,26 Bokmål Glåmdalen
0427
 
Elverum kommune
  Elverum Elverum 1 229,33 Nøytral Sør-Østerdal
0428
 
Trysil kommune
  Trysil Innbygda 3 014,43 Bokmål Sør-Østerdal
0429
 
Åmot kommune
  Åmot Rena 1 339,85 Bokmål Sør-Østerdal
0430
 
Stor-Elvdal kommune
  Stor-Elvdal Koppang 2 165,93 Bokmål Sør-Østerdal
0432
 
Rendalen kommune
  Rendalen Bergset 3 179,56 Bokmål Nord-Østerdal
0434
 
Engerdal kommune
  Engerdal Engerdal 2 196,61 Bokmål Nord-Østerdal
0436
 
Tolga kommune
  Tolga Tolga 1 122,63 Nøytral Nord-Østerdal
0437
 
Tynset kommune
  Tynset Tynset 1 879,63 Nøytral Nord-Østerdal
0438
 
Alvdal kommune
  Alvdal Alvdal 942,55 Nøytral Nord-Østerdal
0439
 
Folldal kommune
  Folldal Folldal 1 277,77 Nøytral Nord-Østerdal
0441
 
Os kommune
  Os Os 1 040,48 Nøytral Nord-Østerdal
04
 
Hedmark
  Hedmark Hamar 27 397,86 Nøytral Østlandet

Administrative inndelinger rediger

Tidligere fogderier rediger

Regionråd rediger

Prostier rediger

Under Hamar bispedømme i Den norske kirke:

Tingretter rediger

Under Eidsivating lagdømme:

Politidistrikt rediger

Helsedistrikt rediger

Under Helseregion Sør-Øst:

  • Sykehuset Innlandet HF: hele fylket med unntak av Os kommune, samt hele Oppland fylke.
  • St. Olavs hospital HF: Os kommune

Veidistrikter rediger

Under Veiregion Øst:

  • Hedmarken og Østerdalen veidistrikt: Alvdal, Elverum, Engerdal, Folldal, Hamar, Løten, Os, Rendalen, Ringsaker, Stange, Stor-Elvdal, Tolga, Trysil, Tynset, Åmot.
  • Glåmdal veidistrikt: Eidskog, Grue, Kongsvinger, Nord-Odal, Sør-Odal, Våler, Åsnes.

Kjente hedmarkinger rediger

Den mest kjente hedmarking er kanskje Edvard Munch, som ble født i Løten 12. desember 1863. Andre kjente hedmarkinger er Bjørnstjerne Bjørnson, Halldis Moren Vesaas, Sigurd Hoel, Erik Werenskiold, Gerhard Munthe, Åsta Holth, Jacob Breda Bull, Kjell Aukrust, Rolf Jacobsen, Ingeborg Refling Hagen, Hans Børli, Anne-Cath. Vestly, Halvor Floden, Sven Moren, Vidar Sandbeck, Alf Prøysen, Einar Skjæraasen, Egil Storbekken, Dagny Juel, Henriette Schønberg Erken, Hanna Winsnes, Hulda Garborg, Nicolai Ramm Østgaard, Ivar Mortensson-Egnund, Marie Hamsun, Kristian Schjelderup, Ingrid Bjerkås, Alexander Johnson, Kåre Tveter og ikke minst Kirsten Flagstad.

Nålevende kjente kulturpersonligheter er Ole Edvard Antonsen, trompetist, dirigent og komponist; Håvard Gimse, pianist; Knut Faldbakken, forfatter; Einar Øverenget, filosof; Roy Lønhøiden, artist; Levi Henriksen, forfatter; Øystein Sunde, artist; Tone Hulbækmo, sanger, artist og komponist, Svein Gundersen, dramatiker, regissør, skuespiller, Tore Reppe sanger, komponist,artist, musiker, Anders Kippersund, regissør og skuespiller, William Kristoffersen, artist og komponist; Gaute Ormåsen, artist og Rosemarie Köhn, tidligere biskop.

Store sportsikoner fra Hedmark er Bjørn Dæhlie gullgrossist, Egil Danielsen med OL-gull i spydkast i 1956, Hallgeir Brenden dobbel olympisk mester, Hilde Gjermundshaug Pedersen verdensmester i langrenn, Olav Jordet, Verdensmester i skiskyting i 1965, Sverre Strandli verdensrekord i sleggekast, Gjermund Eggen, Verdensmester på 3 langrennsøvelser i 1966, Ole Ellefsæter med OL-gull i langrenn i 1968, Dag Fornæss, Europa- og Verdensmester på skøyter (1969/ 71), Amund Sjøbrend, Europa- og Verdensmester på skøyter (1981), Oddbjørn Hagen verdensmester i kombinert, Annar Ryen verdensmester i langrenn og Ståle Solbakken fotball, utøver og trener på høyt nivå. Mest kjente politiker fra Hedmark er Odvar Nordli fra Tangen.

Historiske folketall rediger

 
Hedmark fylkeshus i Hamar.

Største tettsteder rediger

Største tettsteder i Hedmark, rangert etter innbyggertall 1. januar 2016 (kommune i parentes):[2]

Hamar, Elverum, Kongsvinger, Brumunddal og Moelv har bystatus. For en oversikt over alle teststedene i fylket, se artikkelen Tettsteder i Hedmark.

Fylkesvåpen rediger

Våpenet ble vedtatt ved kongelig resolusjon 6. februar 1987. Motivet er tre barkespader på grønn bakgrunn, dette fordi fylket er landets mest betydelige skogfylke.

Kultur rediger

Fylkeskommunen deler årlig ut Hedmark fylkeskommunes kulturpris.

Politisk styring rediger

Det øverste politiske organet i Hedmark fylkeskommune er fylkestinget, som ledet av tidligere fylkesordfører Arnfinn Nergård (Sp). Hedmark fylkeskommune ble styrt etter en parlamentarisk modell, og det utøvende organet fylkesrådet (fylkesregjeringen) er satt sammen av Arbeiderpartiet og Senterpartiet, som oppnådde flertall i fylkestinget ved valget i 2011.

Hedmarks fylkesråd er slik sammensatt:

Fylkestinget 2015–2019 rediger

Fylkestinget har 33 representanter. Dag Rønning (Sp) var fylkesordfører og Gunn Randi Fjæstad (Ap) var fylkesvaraordfører.

Parti: Representanter:[3]
Arbeiderpartiet 16
Senterpartiet 5
Høyre 5
Fremskrittspartiet 2
Miljøpartiet De Grønne 1
Sosialistisk Venstreparti 1
Venstre 1
Pensjonistpartiet 1
Kristelig Folkeparti 1

Stortingsrepresentanter rediger

Hedmark har syv stortingsrepresentanter i perioden 2017–2021:[4]

# Representant Født Bosted Parti Periode Komité Merknader
42 Anette Trettebergstuen 1981 Hamar Ap 4. Familie- og kulturkomiteen
43 Trygve Slagsvold Vedum 1978 Stange Sp 4. Finanskomiteen Partileder
44 Nils Kristen Sandtrøen 1989 Tynset Ap 1. Næringskomiteen
45 Kristian Tonning Riise 1988 Stange H 1. Arbeids- og sosialkomiteen
46 Tor Andre Johnsen 1968 Ringsaker Frp 2. Transport- og kommunikasjonskomiteen
47 Emilie Enger Mehl 1993 Åsnes Sp 1. Utenriks- og forsvarskomiteen
48 Karin Andersen 1952 Hamar SV 6. Kommunal- og forvaltningskomiteen Komitéleder

Se også Stortingsvalget 2013 i Hedmark og Stortingsvalget 2017 i Hedmark.

Historisk representasjon på Stortinget fra Hedmark siden 1973:

Parti 1973 1977 1981 1985 1989 1993 1997 2001 2005 2009 2013 2017
Sosialistisk Venstreparti 1 0 0 1 1 1 1 1 1 1 1 1
Arbeiderpartiet 4 6 5 5 5 4 4 3 4 4 3 2
Senterpartiet 2 1 1 1 1 2 1 1 1 1 1 2
Kristelig Folkeparti 0 0 0 0 0 0 1 1 0 0 0 0
Høyre 1 1 2 1 1 1 1 1 1 1 1 1
Fremskrittspartiet 0 0 0 0 0 0 1 1 1 1 1 1
Hedmark 8 8 8 8 8 8 9 8 8 8 7 7

Partioppslutning rediger

Historisk prosentvis partioppslutning ved stortingsvalg i Hedmark siden 1973:[5][6]

Fet skrift markerer blokkene (Venstresiden Ap+SV. Sentrum KrF+V+Sp. Høyresiden H+Frp). M = Antall mandater innvalgt på Stortinget.

Valgår Ap SV Sum M KrF V Sp Sum M H Frp Sum M
1973 52,0 13,7 65,7 5 2,6 0,9 16,8 20,3 2 10,1 2,3 12,4 1
1977 60,1 6,0 66,1 6 5,7 1,2 13,4 20,3 1 11,1 0,8 11,9 1
1981 56,0 7,8 63,8 5 3,8 1,8 9,4 15,0 1 17,6 2,3 19,9 2
1985 58,4 8,2 66,6 6 3,1 1,3 9,6 14,0 1 16,8 1,7 18,5 1
1989 52,2 11,8 64,0 6 3,4 1,6 10,1 15,1 1 12,1 8,0 20,1 1
1993 48,8 10,5 59,3 5 2,9 2,0 21,4 26,3 2 8,4 3,6 12,0 1
1997 47,0 7,8 54,8 5 8,6 2,4 13,1 24,1 2 7,9 11,0 18,9 2
2001 37,6 13,7 51,3 4 7,7 2,1 9,1 18,9 2 12,7 11,1 23,8 2
2005 45,9 8,8 54,7 5 3,2 3,6 10,3 17,1 1 8,0 17,0 25,0 2
2009 47,1 6,6 53,7 5 2,5 2,5 10,3 15,3 1 10,2 17,9 28,1 2
2013 43,2 3,9 47,1 4 2,5 3,4 10,2 16,1 1 18,3 13,6 31,9 2
2017 35,6 5,7 41,3 3 1,8 2,3 22,2 26,3 2 15,3 11,7 27,0 2

Se også rediger

Referanser rediger

Eksterne lenker rediger