Rena

tettsted i Åmot, Innlandet
For kvinnenavnet, se Rena (navn).
For elva, se Rena (elv).

Rena er et tettsted og administrasjonssenteret i Åmot kommune i Østerdalen i Innlandet. Tettstedet har 2 131[1] innbyggere per 1. januar 2023, og ligger 30 kilometer nord for Elverum. Rena ble grunnlagt i 1871 og var opprinnelig en stasjonsby i forbindelse med Rørosbanen.

Rena
Rena sentrum, mai 2006
LandNorges flagg Norge
FylkeInnlandet
KommuneÅmot
Postnummer2450 Rena
Areal2,03 km²
Befolkning2 131[a] (2023)
Bef.tetthet1 049,8 innb./km²
Preposisjon Rena
Kart
Rena
61°08′07″N 11°22′28″Ø

Åmot kirke fra 1902 ligger i sentrum og er stedets fremste turistattraksjon. Kirken er i tømmer, tegnet av arkitekt Henrik Bull.

Historie

rediger
 
«Rena set fra Flyvemaskin“, gammelt postkort med Åmot kirke

Mot slutten av 1800-tallet ble kommunikasjonen utbedret i området. Veier og flere broer over Glåma stod ferdig i 1890 – alle beregnet på biltrafikk, takket være visjonæren Tollef Kilde. Siden, som ordfører i bygda, setter han også i gang planleggingen av en kirke på stedet.

Under andre verdenskrig ble stedet kraftig bombet i 1940 av det tyske Luftwaffe, da man trodde Kong Haakon, kronprins Olav og regjeringen skjulte seg her. Bombingen rammet blant annet Rena kartonfabrikk, stasjonsbygningen og områdene omkring.

Forsvarssjef general Otto Ruge etablert sin kommandoplass i Gamle Trudvang Hotell i aprildagene 1940.

Hærens flyveskole overførte sine flymaskiner fra Kjeller/Oslo til syd av Rena 9. april 1940, hvor de landet på Glåmmaelven på Åsta. De ble her i to dager i påvente av Forsvarssjefens videre ordre. Den 10. april ble de «etterlatt» av Forsvarssjefen hvorpå skolesjefen beordret halve flåten å flykte til Sverige, deretter fortsatte han nordover for å bidra med sin avdeling til innsats.

En flyene som flyktet til Sverige nødlandet i område Osen, og flyverens fallskjerm ble gitt til en lokal med melding om å ta vare på denne til etter krigen. Denne fallskjermen kan i dag sees ved det lille museet ved Æra camping.

Forsvaret etablerte seg på Rena i 1997 som en konsekvens av relokalisering av Trandum leir i Ullensaker. Denne måtte flyttes grunnet bygging av Gardermoen hovedflyplass. Rena leir utgjør i dag den største virksomheten i lokalsamfunnet.

Transport

rediger

Rena stasjon er jernbanestasjonen på Rena og et stoppested på Rørosbanen. SJ Norge betjener togruter til Hamar, Røros og Trondheim fra Rena.

Rena flyplass, Landsørkje ligger 4 km nord for Rena leir.

Innlandstrafikk betjener Rena med bussruter til Elverum, Koppang, Deset, Osen og Åsbygda.[2]

Næringsliv

rediger
 
Rena kartongfabrikk var i drift 1913–1998.

I 1913 ble hjørnestensbedriften Rena kartonfabrikk grunnlagt av Tollef Kilde. Fabrikken ble nedlagt i 1998. Rena kartonfabrikk ble revet 2007. Nå står bare kontorbygget, fabrikkpipa og verkstedet igjen.

På Rena ligger også Rena leir med befalskole for Hæren.

Utdanning

rediger

Rena har vært lærested for høyere utdanning siden 1978, med plasseringen av daværende Hedmark distriktshøgskole. Skolen ble i 1994 til Høgskolen i Hedmark, avdeling Rena (ØSIR). I 2017 ble Høgskolen i Hedmark slått sammen med Høgskolen i Lillehammer til Høgskolen i Innlandet.[3]

Rena skole og Åmot ungdomsskole ligger også på stedet.

Kultur og idrett

rediger

Hvert år arrangeres Birkebeinerrennet og rittet som går fra Rena til Lillehammer.

Radio Midt-Østerdal sender fra Åmot kulturhus på Rena.

Rena er også kjent for sine solide røtter innen rock og beslektede musikksjangere. Fra 60-tallet og frem til i dag har stedet hatt et stort antall band og artister. I dag blir disse ivaretatt gjennom sin egen frivillige organisasjon Rena-Rock. Rena-Rock holder gratis rockeskole for barn, arr. av konserter, felles øvingslokaler etc.

Rikssenteret for fallskjermidrett ligger på Østre Æra flyplass, mellom Rena og Osen langs fylkesvei 215, og drives av Oslo Fallskjermklubb. Fallskjermhoppingen foregår vanligvis mellom soloppgang og solnedgang, alle dager været tillater det fra mai til september.

Referanser

rediger
  1. ^ «Tettsteders befolkning og areal». Statistisk sentralbyrå. 12. desember 2023. Besøkt 12. desember 2023. 
  2. ^ «Rutetabeller - Innlandstrafikk». innlandstrafikk.no. Besøkt 22. mai 2021. 
  3. ^ «Organisering». www.inn.no (på norsk). Arkivert fra originalen 22. mai 2021. Besøkt 22. mai 2021.