Verdiskaping er bruk av kunnskap, kapital og/eller arbeid med det formålet å skape økonomiske verdier. Verdiskaping brukes mer presist om den verdiøkning et (uferdig) produkt eller en tjeneste får i hvert ledd av produksjonsprosessen eller verdikjeden, hvor verdiskapingen er den tilleggsverdi hvert ledd eller hver bedrift gir produktet eller tjenesten.

Den verdiskapingen som skjer i en bedrift er skattbar næringsinntekt (selskapsskatt). Verdiskapingen framstår da som salgsinntekt minus produksjonskostnad, og for skatteformål får bedriften også trekke fra avskrivninger, rentekostnader osv før verdiskapingen beskattes. Det er altså overskuddet før finansposter, av- og nedskrivninger – også kalt EBITDA – som grovt sett utgjør verdiskapingen, og som beskattes.

Et annet begrep for verdiskaping er bruttoprodukt, og når man legger sammen bruttoproduktene til alle bedriftene og produsentene i samfunnet, inklusive de offentlige, får vi i sum bruttonasjonalproduktet (det nasjonale bruttoproduktet). Bruttonasjonalproduktet er altså summen av verdiskaping i samfunnet.

I de fleste land legges merverdiavgift (moms) på bruttoproduktet, dvs verdiskapingen. Hver bedrift ledd i produksjons- eller verdikjeden øker verdien av produktet litt, og denne økningen utgjør bedriftens verdiskaping (salgsinntekt – kostnader). Man legger moms på akkurat denne biten ved å beregne moms av hele salgsinntekten, men samtidig gi fratrekk for kostnadene (inngående moms). I Norge ble det ilagt meromsetningsavgift fram til 1969, det vil si at det ble lagt avgift på hele hele salgsverdien, uten fradrag for inngående moms. Men i 1969 ble det også i Norge lagt om til merverdiavgift på verdiskapingen. Man flyttet altså avgiftsbyrden fra omsetningen til verdiskapingen.

Se også

rediger