Aulestad
Aulestad er en gård og et museum i Gausdal som i en årrekke var Karoline og Bjørnstjerne Bjørnsons hjem. Aulestad er åpent for publikum i sommerhalvåret.
| Aulestad, Karoline og Bjørnstjerne Bjørnsons hjem | |||
|---|---|---|---|
 Bjørnsons hjem Aulestad i utkanten av Follebu | |||
| Sted | Gausdal | ||
| Type | Litterært museum | ||
 Aulestad 61°13′13″N 10°16′12″Ø | |||
Gården ble kjøpt av Bjørnstjerne Bjørnson i 1874 mens han oppholdt seg i Roma. Bjørnson nektet å betale skatt for Aulestad fordi han mente gården var «gammelt munkegods», fritatt for skatt. Den saken tapte han i retten.[1]
Hovedbygningen på gården er fredet og innkjøpt som nasjonaleiendom etter en landsinnsamling i 1922. Som museum ble den lagt til de Sandvigske Samlinger på Lillehammer ved Karoline Bjørnsons død i 1934.
Aulestad er en del av Stiftelsen Lillehammer museum, sammen med Maihaugen, Postmuseet, Bjerkebæk, Norges Olympiske Museum og Lillehammer Kunstmuseum.
Museet ble stengt i en kort periode fra 2008 mens restaurering pågikk. Hovedbygningen, låven og Folkestua gjennomgikk i denne perioden restaurering grunnet råte. Det ble avsatt en egen post på statsbudsjettet til dette omfattende prosjektet. Bygningene og anlegget sto ferdig restaurert til 100-årsmarkeringen av Bjørnstjerne Bjørnsons bortgang i 2010. Hele anlegget med alle 6 bygninger er foreslått fredet.[2]
Andre verdenskrig rediger
Gården ble en tid drevet av den yngste sønnen, NS-politikeren Erling Bjørnson (1868-1959). Erling var ivrig tilhenger av den tyske nasjonalsosialismen. Datteren Aslaug var kretsleder i Sør-Gudbrandsdalen for NS kvinneorganisasjon. Med Aulestad som base organiserte Erling propagandavirksomhet i form av møter, radioforedrag og artikler distribuert gjennom NTB. Erling brukte farens prestisje i sin propaganda for nazismen. Erlings datter Else Bjørnson ble i 1935 bestyrer for museet på Aulestad og videreførte denne oppgaven etter krigen som konservator til 1964. Elses bok om Aulestad (utgitt i 1957 med forord av Francis Bull) nevner ikke familiens og stedets tilknytning til NS og nazismen.[3][4]
Bilder rediger
-
Aulestad i 1890-årene. -
Middagsbordet på Aulestad tegnet av P.S. Krøyer i 1901. Bjørnstjerne Bjørnson lengst til høyre.
Referanser rediger
- ^ Helge Dahl: Bjørnson i Roma (s. 201), forlaget Messel, 2008, ISBN 978-82-7631-099-3
- ^ Gausdal kommunes uttalelse om fredningsforslag
- ^ Amundsen, Bård (24. desember 2018). «Bjørnstjerne Bjørnsons hjemsted var nazi-propagandasentral under krigen». forskning.no. Besøkt 28. oktober 2023.
- ^ Egeland, Marianne (21. november 2018). «Aulestads besværlige arv: «Godviljens høvdingsete» og «nazireir»». Historisk tidsskrift (norsk). 97 (4): 297–315. ISSN 0018-263X. doi:10.18261/issn.1504-2944-2018-04-02. Besøkt 28. oktober 2023.
Litteratur rediger
- Torunn Herje, Gaute Jacobsen, Endre Ruset og Hans-Jørgen Wallin Weihe (red): Ingen sak for liten, ingen sak for stor. Bjørnstjerne Bjørnson 1832-1910. Hjertevig Akademiske, 2010. ISBN 978-82-8217-008-6
- Anders Ole Hauglid, Bente Forberg, Ingrid Søberg Henriksen og Jon Gunnar Henriksen (red): Endringer. I Wilses fotospor i Gausdal. Aulestad, 2008. ISBN 978-82-90241-65-5
- Welle-Strand, Erling (1916-2013) (1974). Museums in Norway. Oslo: Royal Ministry of Foreign Affairs. ISBN 8271770039.
Eksterne lenker rediger
- (no) «Aulestad». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- Historiske fotografier fra Aulestad
- gd.no, 9.3.2009 «Nye millioner til Aulestad»
- Bjørnstjerne Bjørnsons hjem, Aulestad
- Stiftelsen Lillehammer museum
- Lillehammer Kunstmuseum