Innlandet

fylke i Norge

Innlandet er et norsk fylke som ble opprettet 1. januar 2020. Fylket tilsvarer i hovedsak den regionen som i de gamle kongesagaene fra middelalderen ble omtalt som Opplandene eller Opplanda. Regionen fikk status som eget amt under navnet Oplandenes amt i 1757, da det ble skilt ut fra Akershus stiftamt. Oplandenes amt ble i 1781 delt i Kristians amt og Hedemarkens amt, også kalt Vestre og Østre Oplandenes amter. I 1919 skiftet disse navn til Oppland og Hedmark fylker og i 2020 ble de igjen slått sammen til Innlandet fylke, med unntak av to kommuner.[3] Innlandet er Norges største fylke i landareal.

Innlandet
Innlandet fylke
VåpenKart
Basisdata
AdministrasjonssenterHamar
Statsforvalterens hovedseteLillehammer
StatsforvalterembeteInnlandet
Areal
 – Totalt
 – Land
 – Vann

52 072,32 km²[1]
49 390,84 km²[2]
2 681,48 km²[2]
Befolkning376 304[a]
NettsideNettside
Politikk
FylkesordførerThomas Breen (Ap) (2023)
RegjeringspartierAp, H, MDG
StatsforvalterKnut Storberget
Kart
Innlandet
61°30′00″N 10°40′00″Ø

a^ SSB: Befolkningsstatistikk (1. januar 2024)
b^ Vertikale streker markerer grenseendringer. Kilde: SSB 

Fylket ligger, som navnet indikerer, «inne i landet», og er Norges eneste fylke uten kystlinje. Det dekker nær 17 prosent av fastlandsarealet i Norge,[4] og strekker seg fra Akershus og Osloregionen i sør til Trøndelag i nord. I nordvest grenser fylket mot Møre og Romsdal og i vest mot Vestland og Buskerud. I vest finnes også Jotunheimen og fjellområdene i Valdres. I øst grenser fylket til Värmland og Dalarna i Sverige.

Mjøsa er (med sine 369,48 km²) Norges største innsjø, og ligger sentralt i den sørlige enden av Innlandet. Rundt Mjøsa ligger byene Brumunddal, Gjøvik, Moelv, Hamar og Lillehammer, som også omtales som Mjøsbyene og Mjøsbyregionen. Om lag halvparten av fylkets befolkning bor i kommunene rundt Mjøsa. Innlandet huser også Norges høyeste fjell, den 2468,8 meter høye Galdhøpiggen, på Jotunheimplatået. Norges lengste elv, Glomma, renner gjennom fylket.

Innlandet har en stor jord- og skogbruksbasert sektor. Om lag 20 prosent av jordbruksproduksjonen i Norge skjer i Innlandet[5], og rundt 40 prosent av all hogst.[6][7]

Østlandets største dalfører finnes i nordlige Innlandet, med sørfylket preget av lavtliggende åslandskap under 500 moh.
Mjøsa med Gjøvik by i forgrunnen.

Fylkesblomst

rediger
 
Skogstjerne er Innlandets fylkesblomst.

Skogstjerne er Innlandets fylkesblomst. Dette ble vedtatt av fylkestinget 18. juni 2020. Skogstjernen finnes i hele Innlandet, helt opp til 1600 meter over havet i Lom i Gudbrandsdalen. Blomsten kan ha opptil ni kronblader. Fylkesblomsten symboliserer at Innlandet er et grønt skogfylke.[8]

Fylkesvåpen

rediger

Utdypende artikkel: Innlandets fylkesvåpen

 
Fylkesvåpenet til Innlandet ble vedtatt 24. oktober 2018.

Fylkesvåpenet til Innlandet ble vedtatt 24. oktober 2018 og symboliserer fylkets rikdom på fjell og vann.[9]

Arbeidet med fylkesvåpenet startet i mars 2018, da politikerne inviterte befolkningen til å være med på utformingen. Til sammen kom det inn 162 forslag, hvorav fire ble valgt som grunnlaget for utvelgelsen. De fire forslagene fra innbyggerkonkurransen ble tegnet av:[9]

  • Edin Bjørseth Horten (7 år fra Hamar)[10][9]
  • Sean Fabian Andersen (19 år fra Lillehammer)[9]
  • Journalist Olav Brostrup Müller (41 år fra Lillehammer)[9]
  • Einar Andreas Lilleengen (20 år fra Brumunddal)[11][9]

Tre designbyråer leverte så 12 forskjellige tolkninger av de fire ideene. Juryen ble ledet av Even Aleksander Hagen (f. 1988) og bestod av:[9]

  • en historiker/konservator[9]
  • en spillutvikler[9]
  • en grafisk designer[9]
  • kommunikasjonsleder i Hedmark fylkeskommune[9]
  • utviklingsleder i Gjøvikregionen[9]
  • folkevalgte politikere[9]

Juryen innstilte 20. september 2018 på forslaget «Kommunikasjon og knutepunkt». Patentstyret hadde også godkjent våpenskjoldet. Det ble enstemmig vedtatt som fylkesvåpen i begge fylkestingene 24. oktober 2018.[9]

Fylkesvåpenet beskrives slik:[12]

 På grønn bunn, tre linjer i sølv (hvitt) som peker opp og fram, forankret i Innlandets historie og framtid som knutepunkt. Motivet viser naturressursene som står sterkt i Innlandet, med vann, fjell og tretopper. Innlandsknuten symboliserer også by og land. 

Det kom også kritikk mot det nye fylkesvåpenet. Museumsmannen og sivilarkitekten Lars Roede (f. 1944) betegnet det som en «amatørmessig logo»; i et intervju med Aftenposten sa han 11. januar 2020 at fylkesvåpenet «bryter med kravene til god heraldikk» og ville blitt avvist av heraldisk sakkyndige i Riksarkivet.[13]

Historie

rediger

Det området som idag er Innlandet, ble i gamle kongesagaer fra middelalderen kalt Opplandene. Opplandene omtales i Historia Norvegiæ (ca. 1170) og i Halvdan Svartes saga i Heimskringla, som ble skrevet av Snorre Sturlason på 1220-tallet. Området omtales også i Olav den helliges saga.

1757–1781: Oplandenes amt

rediger

Utdypende artikkel: Oplandenes amt

Området tilsvarer også Oplandenes amt som ble opprettet i 1757. På det daværende tidspunkt ble amtet utskilt fra Akershus stiftamt og var underlagt dette hovedamtet.

1781–1919: Kristians amt og Hedemarkens amt

rediger

Utdypende artikler: Kristians amt og Hedemarkens amt

Den 11. april 1781 ble Oplandenes amt delt i Kristians amt og Hedemarkens amt, disse ble også kalt Vestre og Østre Oplandenes amter.

1919–2020: Oppland og Hedmark

rediger

Utdypende artikler: Oppland og Hedmark

Den 1. januar 1919 skiftet disse amtene navn og ble til henholdsvis Oppland og Hedmark fylker. Dette ble gjort med hjemmel i Lov om forandring av rikets inddelingsnavn av 14. august 1918.[14] Den gamle benevnelsen amt, som hadde vært i bruk i Danmark-Norge og deretter Norge siden 1662, ble da erstattet av benevnelsen fylke (fra norrønt fylki, «folk»).

Oppland fylke var inndelt i regionene Hadeland, Gjøvik, Toten, Land, Valdres, Lillehammer, Midt-Gudbrandsdal og Nord-Gudbrandsdal. Det omfattet også de to dalførene Gudbrandsdalen og Valdres, samt de tre landskapene Toten, Hadeland og Land. Dette speilet seg i fylkets våpenskjold, som viste en mogop med to blomster (dalførene) og tre blad (landskapene).

Hedmark fylke bestod av distriktene Hedmarken, Solør, Vinger, Østerdalen og Odalen. Navnet Hedmark kommer av norrønt Heiðmǫrk, «heidenes skog», og var opprinnelig navnet på området mellom Hamar i vest og Elverum i øst.

2020: Oppland og Hedmark blir til Innlandet

rediger

Utdypende artikkel: Statsforvalteren i Innlandet

 
Tidligere justisminister Knut Storberget (f. 1964) ble den første statsforvalteren i Innlandet.

Som en del av regionreformen, foreslo regjeringspartiene i Erna Solbergs regjering den 21. februar 2017 at Hedmark og Oppland skulle slå seg sammen til ett fylke.[15] Regionreformen ble vedtatt av Stortinget den 8. juni 2017.

Den 20. desember 2017 foreslo forhandlingsutvalget i Oppland og Hedmark fylkeskommune at navnet på det nye sammenslåtte fylket blir Innlandet.[16] Det var ikke udelt begeistring for navnevalget, idet noen hadde foretrukket det gamle navnet Opplandene fra middelalderen.[a]

Sammenslåingen ble formelt besluttet av de to fylkestingene i Hedmark og Oppland 15. januar 2018. Det ble også bestemt at fylkestinget i Innlandet får 57 representanter, mot 70 i de gamle fylkestingene (37 i Oppland og 33 i Hedmark).[17] Even Aleksander Hagen (f. 1988) ble på det konstituerende møtet valgt til leder av fellesnemnda for sammenslåinga av fylkeskommunene i Oppland og Hedmark.[18] Han ble senere også Innlandets første fylkesordfører.

Nye Innlandet fylkeskommune ble en realitet fra 1. januar 2020.[19] Hovedsetet for administrativ og politisk ledelse for den nye fylkeskommunen er lagt til Hamar, men det er fortsatt flere fylkeskommunale funksjoner i Lillehammer.[20]

Statsforvalteren til det nye sammenslåtte fylket Innlandet er lokalisert i Lillehammer.[21] Tidligere justisminister Knut Storberget (f. 1964) ble utnevnt til fylkesmann i Innlandet. Den 1. januar 2021 fikk embetet navnet statsforvalter.[22]

2022: Fylket består

rediger

Hurdalsplattformen av 13. oktober 2021 åpnet for at sammenslåtte fylker kan oppløses dersom de selv ønsker det. Den 8. desember 2021 gikk fylkestinget inn for å legge saken ut for rådgivende folkeavstemning før det ble tatt stilling til spørsmålet. Utsettelsesforslaget ble vedtatt med 29 mot 28 stemmer.[23]

En heldigital folkeavstemning ble avholdt i perioden 10.–17. februar 2022 med en valgdeltakelsen på 46,7 prosent. 50,7 prosent ville tilbake til Hedmark og Oppland, mens 48,1 prosent ville beholde Innlandet.[24]

Fylkestinget gikk i sitt møte 23. februar 2022 inn for å beholde Innlandet fremfor å gjenopplive Hedmark og Oppland.[25]

Politikk

rediger

Fylkeskommunen styres etter formannskapsmodellen. Fylkestinget har 57 representanter.

Etter fylkestingsvalget 2023 har Arbeiderpartiet 18 representanter, Senterpartiet 10, Høyre 10, Fremskrittspartiet 5, Sosialistisk Venstreparti 3, Pensjonistpartiet 2, Rødt 2, Venstre 2, Miljøpartiet De Grønne 2, Industri- og Næringspartiet 2 og Kristelig Folkeparti 1.[26]

Fylkesordfører er Thomas Breen (Ap) og fylkesvaraordfører er Hanne Alstrup Velure (H)[27][28]

Kommuner

rediger
 
Distrikter i Innlandet.
 
Fjordlandskap langs innsjøen Strondafjorden i Valdres.
 
Ringebu stavkirke i Midt-Gudbrandsdalen.

Innlandet består av 46 kommuner:

Nr Kart Navn Adm.senter Folketall[29] Flatemål
km²
Målform Distrikt
3401
 
Kongsvinger kommune
  Kongsvinger Kongsvinger 18 058 1 036,46 Bokmål Glåmdalen
3403
 
Hamar kommune
  Hamar Hamar 32 879 350,94 Nøytral Hedmarken
3405
 
Lillehammer kommune
  Lillehammer Lillehammer 28 768 477,44 Bokmål Sør-Gudbrandsdal
3407
 
Gjøvik kommune
  Gjøvik Gjøvik 30 903 672,16 Bokmål Vestoppland
3411
 
Ringsaker kommune
  Ringsaker Brumunddal 35 612 1 281,08 Bokmål Hedmarken
3412
 
Løten kommune
  Løten Løten 7 929 369,45 Bokmål Hedmarken
3413
 
Stange kommune
  Stange Stange 21 605 724,22 Bokmål Hedmarken
3414
 
Nord-Odal kommune
  Nord-Odal Sand 4 992 508,13 Bokmål Glåmdalen
3415
 
Sør-Odal kommune
  Sør-Odal Skarnes 8 112 516,76 Bokmål Glåmdalen
3416
 
Eidskog kommune
  Eidskog Skotterud 6 040 640,39 Bokmål Glåmdalen
3417
 
Grue kommune
  Grue Kirkenær 4 532 837,17 Bokmål Glåmdalen
3418
 
Åsnes kommune
  Åsnes Flisa 7 339 1 040,98 Bokmål Glåmdalen
3419
 
Våler kommune
  Våler Våler 3 615 705,26 Bokmål Glåmdalen
3420
 
Elverum kommune
  Elverum Elverum 21 761 1 229,33 Nøytral Sør-Østerdal
3421
 
Trysil kommune
  Trysil Innbygda 6 566 3 014,43 Bokmål Sør-Østerdal
3422
 
Åmot kommune
  Åmot Rena 4 289 1 339,85 Bokmål Sør-Østerdal
3423
 
Stor-Elvdal kommune
  Stor-Elvdal Koppang 2 276 2 165,93 Bokmål Sør-Østerdal
3424
 
Rendalen kommune
  Rendalen Bergset 1 837 3 179,56 Bokmål Nord-Østerdal
3425
 
Engerdal kommune
  Engerdal Engerdal 1 361 2 196,61 Bokmål Sør-Østerdal
3426
 
Tolga kommune
  Tolga Tolga 1 604 1 122,63 Nøytral Nord-Østerdal
3427
 
Tynset kommune
  Tynset Tynset 5 692 1 879,63 Nøytral Nord-Østerdal
3428
 
Alvdal kommune
  Alvdal Alvdal 2 526 942,55 Nøytral Nord-Østerdal
3429
 
Folldal kommune
  Folldal Folldal 1 532 1 277,77 Nøytral Nord-Østerdal
3430
 
Os kommune
  Os Os 1 891 1 040,48 Nøytral Nord-Østerdal
3431
 
Dovre kommune
  Dovre Dovre 2 503 1 363,84 Nøytral Nord-Gudbrandsdal
3432
 
Lesja kommune
  Lesja Lesja 1 983 2 259,00 Nøytral Nord-Gudbrandsdal
3433
 
Skjåk kommune
  Skjåk Bismo 2 141 2 075,53 Nynorsk Nord-Gudbrandsdal
3434
 
Lom kommune
  Lom Fossbergom 2 212 1 968,58 Nynorsk Nord-Gudbrandsdal
3435
 
Vågå kommune
  Vågå Vågåmo 3 531 1 330,25 Nynorsk Nord-Gudbrandsdal
3436
 
Nord-Fron kommune
  Nord-Fron Vinstra 5 586 1 141,28 Nynorsk Midt-Gudbrandsdal
3437
 
Sel kommune
  Sel Otta 5 756 904,71 Nøytral Nord-Gudbrandsdal
3438
 
Sør-Fron kommune
  Sør-Fron Hundorp 3 119 742,38 Nøytral Midt-Gudbrandsdal
3439
 
Ringebu kommune
  Ringebu Vålebru 4 413 1 247,54 Nøytral Midt-Gudbrandsdal
3440
 
Øyer kommune
  Øyer Tingberg 5 124 639,93 Nøytral Sør-Gudbrandsdal
3441
 
Gausdal kommune
  Gausdal Segalstad bru 6 177 1 191,63 Nøytral Sør-Gudbrandsdal
3442
 
Østre Toten kommune
  Østre Toten Lena 14 840 561,77 Bokmål Vestoppland
3443
 
Vestre Toten kommune
  Vestre Toten Raufoss 13 691 249,40 Bokmål Vestoppland
3446
 
Gran kommune
  Gran Jaren 13 593 756,63 Bokmål Vestoppland
3447
 
Søndre Land kommune
  Søndre Land Hov 5 587 728,40 Bokmål Vestoppland
3448
 
Nordre Land kommune
  Nordre Land Dokka 6 510 955,27 Bokmål Vestoppland
3449
 
Sør-Aurdal kommune
  Sør-Aurdal Bagn 2 836 1 108,97 Nøytral Valdres
3450
 
Etnedal kommune
  Etnedal Bruflat 1 366 459,15 Nøytral Valdres
3451
 
Nord-Aurdal kommune
  Nord-Aurdal Fagernes 6 562 906,54 Nøytral Valdres
3452
 
Vestre Slidre kommune
  Vestre Slidre Slidre 2 112 463,24 Nynorsk Valdres
3453
 
Øystre Slidre kommune
  Øystre Slidre Heggenes 3 298 963,10 Nynorsk Valdres
3454
 
Vang kommune
  Vang Vang 1 645 1 505,24 Nynorsk Valdres
34
 
Innlandet
  Innlandet Hamar
376 304 52 072,34 Nøytral Østlandet

Tettsteder

rediger
 
Hamar er det største tettstedet i Innlandet.
 
Lillehammer, Innlandets tredje største tettsted.

De største tettstedene i Innlandet med over 1 500 innbyggere, rangert etter innbyggertall per 1. januar 2023 (kommune i parentes):[30]

Uthevede tettsteder har bystatus.

Sentrale institusjoner i Innlandet

rediger
 
Hovedsetet for Eidsivating lagmannsrett ligger i Hamar.
 
NTNU i Gjøvik

Videregående skoler

rediger

Innlandet fylkeskommune har per 1. oktober 2023 23 offentlige videregående skoler:

 
Kart over de offentlige videregående skolene i Innlandet:

██ Skoler med 0–499 elever.

██ Skoler med 500 eller flere elever.

 
Hamar katedralskole
 
Gjøvik videregående skole
 
Lillehammer videregående skole
Skole Elevtall
(1.10.2023)[31]
Kommune Region Målform Utdanningsprogrammer
Dokka videregående skole 226 Nordre Land Vestoppland Bokmål BA, EL, HO, PBY, ST, TIP
Elverum videregående skole 948 Elverum Sør-Østerdal Bokmål BA, EL, HO, ID, IB, KDA, PBY, SSR, SS, ST, TIP
Gausdal videregående skole 230 Gausdal Sør-Gudbrandsdal Bokmål ID, ST
Gjøvik videregående skole 1057 Gjøvik Vestoppland Bokmål BA, FBIE, HO, HASK, IM, IB, KDA, MK, MDD, SSR, ST
Hadeland videregående skole 725 Gran Vestoppland Bokmål BA, EL, HO, HASK, ID, MK, MDD, RM, SSR, PBY, ST, TIP
Hamar katedralskole 1192 Hamar Hedmarken Bokmål DH, FBIE, EL, KDA, MK, IM, SSR, ST, TIP
Jønsberg videregående skole 210 Stange Hedmarken Bokmål NA, PBY, TIP
Lena-Valle videregående skole 589 Østre Toten Vestoppland Bokmål HO, HASK, ID, NA, ST, TIP
Lillehammer videregående skole 1038 Lillehammer Sør-Gudbrandsdal Bokmål BA, DH, EL, FBIE, HO, IM, PBY, RM, SSR, ST, TIP
Nord-Gudbrandsdal vidaregåande skule, avd. Dombås 32 Dovre Nord-Gudbrandsdal Nynorsk ST
Nord-Gudbrandsdal vidaregåande skule, avd. Lom 100 Lom Nord-Gudbrandsdal Nynorsk BA, ST
Nord-Gudbrandsdal vidaregåande skule, avd. Otta 245 Sel Nord-Gudbrandsdal Nynorsk HO, ID, RM, SSR, PBY, ST, TIP
Nord-Østerdal videregående skole 386 Tynset Nord-Østerdal Bokmål BA, EL, HO, ID, MDD, PBY, RM, ST, TIP
Raufoss videregående skole 356 Vestre Toten Vestoppland Bokmål AMB, EL, HO, PBY, RM, TIP
Ringsaker videregående skole 768 Ringsaker Hedmarken Bokmål BA, EL, HO, HASK, PBY, SSR, ST, TIP
Sentrum videregående skole 558 Kongsvinger Glåmdalen Bokmål FBIE, EL, HO, IM, KDA, MK, RM, TIP
Skarnes videregående skole 186 Sør-Odal Glåmdalen Bokmål BA, EL, FBIE, PBY, ST
Solør videregående skole 434 Våler, Åsnes Glåmdalen Bokmål BA, EL, HO, NA, PBY, SS, ST, TIP
Stange videregående skole 417 Stange Hedmarken Bokmål BA, ID, MDD, ST
Storhamar videregående skole 465 Hamar Hedmarken Bokmål HO, HASK, ID, PBY, RM
Storsteigen videregående skole 110 Alvdal Nord-Østerdal Bokmål PBY, NA
Trysil videregående skole 215 Trysil Sør-Østerdal Bokmål BA, HO, ID, ST
Valdres vidaregåande skule 407 Nord-Aurdal Valdres Nynorsk BA, EL, HO, ID, RM, ST, TIP
Vinstra vidaregåande skule 340 Nord-Fron Midt-Gudbrandsdal Nynorsk BA, EL, HO, Landslinje for folkemusikk, MDD, PBY, ST, TIP
Øvrebyen videregående skole 329 Kongsvinger Glåmdalen Bokmål ID, PBY, SSR, ST


Innlandet fylkeskommune vedtok i 2019 å følge nærskoleprinsippet basert på søkerens folkeregistrerte postnummer. Elevene styres til nærmeste skole med ønsket utdanningsprogram, eller til de nærmeste skolene så lenge differansen i reisetid ikke utgjør mer enn 10 minutter. Det er imidlertid gjort unntak for søkere fra Lillehammer og Gausdal, slik at det er mulig å søke på alle skolene i regionen selv om differansen i reisetid overstiger 10 minutter, av rekrutteringshensyn.[32]

Landbruk

rediger
 
Typisk gårdslandskap med kornåkre i Østre Toten og resten av Mjøsregionen.
 
Utsikt over Sør-Fron i Midt-Gudbrandsdalen. Merk den grønne fargen på gressåkrene.
 
Fjellbygdgårder i Os i Nord-Østerdalen.

Landbruket spiller en sentral rolle i økonomien i Innlandet. Jord- og skogbruket bidro til sammen nærmere 4% til den totale verdiskapningen i fylket i 2021[33], hvilket var den høyeste prosentandelen blant fylkene i Norge på dette tidspunktet. I 4. kvartal i 2023 var 6 547 sysselsatt innen jordbruksnæringen[34], som utgjør rundt 3,5% av det totale antallet sysselsatte i fylket.

Ringsaker er Innlandets største landbrukskommune, og flere av fylkets kommuner ligger på topp i landet i kontekst av samlet jordbruksareal. Totalt areal i drift i Ringsaker er cirka 190 000 dekar, som gjør kommunen til den nest største i landet etter Indre Østfold kommune.[35] Ringsaker er også den fjerde største korndyrkingskommunen i landet, og blant de kommunene med flest husdyr.[36] I tillegg er Østre Toten blant Norges 10 største landbrukskommuner etter areal.

I de sentrale områdene rundt Mjøsa og i Glåmdalen utgjør korndyrking en vesentlig del av landbruket.[35] I resten av Innlandet består landbruket nærmest utelukkende av husdyrhold.[35] Storfe er den desidert største gruppen blant husdyrene, men også sau og geit er relativt vanlig på spesielt gårder i fjellbygdene.[36] Svin er utbredt i enkelte områder, blant annet i Øyer, Skjåk og Solør, samt på Hedmarken. Fjørfehold er vanligst rundt Mjøsa.

Oversikten nedenfor viser samlet jordbruksareal og andelen som blir brukt til korndyrking blant regionene i Innlandet og Østlandet som helhet (inklusivt Innlandet) per 2022.[35]

Region Totalt jordbruksareal

(daa)

Korndyrkingsareal

(daa)

Prosentandel brukt

til korndyrking (%)

Gudbrandsdalen 443 591 17 398 3,8
Glåmdalen 378 123 277 512 42,3
Vestoppland 375 638 140 655 27,2
Hedmarken 370 130 212 831 36,5
Østerdalen 311 339 36 921 10,6
Valdres 141 128 735 0,5
Innlandet 2 019 949 686 052 25,4
Østlandet 4 696 076 2 336 736 49,8

Kjente personer fra Innlandet

rediger

Nålevende

rediger
Type nummerering
  1. ^ Museumsmannen og sivilarkitekten Lars Roede uttalte f.eks. den 11. januar 2020 at «det er ubegripelig at de som fant på navnet Innlandet, ikke leste historien og så at de heller burde gjenopplive navnet Opplandene, kjent helt fra middelalderen. Det omfattet Østlandet nord og øst for Oslofjorden: Hadeland, Toten, Hedemarken, Solør og Romerike.».[13]

Referanser

rediger
  1. ^ a b c d «Arealstatistikk for Norge». Kartverket. 1. januar 2020. 
  2. ^ a b c d e f «09280: Areal (km²), etter region, arealtype, statistikkvariabel og år». Statistisk sentralbyrå. 1. januar 2020. 
  3. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 1. januar 2020. Besøkt 16. september 2019. 
  4. ^ «Næringslivet i Innlandet». www.nho.no (norsk). Arkivert fra originalen 14. mars 2017. Besøkt 13. mars 2017. 
  5. ^ Bondelaget. «Landbruket i Innlandet skaper verdier» (PDF). 
  6. ^ Kåre Hobbelstad (2007). «Ressurssituasjonen i Hedmark og Oppland» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 10. juni 2015. 
  7. ^ Ivar Stuve, Kristian Lein, Merethe Lerfald, Østlandsforskning. «Gull i Innlandets grønne skoger». Arkivert fra originalen 10. april 2018. 
  8. ^ «Fakta om Innlandet». innlandetfylke.no. Besøkt 4. desember 2020. 
  9. ^ a b c d e f g h i j k l m n Bjørn-Frode Løvlund: Nytt fylkesvåpen for Innlandet enstemmig vedtatt, ostlendingen.no, 24. oktober 2018, kl. 10:34
  10. ^ «Edin (7) designet nytt fylkesvåpen». NRK Hedmark og Oppland. 21. juni 2018. 
  11. ^ «Innbyggere hedret for sine ideer». innlandetfylke.no. Arkivert fra originalen 7. januar 2021. Besøkt 4. desember 2020. 
  12. ^ «Fakta om Innlandet». innlandetfylke.no. Besøkt 4. desember 2020. 
  13. ^ a b Lars Roede, «Viken og Innlandet: Amatørmessige logoer og uhistoriske navn», Aftenposten, 11. januar 2020
  14. ^ Lov om forandring av rikets inddelingsnavn [bispedømme- og fylkesloven], Lovdata, besøkt 29. november 2021
  15. ^ Vibecke Wold Haagensen (21. februar 2017). «Hedmark og Oppland blir ett fylke». nrk.no. 
  16. ^ Erik Børresen, Knut Storvik (20. desember 2017). «Innlandet blir navnet på det sammenslåtte fylket». www.gd.no. 
  17. ^ Hanne Maren Torpen Hokstad (15. januar 2018). «Ditt nye fylke heter Innlandet». Dwww.h-a.no. Arkivert fra originalen 21. april 2019. 
  18. ^ «Her er den nye sjefen for Innlandet». Østlendingen. 16. januar 2018. 
  19. ^ «Innlandet fylkeskommune kommer i 2020». Arkivert fra originalen 19. januar 2019. 
  20. ^ www.h-a.no. «Hamar blir hovedsete - navnet blir Innlandet». Arkivert fra originalen 21. april 2019. 
  21. ^ www.regjeringen.no. «Det nye fylkesmannsembetet i Hedmark og Oppland skal lokaliseres på Lillehammer fra 2019». 
  22. ^ «Storberget ny fylkesmann i Innlandet». NRK Hedmark og Oppland. 21. juni 2017. 
  23. ^ [1], nrk.no, 8. desember 2021 kl 15:52, oppdatert 8. desember 2021 kl 21:28
  24. ^ Børresen, Mette Finborud (17. februar 2022). «Resultatet av folkeavstemningen i Innlandet». NRK. Besøkt 17. februar 2022. 
  25. ^ Innlandet får leve - nei til oppdeling i Hedmark og Oppland, vg.no
  26. ^ Innlandet fylkeskommune (29.09.2023). «Her er det nye fylkestinget». Besøkt 21.11.2023. 
  27. ^ «Fylkesordfører - Innlandet fylkeskommune». innlandetfylke.no. Besøkt 1. februar 2020. 
  28. ^ Vollen, Guro (12. september 2019). «Even Aleksander Hagen (Ap) blir den nye fylkesordføreren i Innlandet» . dolen.no. Besøkt 1. februar 2020. 
  29. ^ Statistisk sentralbyrå (1. januar 2024). «07459: Befolkning, etter region, statistikkvariabel og år». 
  30. ^ «Tettsteders befolkning og areal». Statistisk sentralbyrå. 12. desember 2023. Besøkt 12. desember 2023. 
  31. ^ «Elevtall i videregående skole – fylker og skoler». www.udir.no. Besøkt 7. januar 2024. 
  32. ^ Løkken, Halvor. «Retningslinjer for geografisk styring av skolevalg - Innlandet fylkeskommune». innlandetfylke.no. Arkivert fra originalen 5. oktober 2021. Besøkt 5. oktober 2021. 
  33. ^ «11713: Fylkesfordelt nasjonalregnskap, etter næring (F) 2008 - 2021. Statistikkbanken». SSB (norsk). Besøkt 1. april 2024. 
  34. ^ «13470: Næringsfordeling (5-siffernivå) blant sysselsatte. 4. kvartal (K) 2008 - 2023. Statistikkbanken». SSB (norsk). Besøkt 1. april 2024. 
  35. ^ a b c d «06462: Jordbruksareal for utvalde vekstar (dekar) (K) 1969 - 2022. Statistikkbanken». SSB (norsk). Besøkt 1. april 2024. 
  36. ^ a b «06447: Husdyr, etter utvalde husdyrslag (K) 1969 - 2021. Statistikkbanken». SSB (norsk). Besøkt 1. april 2024. 

Eksterne lenker

rediger