Trondheim sentralstasjon

jernbanestasjon i Trondheim

Trondheim sentralstasjon (Trondheim S, sørsamisk: Tråanten ruevtieraajroestasjovne) er hovedjernbanestasjon i Trondheim og er start- og endestasjon for Dovrebanen og Nordlandsbanen. Nord for stasjonen ligger Brattøra godsterminal med tilknytting til Trondheim havn. Stasjonen er også rutebilstasjon for Trondheim og betjener både by-, region- og fjernbusser. Inntil 1968 gikk også trikken til stasjonen.

Trondheim sentralstasjon
Train Station in Trondheim.jpg
Den eldste delen av stasjonsbygningen på Trondheim sentralstasjon
LandNorge Norge
Stasjonsnummer1126.000
StedDyre Halses gate, Brattøra
KommuneTrondheim
Høyde o.h.5,1 meter
Distansefra Oslo: 552,87 km
Høyde5,1 moh.
ArkitektBalthazar Lange
EierBane NOR
Operatør(er)SJ Norge
Åpnet17. oktober 1881
Tjenester
Linje(r)Dovrebanen, Nordlandsbanen
Plattform(er)5
Rute(r)F6F7R60R70R71
Posisjonskart
Trondheim sentralstasjon ligger i Trøndelag
Trondheim sentralstasjon
Trondheim sentralstasjon
Trondheim sentralstasjon (Trøndelag)

Trondheim sentralstasjon
63°26′11″N 10°23′56″Ø

Ved den siste store ombyggingen ble plattformsporene overbygget.

NavnehistorikkRediger

Stasjonen ble åpnet som Throndhjem (Brattøra) i 1881 som endestasjon for Meråkerbanen. Den eldste delen av stasjonsbygningen sto ferdig i 1883. I 1884 ble den endestasjon også for Trondhjem–Størenbanen, som til da hadde hatt Throndhjem stasjonKalvskinnet som endestasjon, navnet ble endret til Trondhjem i 1894. Fra 1. januar 1930 til og med 5. mars 1931 var stasjonsnavnet en kort tid Nidaros, for så bli Trondheim. Fra 1995 anvendte NSB navnet Trondheim S (sentralstasjon), men dette ble tatt i bruk av Jernbaneverket først fra 15. desember 2002.[1]

JernbaneRediger

 
Fosenkaia med jernbaneområdet.
 
Nedre del av Trondheim by og bydelen Brattøra med blant annet jernbanen, godsterminal, Trondheim havn, konferansehotell, Rockheim og Pirbadet.

SJ Norge opererer samtlige toglinjer, disse er:

Forrige stasjon       Neste stasjon
DovrebanenEndestasjon
Endestasjon Meråkerbanen
Regionaltrafikk
26Trondheim S - Oppdal
ett tog daglig mot Trondheim
Endestasjon
26Lundamo/Lerkendal - Trondheim S - Steinkjer
26Røros - Trondheim S - Ranheim
Endestasjon 72Trondheim S - Hell - Storlien
Fjerntrafikk
21Oslo S - Trondheim SEndestasjon
25Trondheim S - Røros - Hamar
Endestasjon 71Bodø - Trondheim S

BussRediger

I 1995 ble byens rutebilstasjon flyttet fra Leütenhaven til Trondheim sentralstasjon. Med dette ble en ny bygningsmasse oppført for betjening av lokale bybusser og region- og fjernbusser. I forbindelse med ombygging av stasjonsområdet som pågår frem til 2025, ble bussholdeplassen i 2022 oppgradert til metrobuss-standard og nyåpnet 7. november.


Fylkestrafikk

AtB har ansvaret for bylinjene og de fleste regionlinjene som går via stasjonen, med noen unntak. Flere av bybussene stopper her, deriblant metrobuss-linje 2 og linjene 10, 20, 21, 24, 25 og 75. I rushtidene stopper også linjene 23, 70B, 70D, 72, 76 og 79 her.

Trondheim S er holdeplass for AtBs regionbusser som knytter Trondheim med nærliggende deler av Trøndelag, slik som Orkanger - Fannrem (linje 310, 410 og nattbuss 4101), Stjørdal (311), Sorgenfri (311), Støren (340), Rissa - Råkvåg (350), Fillan - Sistranda (420), Stjørdal - Selbu - Stugudalen (430), Støren - Røros (440), Åfjord - Sandviksberget (452), Orkanger - Kyrksæterøra - Aure (470) og Støren - Oppdal (480).

Andre fylkestrafikale busselskaper som opererer fra Trondheim S, er Fram som driver Mørelinjen linje 905 mot Skei - Halsa - Molde - Ålesund og Innlandstrafikk som driver Østerdalsekspressen linje 135 mot Tynset - Alvdal.


Kommersiell trafikk

Vy express har etablert fjerntrafikk fra stasjonen med sin linje VY710 mot Lillehammer.

Tidligere gikk Værnesekspressen (Unibuss Ekspress) til Trondheim lufthavn og Fjordekspressen (NOR-WAY Bussekspress) linje 431 til Bergen herfra, men det er usikkert om disse rutene vil returnere i fremtiden.


Komplett liste

  • 2 Østre Lund - Kolstad - Strindheim
  • 10 Sjetnmarka / Rate - Fortuna - Vikåsen
  • 20 Romolslia - Grillstad
  • 21 Pirbadet - Trollahaugen / Ilsvika
  • 23 Pirbadet - Sandmoen, kun rushtid
  • 24 Trondheim S - Okstad Østre / City Syd / Sjetnmarka
  • 25 Hurtigbåtterminalen - Vikåsen
  • 70B / 70D St. Olavs hospital - Hommelvik, kun rushtid
  • 72 Trondheim S - Klæbu, kun rushtid
  • 75 Trondheim S - Spongdal
  • 76 Trondheim S - Spongdal, kun rushtid
  • 79 Sluppen - Lerkendal - Vikhammeråsen, kun rushtid
  • 135 Trondheim S - Tynset - Alvdal, Innlandstrafikk
  • 310 Trondheim S - Orkanger - Fannrem
  • 311 Sorgenfri - Trondheim S - Stjørdal
  • 340 Trondheim S - Støren
  • 350 Trondheim S - Rissa - Råkvåg
  • 410 Trondheim S - Orkanger - Fannrem
  • 4101 Trondheim S - Orkanger, nattbuss
  • 420 Trondheim S - Fillan - Sistranda
  • 430 Trondheim S - Stjørdal - Selbu - Væktarstua
  • 440 Trondheim S - Støren - Røros
  • 452 Trondheim S - Åfjord - Sandviksberget
  • 470 Trondheim S - Orkanger - Kyrksæterøra - Aure
  • 480 Trondheim S - Støren - Oppdal
  • VY710 Trondheim S - Lillehammer, Vy express
  • 905 Trondheim S - Skei - Halsa - Molde - Ålesund, Fram

HurtigbåtRediger

En ny gangbro over det eksisterende jernbanesporet (åpnet okt. 2012) forbinder stasjonsområdet direkte med Pirterminalen og et nytt parkeringsbygg i forbindelse med Nordre avlastningsvei (NAV). Trondheim sentralstasjon er to minutter med buss fra Pirterminalen hvor Torghatten Midt har hurtigbåttrafikk. De tre hurtigbåtlinjene er 800 mot Kristiansund via Brekstad, 805 mot Brekstad og 810 mot Vanvikan. Det er omtrent 15 minutter gange fra kaia for Hurtigruten mot Bergen og Kirkenes.

TrikkRediger

Mellom 1913 og 1968 var stasjonen terminus for Elgeseterlinjen (linje 2) og Singsakerlinjen (linje 3) drevet av Trondheim Sporvei.

FremtidRediger

I forbindelse med byutvikling og revitalisering av området nord for stasjonen vil deler av den eksisterende stasjonsbygningen bli revet. Deler av området som i dag brukes til bussterminal vil måtte endres. Det er også prosjektert en parkeringsgarasje under stasjonsbygningen. For å skape en levende bydel har NSB Eiendomsutvikling og andre aktører uttrykt ønske om også å bygge boliger i tilknytting til stasjonsområdet.

ReferanserRediger

  1. ^ Bjerke, T. og Holom, F. (2004). Banedata. Norsk Jernbaneklubb og Norsk Jernbanemuseum. Hamar og Oslo: s. 112

Eksterne lenkerRediger