Gausdal

Gausdal
Land	Norge
Fylke	Innlandet
Status	kommune
Innbyggernavn	gausdøl
Grunnlagt	1. januar 1962
Adm. senter	Segalstad bru
Areal; – Totalt; – Land; – Vann	; 1 191,16 km²; 1 146,37 km²; 44,79 km²
Befolkning	6 129 (2023)
Bef.tetthet	5,35 innb./km²
Antall husholdninger	2 751
Kommunenr.	3441
Høyeste topp	Nordre Langsua (1552,2 moh.)
Nettside	nettside
	Politikk
Ordfører	Anette Musdalslien (Sp) (2019, 2023)
	; Gausdal; 61°16′36″N 9°55′21″Ø
	Gausdal på Commons

Gausdal i Gudbrandsdalen er en kommune i Innlandet. Den grenser i nord til Sør-Fron, i nordøst til Ringebu, i øst til Øyer, i sør til Lillehammer og Nordre Land, og i sydvest til Nord-Aurdal og Øystre Slidre. Kommunens område følger grovt sett de to dalførene rundt elva Gausa, med basis i Gausdalen fra Skeikampen øverst i dalføret til Fåberg nederst, hvor dalføret fortsetter inn i Lillehammer kommune. Det vestlige dalføret dannes av sideelva Jøra – som renner ut i Gausa ved Segalstad bru – dette omfatter sognet Vestre Gausdal fra Øvre Svatsum øverst til Auggedalen nederst i dalen.

Areal og befolkning

Kommunen hadde pr. 4. kvartal 2021 i alt 6079 innbyggere.^[5] De fleste bor i området rundt administrasjonssenteret Segalstad bru, i Follebu og Forset, men også i Østre og Vestre Gausdal, Svingvoll, Svatsum og Espedalen. Gausdal er kjent for mye fin utsikt, spesielt i Lieshøgda øverst i Østre Gausdal med utsikt utover hele dalen og ned til Lillehammer. Det er bygd ut et stort vintersportssted med hoteller, alpinalnegg, stolheis og hyttefelt på Skeikampen øverst i Gausdalen.

Historie

Gausdal herred ble opprettet i 1838 og omfattet samme område som dagens kommune. Herredet ble 1879 delt i Vestre og Østre Gausdal som hadde hhv. 2362 og 2847 innbyggere (folketelling 1875). 1.1.1962 ble dagens kommune dannet ved at Vestre Gaudal og Østre Gausdal igjen ble slått sammen, de hadde da hhv. 2590 og 3942 innbyggere.

Geografi

Raudsjøen er den største innsjøen i Gausdal. Den ligger vest for Bjørga. Langsua nasjonalpark ligger i Gausdal og i fem andre kommuner.

Gausdal har tre nokså unike «stednavn»:

Paradis: Ei slette et stykke fra Skeikampen i nordfjellet. Tidligere brukt som danseplass.
Helvete: Jettegryter i Espedalen. Disse ligger innen Helvete naturpark.^[6]
Åndsreppen: («repp»: grend) er ei grend i Østre Gausdal. Fikk navnet da forfatteren Inge Krokann, komponisten Sparre Olsen og maleren Hallvard Blekastad bodde der.

Politikk

Se også utfyllende artikkel: Kommunestyrevalg i Gausdal.

Kommunestyrevalget 2023

Parti	Prosent		Stemmer		Mandater		Medlemmer av formannskapet
Parti	%	±	totalt	±	totalt	±	Medlemmer av formannskapet
Senterpartiet	33,6	−10,6	940	−435	8	−2	3
Arbeiderpartiet	23,7	−12,7	664	−468	5	−4	2
Bygdalista i Gausdal	20,9	+11,4	585	+291	5	+3	1
Fellesliste FrP/Høyre	12,3	+6,5	344	+163	3	+2	1
Miljøpartiet De Grønne	5,3	+1,1	147	+17	1
Venstre	4,1	+4,1	116	+116	1	+1
Valgdeltakelse/Total	56,7 %		2 848		23		7
Ordfører: Anette Musdalslien (Sp)				Varaordfører: Stig Audun Melbø (H/Frp)
Merknader: Kilde: ^[7] og ^[8]

Kultur

Like nord for Follebu ligger dikterhøvdingen Bjørnstjerne Bjørnsons gård Aulestad.

Kommunens tusenårssted er Gausdal kulturhus, som er et samfunnhus og samlingssted for kulturell aktivitet i kommunen. Dette ble valgt av formannskapet på innstilling fra administrasjonen etter forslag fra tusenårskomiteen. Komiteen begrunnet sitt forslag med at kulturhuset er en «storstue», en samlingsplass som er åpen og tilgjengelig for alle. Kulturhuset ble satt opp på midten av 1960-tallet. Det ble da bygget som et ordinært samfunnshus, men er restaurert og har nå amfi med 170 sitteplasser samt garderober i henhold til Riksteatrets krav. Det statlige tilskuddet gitt i forbindelse med de kommunale tusenårsstedene ble brukt til oppussing av bygningen. Det ble ikke plantet tusenårstrær.

Kjente gausdøler og andre med tilknytning til Gausdal

Simen Fougner (1701–1783), bonde og reformator, født i Gausdal
Peter Christopher Stenerson (1723–1776), forfatter og prest, født i Gausdal
Abraham Pihl (1756–1821), teolog og astronom
Knut Rasmussen Nordgaarden, «Vis-Knut» (1793–1876), synsk
Christen Smed (1797–1846), smed og tindebestiger fra Vestre Gausdal
Magnus Brostrup Landstad (1802–1880), prest og salmedikter. Kapellan i Gausdal fra 1827. Utga Landstads salmebok i 1852.
Bjørnstjerne Bjørnson (1832–1910), dikterhøvding, bosatt på Aulestad
Wilhelm Holter (1842–1916), kunstmaler, oppvokst i Gausdal
Iver Holter (født i 1850 i Gausdal, død i 1941 i Oslo), komponist og dirigent
Andreas Austlid (1851–1926), lærer og forfatter født i Østre Gausdal
Erik Enge (1852–1933), bonde, stortingspolitiker og landbruksminister, født i Østre Gausdal
Simon Benson (1852–1942) norskamerikansk forretningsmann og filantrop, født i Østre Gausdal
Hans Aanrud (1863–1953), forfatter
Erling Bjørnson (1868–1959), politiker (Bondepartiet og Nasjonal Samling)
Simen Fougner (1871–1963), norsk jurist, bankdirektør og politiker. Ordfører på Lillehammer.
Hallvard Blekastad (1883–1966), maler født i Gausdal
Inge Krokann (1893–1962), forfatter
Carl Gustav Sparre Olsen (1903–1984), fiolinist og komponist
Reidar Engjom (1907–1970), ordfører (Ap) 1945–1970
Magne Elvestrand (1914–1991), musiker, født i Østre Gausdal
Reidun Tordhol (f. 1931), billedkunstner
Margrethe II av Danmark (1940–), Danmarks dronning. Feriert i Gausdal hvert år siden hennes unge år. Egen bolig på Skei. Utnevnt til æresgausdøl.
Inger Enger (f. 1948), stortingsrepresentant (Sp) 2001–2009

Se også

Referanser

^ «Høyeste fjelltopp i hver kommune». Kartverket. Besøkt 27. juni 2017.
^ ^a ^b «09280: Areal (km²), etter region, arealtype, statistikkvariabel og år». Statistisk sentralbyrå. 1. januar 2020.
^ «Arealstatistikk for Norge». Kartverket. 1. januar 2020.
^ «07459: Alders- og kjønnsfordeling i kommuner, fylker og hele landets befolkning (K) 1986–2023». Statistisk sentralbyrå. 21. februar 2023.
^ [https://www.ssb.no/kommunefakta/gausdal Kommunefakta Gausdal – Statistisk sentralbyrå
^ «Jettegrytene Helvete i Espedalen».
^ valgresultat.no
^ «Møte i kommunestyret den 19.10.2023». Gausdal kommune. Arkivert fra originalen 6. november 2023. Besøkt 6. november 2023.

Litteratur

Ole Fredrik Bergensen (1987). Gausdal bygdehistorie, bind 1: Fra istid til vikingtid: Forhistorie. Gausdal kommune. ISBN 82-90439-25-3.
Randi Andersen (1989). Gausdal bygdehistorie, bind 2: Mellomalderen. Gausdal kommune. ISBN 82-90439-35-0.
Finn Erhard Johannessen (1990). Gausdal bygdehistorie, bind 3: Folkevekst og levekår 1530–1830. Gausdal kommune. ISBN 82-90439-43-1.
Arnfinn Engen (1988). Gausdal bygdehistorie, bind 4: Endring og oppbrot 1830–1914. Gausdal kommune. ISBN 82-90439-29-6.
Gudmund Moren (1991). Gausdal bygdehistorie, bind 5: Mot vår egen tid 1914–1980. Gausdal kommune. ISBN 82-90439-51-2.
Norske gardsbruk: Oppland fylke 8: Gausdal, Ringebu, Øyer. 1996. s. 11–258. ISBN 82-91124-08-6.
Folke- og boligtelling 1990: Kommunehefte 0522 Gausdal. Oslo: Statistisk sentralbyrå. 1992. ISBN 82-537-3477-8.

Eksterne lenker

Offisielt nettsted
(en) Gausdal – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) «Gausdal» i Store norske leksikon
(no) Kommunefakta Gausdal – Statistisk sentralbyrå
(no) Kultur i Gausdal på kart fra Kulturnett.no
(no) Historiske fotografier fra Gausdal
(no) Visit Lillehammer og Gausdal

[Kartverket-1] «Høyeste fjelltopp i hver kommune». Kartverket. Besøkt 27. juni 2017.

[SSB2020-2] «09280: Areal (km²), etter region, arealtype, statistikkvariabel og år». Statistisk sentralbyrå. 1. januar 2020.

[Kartverket2020-3] «Arealstatistikk for Norge». Kartverket. 1. januar 2020.

[wikidata-0c664828286fd5ddf2709855174649a01707d6d6-v2-4] «07459: Alders- og kjønnsfordeling i kommuner, fylker og hele landets befolkning (K) 1986–2023». Statistisk sentralbyrå. 21. februar 2023.

[5] [https://www.ssb.no/kommunefakta/gausdal Kommunefakta Gausdal – Statistisk sentralbyrå

[6] «Jettegrytene Helvete i Espedalen».

[7] valgresultat.no

[8] «Møte i kommunestyret den 19.10.2023». Gausdal kommune. Arkivert fra originalen 6. november 2023. Besøkt 6. november 2023.

[3]

[2]

[4]

[1]

[5]

[6]

[7]

[8]