Axel Theodor Lindahl (1841–1906) var en svensk fotograf som blant annet arbeidet i Norge i seks år fra 1883. Hans landskapsbilder holder uvanlig høy kvalitet og han var en av de viktigste fotografene på slutten av 1800-tallet i Norge.[5]

Axel Lindahl
Født27. juli 1841[1][2][3]Rediger på Wikidata
Mariestads församling[4][1][2]
Død11. des. 1906[2][3]Rediger på Wikidata (65 år)
Södertälje stadsförsamling[2]
BeskjeftigelseFotograf Rediger på Wikidata
SøskenFritiof Lindahl
Robert Lindahl
NasjonalitetNorge
Sverige

Sammen med Knud Knudsen etablerte Lindahl landskapsfotografiet i Norge og medvirket til oppfatningen av det typisk norske landskapet. Før Lindahl og Knudsen hadde portrettfotografen Marcus Selmer tatt noen landskapsbilder. Svenske Per Adolf Thoren og britiske Henry Rosling fotograferte også i Norge i denne tidlige fasen.[5][6]

Lindahl hadde som Knudsen svært god formsans. Lindahls fotografier hadde ofte et poetisk preg og han foretrakk harmoni fremfor det dramatiske og ekspressive som var vanlig i Knudsens bilder. Chr Tønsberg foretrakk Lindahls velkomponerte fotografi av Nordkapp fremfor Peder Balkes maleri da han utga tredje utgave av Norge fremstillet i Tegninger i 1889.[5][6]

En stor del av Axel Lindahls norske bilder har blitt innlemmet i negativarkivet til den norske fotografen Anders Beer Wilse. Disse har fulgt Wilses fotoarkiv, og tilhører i dag Norsk Folkemuseum.[trenger referanse] I 1991 kjøpte Norsk kulturråd en del av negativene etter Lindahl og deponert disse hos Nasjonalbiblioteket.[5] Deler av hans arbeider er tilgjengelig på nettet hos Galleri NOR.

Liv og familie

rediger

Axel Theodor Lindahl ble født 27. juli 1841 i Mariestad, Sverige. Foreldrene var Olof Lindahl og Gastafva Andersson. Moren ble i 1847 dømt til 28 dagers fengsel for et lite tyveri og skammen gjorde at hun tok med seg barna og forlot Mariestad. Axels bror Uno og halvbror Robert ble også fotografer.[5]

Lindahl døde 11. desember 1906 i Södertälje, Sverige.[7]

Axel Lindahl flyttet tidlig i karrieren en periode rundt og hadde forskjellige butikkjobber inntil han i 1864 sammen med Uno etablerte fotoatelier i Uddevalla. Axel lærte trolig fotografering av broren Uno. På denne tiden var portrettfotografering til visittkort svært populært.[5]

Etter ti år i Uddevalla flyttet han til Göteborg og etablert fotoforretning der samtidig som han var eier av filialen i Uddevalla. Han drev også med produksjon av prospekter og landskapsfoto, og tilbød fotografering av syke og døde i hjemmet. På slutten av 1870-tallet begynte han å oppsøke motiver ved reisevirksomhet, i 1877 reiste han første gang til Norge og tok tidstypiske fotografi av Kristiania med blant annet Karl Johans gate og Stortingsbygget samt oversiktsbilder fra Ekeberg. I 1881 flyttet han til Södertälje. I 1883 solgte han deler av forretningsvirksomheten som fortsatt under navnet Axel Lindahls Fotografiaffär.[5]

Knudsen var i Stockholm i 1866 og Lindahl møtte ham trolig der. Lindahl hadde som Knudsen svært god formsans. Lindahls fotografier hadde ofte et poetisk preg og han foretrakk harmoni fremfor det dramatiske og ekspressive som var vanlig i Knudsens bilder. Chr Tønsberg foretrakk Lindahls velkomponerte fotografi av Nordkapp fremfor Peder Balkes maleri da han utga tredje utgave av Norge fremstillet i Tegninger i 1889.[5][6]

Lindahl kopierte en del av Knudsens motiver blant annet kampesteinen på Tokheim (Knudsens gård) og robåten under et stup i Geirangerfjorden. For å ta bildet i Geirangerfjorden måtte Lindahl som Knudsen ro over fjorden til et vanskelig tilgjengelig sted og stille seg på den samme lille avsatsen i vannkanten.[5][6]

Arbeid i Norge

rediger

Han hadde solgt firmaet sitt og reist sammen med assistenten Axel Lundin gjennom Norge med mål om å kartlegge landet fotografisk. I Odda stoppet han på gården Tokheim tilhørende Knud Knudsen som da var landets ledende landskapsfotograf. På Tokheim kopierte han motiver fra Knudsens egne foto. Det er uklart om de møttes personlig i Odda sommeren 1884. Et par år senere ble Lindahl en skarp konkurrent til Knudsen som forsøkte å hindre butikkene i Bergen å selge Lindahls fotografier. På denne tiden var tørrplateprosessen introdusert noe som var mye raskere å arbeide med og fotografen slapp å fremkalle eksponeringen i felten.[5]

Lindahl bygget opp en samling norske landskapsbilder på over 3000. Det er ikke kjent hvorfor han valgte å konsentrere seg om Norge. I Norge samarbeidet han med firmaet Rich Andvord som fra etableringen i 1865 solgte fotografier. Andvord solgte Lindahls fotografier i kommisjon. Richard Andvord selv ble tidlig medlem av DNT og reiste mye rundt i Norge. Lindahls første store reise i Norge i 1884 gikk over Haukeli til Odda og videre til Bergen. Vossebanen var nylig satt i drift og Lindahl brukte denne til Voss.[5]

Han besøkte Stalheim, Gudvangen og Lærdal. Han brukte hovedsakelig 12x24 format samt noen stereofotografier. I 1885 besøkte han på nytt Vestlandet med blant annet Molde, Eikesdalen, Romsdalen, Geiranger, Jølster og Nordfjord; og videre til Trondheim og trolig besøkte han Nord-Norge for første gang i 1885. I Geiranger fotograferte han den nylig anlagte vei, og i Nordland fotograferte han Svartisen. Lindahls fotografier ble lagt merke til og Carl Hall skrev en rosende omtale i DNTs årbok.[5]

I 1886 reiste han opp Gudbrandsdalen og til Jotunheimen der han tok en kjent bilde av Besseggen. Fra Jotunheimen reiste han til Sogn der han var innom Fortun, Luster og til Fjærland der han fotograferte Bøyabreen. I Hardanger fotograferte han Bondhusbreen. Andvord annonserte i 1886 at de nå hadde en samling av de fineste og mest severdige stedene i Norge («the finest and most seeworth sceneries in Norway»).[5]

I 1887 besøkte Lindahl trolig Ringerike og Skien, og han reiste gjennom Telemark og over Haukeli. Senere sørover gjennom Bratlandsdalen til Stavanger. Han besøkte Bergen for tredje gang og Stalheim der et nytt hotell åpnet i 1885. Lindahl hadde ikke samme volum som Knud Knudsen som hadde en katalog på 10.000 prospekter i tre formater. I stedet satset Andvord og Lindahl på bredde i utvalget og bildene ble trykket i Skilling Magazin. I 1888 reiste Lindahl langs kysten av Vestlandet med Florø, Sunnmøre og Molde; og langs Sørlandet med Kristiansand og Arendal opp til Larvik. Han besøkte Nordfjord med Loen og Briksdalsbreen. I 1888 var det stor industri- og kunstutstilling i København der Andvord stilte ut fotografier som trolig var Lindahls arbeidet. Fotografiene ble knyttet til aktuelle reiseruter for besøkende til Norge.[5]

I 1889 reiste Lindahl til Norge uten Axel Lundin som hadde etablert eget fotoatelier. Dette året besøkte han Nord-Norge og fotograferte blant annet Hammerfest (byen brant i 1890). Han besøkte Trøndelag og Sogn og Fjordane. Det kjente fotografiet av syklistene på Stalheim er fra denne turen. Innen 1890 hadde han gjennomført mesteparten av sin produksjon. Han fortsatte å besøke Norge minst til 1896, men med mye mindre produksjon. Fotografiene hans ble gjengitt ved hjelp av xylografi i DNT Årbok, Folkebladet og Ny Illustrert Tidende.[5]

Lindahl gjorde det godt økonomisk og kjøpte opp eiendommer i Södertälje. Han etterlot seg en formue på 160.000 kroner, en betydelig sum den gangen. Han var ivrig musiker og eide flere fioliner og piano.. Hans atelier var godt utstyrt og brukte kameraer i flere formater blant annet 15x21 cm, 18x24 cm og 30x40 cm samt stereo. Han testamenterte utstyret og negativsamlingen til David Sorbon, en ung fotografi byen. Sorbon mistet interessen for landskap og kvittet seg med negativene som Anders B. Wilse etter hvert fikk hånd om. Wilse ga negativene til journalisten Berner Hansen som nedbetaling av gjeld og i 1991 kjøpte Norsk kulturråd negativene av Hansens familie hvorpå platene ble deponert hos Nasjonalbiblioteket. Da han døde i 1906 var det 150.000 usolgte kopier på lager hos Rich Andvord, disse testamenterte han til Anders Flaten og Chr. A. Lindemann som begge arbeidet hos Andvord.[5]

Eksempler på norske motiver 1883-1889

rediger

Galleriet viser et utvalg Lindahl-fotografier fra blant annet Nasjonalbibliotekets og Norsk folkemuseums arkiver.

Referanser

rediger
  1. ^ a b Den svenske kirkes fødsels- og dåpsprotokoller, «Mariestads kyrkoarkiv, Födelse- och dopböcker, SE/GLA/13361/C/8 (1828-1850), bildid: C0051687_00065, sida 114», besøkt 10. januar 2020, «Juli 27, Aug 8, Axel Theodor»[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c d Sveriges dödbok, oppført som 18410727 Lindahl, Axel, besøkt 10. januar 2020[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b KulturNav, KulturNav-ID fae93be2-2afc-43b8-b33c-3f09652dbc71, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Folketellingen 1900 i Sverige, oppført som Lindahl, Axel, f. 1841 i Mariestad Skaraborgs län, Fotograf, sok.riksarkivet.se, besøkt 10. januar 2020[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b c d e f g h i j k l m n o p Morgenstern, Neil m.fl. (1991). Axel Lindahl 1841-1906: jubileumsutstilling. Oslo: Norsk fotohistorisk forening. ISBN 8299073537. 
  6. ^ a b c d Meyer, Robert (1989). Den glemte tradisjonen: oppkomst og utvikling av en nasjonal landskapsfotografi i Norge frem til 1914 : en temautstilling fra Robert Meyers fotohistoriske samlinger i anledning av 150-årsjubileet for fotografi. [Oslo]. ISBN 8275310008. 
  7. ^ Erlandsen, Roger (27. januar 2023). «Axel Lindahl». Norsk biografisk leksikon (på norsk). Besøkt 24. november 2023. 

Litteratur

rediger
  • Axel Lindahl 1841- 1906 Jubileumsutstilling (Utstillingskatalog)

Eksterne lenker

rediger