Lønnsarbeid

Arbeid eller lønnsarbeid er aktiviteter eller deltakelse i yrkeslivet som gir lønnsinntekt. Hva som betraktes som arbeid, varierer både over tid og på tvers av kulturer. Arbeid blir likevel oftest knyttet til posisjoner i yrkeslivet som gir inntekt. Arbeidskraftens formidling og pris (lønn) foregår og fastsettes i arbeidsmarkedet.

BakgrunnRediger

Arbeidslivet i privat sektor deles ofte inn i selvstendige næringsdrivende og lønnstakere[trenger referanse]. Eksempler på selvstendige næringsdrivende er advokater eller tannleger som eier sitt eget firma. Lønnstakere er de som arbeider for privat sektor eller offentlig sektor. Eksempler på dette er personer som jobber i en butikk eller en annen bedrift. Andre eksempler kan være sykepleiere og lærere som jobber i offentlige skole eller sykehus. Disse jobber ikke for næringslivet i privat sektor, men i offentlig sektor, altså hvor staten, fylkeskommuner eller kommuner er arbeidsgiver.

En undersøkelse av meningsmålingsfirmaet Gallup publisert i 2017 viste at kun én av ti vesteuropeere oppga å være engasjert i arbeidet de gjorde.[1]

Arbeid i NorgeRediger

En stor del av den voksne befolkningen arbeider sammenliknet med andre land. Hovedsakelig kommer dette av at de fleste norske kvinner er yrkesaktive. Syv av ti kvinner og nesten åtte av ti menn er yrkesaktive i dag.[trenger referanse]

I 1970-årene var under halvparten av kvinner i Norge sysselsatte eller arbeidssøkere. Norske menn er omtrent like yrkesaktive som for 30 år siden.

«Gig-økonomi»Rediger

«Gig-økonomi» er et uttrykk som er lånt fra det engelske uttrykket Gig Economy, og brukes for å beskrive en oppdragsbasert jobbsituasjon. I dette segmentet finnes blant annet kjøretjenesten Uber pop. I Norge kan slike oppdragsbaserte jobber også for eksempel være matlevering via sykkel, lade opp elektriske sparkesykler eller å være dyrepasser. Det som skiller gig-økonomien fra andre tradisjonelle ekstrajobber er at man oppdragene fordeles via appersmarttelefonen.[2] Denne type oppdragsbasert økonomisk virksomhet er omstridt.[3]

Se ogsåRediger

ReferanserRediger

  1. ^ Suzman, James (29. august 2020). «A 15 hour week? A 300,000 year dream». Financial Times. s. Seksjon to, side 2. «As the pollster Gallup showed in its momentous survey of working life in 155 countries published in 2017, only one in 10 western Europeans described themselves as engaged by their jobs.» 
  2. ^ «Verden over demonstrerer arbeidere mot Uber. Nå trapper giganten opp i Norge. Bør vi være redde?». Aftenposten. 15. oktober 2016. Besøkt 21. november 2019. 
  3. ^ Øystein Trevland (3. november 2016). «Pirattaxi er ikke delingsøkonomi» (norsk). Aftenposten. Arkivert fra originalen 21. november 2019. Besøkt 21. november 2019. 

Eksterne lenkerRediger

 Denne økonomirelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.