Dagny Juel
Dagny Juel gift Przybyszewska (født 8. juni 1867 i Kongsvinger, død 5. juni 1901 i Tbilisi i Det russiske keiserdømmet, nå i Georgia) var en norsk forfatter og kulturarbeider.
| Dagny Juel | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Dagny Juell 8. juni 1867[1][2][3]  Kongsvinger[1] | ||
| Død | 5. juni 1901[1][2][3] (33 år) Tbilisi[1] | ||
| Beskjeftigelse | Skribent, modell, pianist | ||
| Ektefelle | Stanisław Przybyszewski (1893–ukjent)[4] | ||
| Far | Hans Lemmich Juell | ||
| Søsken | Ragnhild Juel | ||
| Barn | Zenon P. Westrup Iwa Dahlin | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Språk | Norsk[5] | ||
Hun ble skutt og drept av en venn da de var på reise i Tbilisi. Drapet var en stor skandale i samtiden blant annet fordi Juel reiste uten ektemannen. Edvard Munch var en som tok henne offentlig i forsvar.[6] Barndomshjemmet på Kongsvinger brukes nå av Norsk kvinnemuseum.[7]
Biografi
redigerDagny Juel vokste opp i Kongsvinger som nummer to i søskenflokken, sammen med sin far, lege Hans Lemmich Juell, mor Minda Juell og Dagnys tre søstre Gudrun, Astrid og Ragnhild. Hun startet på middelskole, og da hun var ferdig i 1882, reiste hun til Tyskland for å fortsette på en pensjonatskole i Erfurt, hvor hun oppholdt seg i omtrent to år. Da Dagny var 21 år, flyttet hun til sin onkel Otto Albert Blehr og hans kone Randi på Bruland i Førde, hvor hun jobbet som guvernante. Det var på dette tidspunktet at hun byttet etternavnet fra «Juell» til «Juel». Senere studerte hun pianospill i Kristiania. Her ble hun kjent med det unge bohemmiljøet som blant andre Edvard Munch, Nils Collett Vogt, Vilhelm Krag, Hjalmar Christensen var del av.
I 1892 reiste Dagny for første gang til Berlin for å studere pianospill. Det var et kort opphold, men hun fortsatte med studiene i de neste årene. I mars 1893 begynte hun å vanke i kafeen Den sorte gris («Zum Schwarzen Ferkel ») der bl.a. Edvard Munch, August Strindberg, Richard Dehmel og den polske forfatteren Stanisław Przybyszewski var gjester. Przybyszewski hadde da tre barn: Boleslaw, Mieczyslawa og Janina med samboerske Marta Foeder. Juel giftet seg 18. august 1893 med Stanisław Przybyszewski. De fikk to barn sammen, sønnen Zenon (f. 1895) og datteren Ivi (f. 1897). Munch malte et bilde av henne i 1893.[6]
I årene 1893–1898 bodde ekteparet i Berlin og Kongsvinger, men reiste Europa rundt og hadde nær kontakt med mange kunstnere. I 1896 tok Marta Foeder sitt liv, og hennes barn med Stanisław Przybyszewski ble plassert i ulike barnehjem.
Høsten 1898 flyttet ekteparet til Kraków hvor Przybyszewski ble redaktør i kunsttidsskriftet Życie. I Kraków ble Dagny kjent med unge polske kunstnere hvorav mange var lovende og begavede – for eksempel Stanisław Wyspiański og Tadeusz Żeleński. I 1899 viklet Przybyszewski seg inn i en affære med Jadwiga Kasprowiczowa, hans venn, dikteren Jan Kasprowicz' kone.
Nyttårsdagen 1900 forlot Dagny sin utro ektefelle og dro sammen med sin elsker, Wincenty Korab Brzozowski, fra byen. Ekteparet var separert i over ett år, men ble våren 1901 sammen igjen selv om Przybyszewski fortsatt hadde et forhold til Kasprowiczowa. Dagny og Przybyszewski flyttet nå sammen til Warszawa. En ung beundrer som de hadde kjent allerede fra tiden i Kraków, Władysław Emeryk, inviterte hele Przybyszewski-familien til Tiflis (nåværende Tbilisi i Georgia). Dagny, Zenon og Emeryk dro først, mens Przybyszewski lovet å komme noen dager senere sammen med datteren. Det rakk han aldri. 5. juni 1901 ble Dagny skutt og drept av Emeryk, som en stund senere begikk selvmord.
Dagny ble begravd på Kuki-kirkegården i Tiflis 8. juni, dagen hun ville fylt 34 år. I 1999 ble hennes levninger tatt opp av graven og flyttet til et annet sted på kirkegården, i nærheten av hovedporten.
Forfatterskap
redigerDagny Juel etterlot seg en nokså beskjeden produksjon. Hun skrev fire dramaer (Den sterkere, Når solen går ned, Synden og Ravnegård), novellen Rediviva, fjorten dikt og fire prosalyriske tekster (Sing mir das Lied vom Leben und vom Tode…, Et la tristesse de tout cela, oh, mon âme.., In questa tomba oscura…, I tusmørket). En del av tekstene ble publisert i Samtiden, Życie og det tsjekkiske tidsskriftet Moderní Revue samt også i bokform i Tsjekkia og Polen.
Muse- og kulturarbeider
redigerDagny Juel var ofte avbildet av europeiske malere og billedhuggere bl.a. Edvard Munch, Stanisław Wyspiański, Wojciech Weiss, Jan Nalborczyk, Julie Wolfthorn, Anna Costenoble og Paul Petterich. Et unikt og ikke alltid fint portrett av sin kone, gjenga Stanisław Przybyszewski i sine verk fra perioden 1893–1901.
Dagny gjorde mye for å formidle norsk kunst i utlandet. Takket være bl.a. hennes arbeid ble europeere kjent med Sigbjørn Obstfelder (oversettelse av novellen Liv til tysk), Theodor Kittelsen (studie om hans kunst publisert i en tysk avis) og Edvard Munch (grafikk-utstilling arrangert i Warszawa).
I 1977 ble den polsk-norske filmen om Dagny Juel (regissør Haakon Sandøy), Dagny, spilt inn.
Verk
rediger- Den sterkere (drama)
- Ravnegård (drama)
- Når solen går ned (drama)
- Synden (drama)
- Rediviva (novelle)
- Dessuten fem prosalyriske tekster, 14 dikt og en studie (på tysk) om Theodor Kittelsen
Litteratur
rediger- Kossak, Ewa: Dagny Przybyszewska : zbłąkana gwiazda, Warszawa 1974 (svensk oversettelse 1978: Irrande stjärna : berättelsen om den legendariska Dagny Juel, Stockholm : Bonniers. ISBN 91-0-043807-3)
- Lishaugen, Roar: Dagny Juel : tro, håp og undergang, Oslo 2002. ISBN 82-7694-108-7
- Nag, Martin: Kongsvinger-kvinne og verdensborger; Dagny Juel som dikter og kulturarbeider, Kongsvinger 1987.
- Norseng, Mary Kay: Dagny : Dagny Juel Przybyszewska, the woman and the myth, Seattle : University of Washington Press, c1991. ISBN 0-295-96999-7 (I norsk oversettelse 1992: Dagny Juel : kvinnen og myten. ISBN 82-05-20586-8, ISBN 82-7350-356-9)
- Recke, Torben (2006): Die Tragödie in Tiflis. Eine editionsphilologische Analyse der Berichte vom tragischen Ende der Dagny Juel Przybyszewska. In: Orbis Linguarum 30:95-118. ISSN 1426-7241. ISBN 83-7432-146-6
- Recke, Torben (2007): Näheres über die Tragödie in Tiflis. Eine Ergänzung zu der editionsphilologischen Analyse der Berichte vom tragischen Ende der Dagny Juel Przybyszewska. In: Orbis Linguarum 31:283-289. ISSN 1426-7241. ISBN 978-83-7432-260-7
- Sawicka, Aleksandra: Dagny Juel Przybyszewska : fakty i legendy, Gdańsk 2006. ISBN 83-7453-668-3
- Wittlin, Thaddeus: Eine Klage für Dagny. Biographie der Dagny Juel-Przybyszewska. Igel Verlag, Paderborn 1995. ISBN 3-89621-016-5.
Referanser
rediger- ^ a b c d Gemeinsame Normdatei, GND-ID 119056992, besøkt 12. august 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Internetowy Polski Słownik Biograficzny, Internetowy Polski Słownik Biograficzny ID dagny-przybyszewska, oppført som Dagny Przybyszewska (z domu Juel)[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 12303168k, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Norsk biografisk leksikon, Norsk biografisk leksikon ID Dagny_Juel[Hentet fra Wikidata]
- ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb12303168k; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 12303168k.
- ^ a b Dag og Tid, 22. September2017, s.29
- ^ https://nbl.snl.no/Dagny_Juel
Eksterne lenker
rediger- Mer om Dagny Juel
- (no) Digitalt tilgjengelig innhold hos Nasjonalbiblioteket: bøker av Dagny Juel, bøker om Dagny Juel