Aulestad
Aulestad er en gård og et museum i Gausdal der Karoline og Bjørnstjerne Bjørnson bodde. Aulestad er åpent for publikum i sommerhalvåret.
| Aulestad, Karoline og Bjørnstjerne Bjørnsons hjem | |||
|---|---|---|---|
 Bjørnsons hjem Aulestad i utkanten av Follebu | |||
| Sted | Gausdal | ||
| Type | Litterært museum | ||
 Aulestad 61°13′13″N 10°16′12″Ø | |||
Gården ble kjøpt av Bjørnstjerne Bjørnson i 1874. Hovedbygningen på gården er fredet og ble innkjøpt som nasjonaleiendom etter en landsinnsamling i 1922. Den er i dag i bruk som museum og ble lagt til De Sandvigske Samlinger på Lillehammer ved Karoline Bjørnsons død i 1934.
Bjørnstjerne Bjørnson skrev fortellinger, romaner, historiske skuespill og samtidsdramatikk og om lag 400 dikt som har inspirert mang en tonekunstner. Han skrev tusenvis av brev, taler og artikler.
Aulestad er en del av Stiftelsen Lillehammer museum, sammen med Maihaugen, Postmuseet, Bjerkebæk, Norges Olympiske Museum og Lillehammer Kunstmuseum.
Museet ble stengt i en kort periode fra 2008 mens restaurering pågikk. Hovedbygningen, låven og Folkestua gjennomgikk i denne perioden restaurering grunnet råte. Det ble avsatt egen post på statsbudsjettet til dette omfattende prosjektet. Bygningene og anlegget sto ferdig restaurert til 100-årsmarkeringen av Bjørnstjerne Bjørnsons bortgang i 2010. Hele anlegget med alle 6 bygninger er foreslått fredet.[1]
Andre verdenskrig rediger
Gården ble en tid drevet av den yngste sønnen, NS-politikeren Erling Bjørnson (død 1959). Erling var ivrig tilhenger den tyske nasjonalsosialismen. Datteren Aslaug var kretsleder i Sør-Gudbrandsdalen for NS kvinneorganisasjon. Med Aulestad som base organiserte Erling propagandavirksomhet i form av møter, radioforedrag og artikler distribuert gjennom NTB. Erling brukte farens prestisje i sin propaganda for nazismen. Erlings datter Else Bjørnson ble i 1935 bestyrer for museet på Aulestad og videreførte denne oppgaven etter krigen og var konservator til 1964. Elses bok om Aulestad (utgitt 1957 med forord av Francis Bull) nevner ikke familiens og stedets forhold til NS og nazismen.[2][3]
Bilder rediger
-
Aulestad i 1890-årene -
Middagsbordet på Aulestad tegnet av P.S. Krøyer i 1901. Bjørnstjerne Bjørnson lengst til høyre.
Referanser rediger
- ^ Gausddal kommunes uttalelse om fredningsforslag
- ^ Amundsen, Bård (24. desember 2018). «Bjørnstjerne Bjørnsons hjemsted var nazi-propagandasentral under krigen». forskning.no. Besøkt 28. oktober 2023.
- ^ Egeland, Marianne (21. november 2018). «Aulestads besværlige arv: «Godviljens høvdingsete» og «nazireir»». Historisk tidsskrift (norsk). 97 (4): 297–315. ISSN 0018-263X. doi:10.18261/issn.1504-2944-2018-04-02. Besøkt 28. oktober 2023.
Litteratur rediger
- Torunn Herje, Gaute Jacobsen, Endre Ruset og Hans-Jørgen Wallin Weihe (red): Ingen sak for liten, ingen sak for stor. Bjørnstjerne Bjørnson 1832-1910. Hjertevig Akademiske, 2010. ISBN 978-82-8217-008-6
- Anders Ole Hauglid, Bente Forberg, Ingrid Søberg Henriksen og Jon Gunnar Henriksen (red): Endringer. I Wilses fotospor i Gausdal. Aulestad, 2008. ISBN 978-82-90241-65-5
- Welle-Strand, Erling (1916-2013) (1974). Museums in Norway. Oslo: Royal Ministry of Foreign Affairs. ISBN 8271770039.
Eksterne lenker rediger
- (no) «Aulestad». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- Historiske fotografier fra Aulestad
- gd.no, 9.3.2009 «Nye millioner til Aulestad»
- Bjørnstjerne Bjørnsons hjem, Aulestad
- Stiftelsen Lillehammer museum
- Lillehammer Kunstmuseum