Røros

kommune i Trøndelag fylke i Norge

Røros (sørsamisk: Rosse[5] (kommunen) og Plaassja (tettstedet)[6]) er en kommune og bergstad i Trøndelag. Kommunen grenser i nord til Tydal og Holtålen, i sørvest til Os i Østerdalen, i sør til Engerdal og i øst til Härjedalen i Sverige. Tettstedet Røros hadde 3 854[7] innbyggere per 1. januar 2023.

Røros kommune
Rossen tjïelte

Våpen

Kart over Røros kommune Rossen tjïelte

LandNorges flagg Norge
FylkeTrøndelag
Statuskommune
Innbyggernavnrørosing
Grunnlagt1838
Adm. senterBergstaden Røros
Areal
 – Totalt
 – Land
 – Vann

1 956,46 km²[3]
1 756,37 km²[2]
200,09 km²[2]
Befolkning5 598[4] (2023)
Bef.tetthet3,19 innb./km²
Antall husholdninger2 647
Høyde o.h.628 meter
Kommunenr.5025
MålformNøytral
KommuneblomstSibirstjerne
Høyeste toppStorviglen (1561,4 moh.)[1]
Nettsidenettside
Politikk
OrdførerIsak Veierud Busch (Ap) (2019, 2023)
VaraordførerChristian Elgaaen (SV) (2019, 2023)
Kart
Røros
62°34′27″N 11°22′59″Ø

Røros Mining Town
   UNESCOs verdensarv   
InnskrevetVed UNESCOs 4. sesjon i 1980 som det 55. verdensarvsted
ReferanseUNESCO nr. 55
Kjerkgata i Røros
Slagghaugene i Røros

Grunnlaget for Røros-samfunnet var bergverksbedriften Røros Kobberverk og byen omtales følgelig som Bergstaden eller rettere Sta'a på lokal dialekt. Det er store kulturminneinteresser i området, og hele Røros bergstad og Circumferensen står på UNESCOs liste over verdens kulturarv.

Røros kommune har to nasjonalparker; Femundsmarka nasjonalpark og Forollhogna nasjonalpark.

Røros har en kulderekord på −50,4 ℃, satt 13. januar 1914, og er dermed et av de kaldeste stedene i Norge. Denne temperaturen er den laveste som er målt i Sør-Norge.[8] Varmerekorden ble satt i juli 2008 og lyder på 30,7 ℃.

Geografi rediger

To nasjonalparker, Femundsmarka nasjonalpark og Forollhogna nasjonalpark, ligger delvis innenfor Røros kommunes grenser.

Innsjøer i Røros rediger

Røros kommune ble splittet opp i fire kommuner 1. januar 1926. Med dette nådde antall kommuner i Norge sitt høydepunkt; 747. De fire nye kommunene fikk navnene Røros (bergstaden), Røros landsogn, Glaamos og Brekken. Den 1. januar 1964 ble de samme fire kommunene sammenslått til Røros herredskommune.[9]

De fleste rørosinger bor i selve bergstaden Røros. Tettstedet Røros har 3 854 innbyggere per 1. januar 2023. Folk fra Brekken og Glåmos kalles gjerne henholdsvis brekkinger og glåmosinger.

Politikk rediger

Kommunestyrevalget 2023 rediger

Parti Prosent Stemmer Mandater Medlemmer av
formannskapet
% ± totalt ± totalt ±
Arbeiderpartiet 41,2 +0,2 1 298 −66 12 +1 3
Høyre 17,6 +3,2 554 +76 5 +1 2
Senterpartiet 12,0 −9,1 378 −325 3 −3 1
Sosialistisk Venstreparti 11,8 −3,4 371 −133 3 −1 1
Venstre 8,6 +5,6 270 +171 2 +1
Røroslista 4,2 +0,4 134 +6 1
Rødt 3,9 +3,9 122 +122 1 +1
Miljøpartiet De Grønne 0,8 −0,8 26 −27
Valgdeltakelse/Total 70,5 % 3 206 27 7
Ordfører: Isak Veierud Busch (Ap) Varaordfører: Christian Elgaaen (SV)
Merknader: Kilder: [10][11]

Næringsliv rediger

Gruvedrift rediger

Det såkalte Storwartzfeltet var det viktigste for gruvedriften på Røros og omfatter en rekke større og mindre gruver. Det har gjennom tidene vært det største gruvefeltet til Røros Kobberverk, og den første virksomheten i Gamle Storwartz gruve startet i 1645. Virksomheten fortsatte med kortere avbrudd inntil Olavsgruva ble nedlagt i 1972/73. Et annet gruvefelt var Nordgruvefeltet med bl.a. Arvedalsgruva (senere Kongens gruve), Christianus Sextus, Rødalen gruve og Muggruva. Den siste gruva, Lergruvbakken, var i drift til 1977.

Reiseliv rediger

Reiselivsnæringen er svært viktig for Røros kommune, noe som gjenspeiles i at kommunen har over 370 hotellrom å tilby sine gjester og det er ca. 3 300 private hytter og fritidsboliger i kommunen. Det er beregnet[av hvem?] at det kommer ca. én million besøkende til Røros hvert år for å se sentrum, som både er et historisk monument, en liten by og midtpunktet i et bygdesamfunn. Røros vant i 2011 prisen for Beste destinasjon under utdelingen av Virgin Holidays Responsible Tourism Award under verdens nest største bransjemesse, World Travel Market i London[12]

Store arrangementer

Rørosmartnan – et årlig vintermarked – trekker ca. 75 000 tilreisende i løpet av fem dager i februar. Rørosmartnan avholdes nest siste tirsdag i februar hvert år, etter kongelig resolusjon.[trenger referanse] I 2020 var det 167. gang at vintermarkedet ble arrangert. Rørosmartnan fokuserer blant annet på forbondekulturen.

Bergstadcupen er en årlig fotballturnering som foregår på Røros.

Vinterfestspill i Bergstaden er en kammermusikkfestival som arrangeres i mars måned.

Elden er et utendørs musikkteater som spilles hvert år over en ukes tid i månedsskiftet juli/august. Rulle Smit, Marit Moum Aune, og Leif Stinnerbom, har vært regissør og bl.a. Ingrid Lorentzen koreograf for stykket. Av kjente skuespillere som har vært involvert er bl.a. Lena Kristin Ellingsen, Hallvard Holmen, Joackim Nätterquist, Paul Ottar Haga, Evy Kasseth Røsten og Ole Martin Nymoen. Stykket er skrevet av Arnfinn Strømmevold og Bertil Reithaug.

Julemarked på Røros arrangeres i desember måned. Markedsplassen ligger midt i den gamle trehusbebyggelsen.

Industri rediger

Fortsatt i dag er industri den største sysselsettende næring i Røros kommune. Av disse er det en stor konsentrasjon av designbedrifter så som Flokk (tidligere HÅG), Røros Produkter, Røros Metall, Røros-Tweed og Røros Dører og Vinduer. Elektronikkprodusenten Norbitech, et datterselskap i Norbit konsernet, leverer bla. bil-elektronikk og tykkfilm kretser til brannmeldere.[13][14]

I Rørosregionen har 21 produsenter samlet seg under paraplyen Rørosmat. Rørosmat tilbyr over 200 ulike produkter fra over 20 produsenter i sitt sortiment. Vareutvalget er alt fra urter, fisk og vilt til oster og andre meieriprodukter.

Økologisk tjukkmjølk fra Rørosmeieriet er en beskyttet geografisk betegnelse. [15]

Rørosregionen som lokalmatregion har også blitt eksponert gjennom matprogram som Smaken av Norge og New Scandinavian Cooking.[16]

Historie rediger

 
Aspaasgården fra Røros, nå på Trøndelag Folkemuseum[17]
 
Røros i 1948.

Røros ble helt gjenoppbygget etter at svenske tropper ødela den i 1679. I 1600-årene ble store deler av kron- og kirkegodsene solgt for å sanere gjeld rikene hadde opparbeidet seg etter krigene i 1650-årene da kongeriket Danmark-Norge tapte de danske landskap Skåne, Halland og Blekinge, og de norske landskap Jemtland, Härjedalen, Idre og Särna og Båhuslen. Flere av Kong Christian IVs kreditorer mottok gods som likvidering av tilgodehavender. Det største enkeltsalget, og det største salg av jord som noensinne har skjedd i Norden var overdragelsen av alt krongods i Helgeland, Salten, Lofoten, Vesterålen, Andenes, Senja og Troms til kreditoren, bergverksmagnaten og godseieren Joachim Irgens fra Itzehoe i Holstein. Verdien ble anslått til 100 000 riksdaler, som var tilsvarende en tønne gull.

Sammen med andre av kongens tyske og hollandske kreditorer overtok også Irgens eiendomsretten til store deler av den norske bergverksdriften. I 1646 reiste Joachim (Jochim eller Jochum) Jürgens (Irgens) med Kongen til Trondheim, og ble da omtalt som en «mand der fant særdeles smag i bergverker». Etter at Kongens svigersønn, stattholder Hannibal Sehested falt i unåde hos Christian IV, ble Joachim Irgens ved Kgl.res. i Rendsborg 19. oktober 1646 også overdratt Rørosverkets privilegium. Den 4. oktober 1674 ble han adlet som baron Irgens von Westervick.

Han bodde på sine gods i Danmark, Amsterdam og på de Ost-Indiske øyer, og var sjelden i Norge. Da kong Fredrik III i 1666 overdro krongodsene i Nord-Norge til Joachim Irgens så fulgte også retten til finneskatten med, og Irgens var den mektigste godseieren i Danmark-Norge. Etter Irgens oppsto det kjente Tromsøgodset, som ble overtatt av arvingene, blant annet Georg Wasmuth.

I 1659 ble nevøen, Henning Irgens, ansatt som Joachim Irgens' personlige fullmektig for å holde øye med Rørosverkets daværende direktør Jacob Mathias Tax. Henning Irgens var candidatus juris ved universitetet i Kiel. I 1669 ble Henning Irgens direktør for Røros Kobberverk. Han ble omtalt som «en vredaktig og uvillig mand» mot arbeiderne, og disse sendte flere ganger klager på ham. Men etter krigen mot Sverige tok han seg så godt av arbeiderne at de ba ham «ydmygeligen» om å bli værende.

Byen kalles på romani Lålo-fåron.[trenger referanse]

Presse rediger

Avisen Arbeidets Rett, som dekker hele Nord-Østerdalen og Røros, utkommer tre ganger i uka. Avisen Fjell-Ljom, som også dekker Røros, kommer ut hver torsdag. I Røros finnes også lokalradioen Nea Radio.

Kultur rediger

Dialekt og kommunevåpen rediger

Rørosinger snakker rørosdialekt. På grunn av stor arbeidsinnvandring i forbindelse med gruvedriften har den blitt påvirket fra flere forskjellige hold, blant annet tysk og svensk. Byen omtales altså av rørosinger som Sta'a (for Bergstaden). De to hovedgatene i Bergstaden heter offisielt Bergmannsgata og Kjerkgata, men på lokalt mål kalles de Storgata og Litjgata (Lillegata).

Kommunevåpenet består av symbolet for kobber (venussymbolet) over korslagt bergjern og feisel. Bergjernet og feiselen er de klassiske gruveredskapene og symboliserer bergverk generelt. Dette våpenet var kobberverkets logo og har vært brukt på Røros gjennom mange generasjoner. Det finnes som merker i smijern på tre av sidene på Bergstadens Ziir (Røros kirke), men det kan bemerkes at gruveredskapene er lagt feil - skaftet til hammeren (bergjernet) peker mot venstre, men en bergmann ville normalt holdt dette i høyre hånd og feiselen i venstre (hammeren slås på feiselen). Merket finnes også inne i kirka og på portalen til Bergskrivergården og inngangen til direktørgården, det nåværende rådhuset i kommunen.[18]

Tusenårssted rediger

 
Røros kirke

Malmplassen er valgt til Røros kommunes tusenårssted.

Severdigheter rediger

Femundløpet rediger

Femundløpet har start og mål i Røros sentrum. Femundløpet ble i 2011 godkjent som VM i hundekjøring 2011.

Kjente rørosinger rediger

Referanser rediger

  1. ^ «Høyeste fjelltopp i hver kommune». Kartverket. 1. september 2015. 
  2. ^ a b «09280: Areal (km²), etter region, arealtype, statistikkvariabel og år». Statistisk sentralbyrå. 1. januar 2020. 
  3. ^ «Arealstatistikk for Norge». Kartverket. 1. januar 2020. 
  4. ^ «07459: Alders- og kjønnsfordeling i kommuner, fylker og hele landets befolkning (K) 1986 - 2023». Statistisk sentralbyrå. 21. februar 2023. 
  5. ^ «Samisk namn på Røros og Trondheim». Regjeringa.no (norsk nynorsk). Kommunal- og distriktsdepartementet. 9. september 2022. Besøkt 9. september 2022. 
  6. ^ «Stedsnamn faktaark. Røros». stadnamn.kartverket.no. Besøkt 9. september 2022. 
  7. ^ «Tettsteders befolkning og areal». Statistisk sentralbyrå. 12. desember 2023. Besøkt 12. desember 2023. 
  8. ^ Bjørbæk, Gustav (1998). Norsk vær i 100 år. Oslo: Teknologisk forl. s. 58. ISBN 8251205271. 
  9. ^ «Forskrift om kommunenavn, Røros kommune, Sør-Trøndelag». Lovdata. 
  10. ^ «Kommunestyret - Møtedetaljer for 26.10.2023». Røros kommune. 
  11. ^ valgresultat.no
  12. ^ World Travel Market: Winners 2011
  13. ^ «Røros dører og vinduer | Industri-klynge i Rørosregionen». rorosdv.no. Arkivert fra originalen 17. september 2021. Besøkt 4. januar 2021. 
  14. ^ «Sintef | Industri-klynge på fjellet går for masseprodusert skreddersøm». Besøkt 27. juni 2021. 
  15. ^ «Rørosmeieriet». Rørosmat. Besøkt 13. februar 2024. 
  16. ^ «Rørosmat - sammen om matglede». Rørosmat. Besøkt 4. januar 2021. 
  17. ^ «Aspås - Sverresborg». sverresborg.no (norsk). Besøkt 21. oktober 2023. 
  18. ^ «Kommunevåpenet på Røros - Bergstaden Røros og Kobberverket». www.bergstaden.org. Besøkt 4. januar 2021. 

Eksterne lenker rediger