Candidatus juris

akademisk tittel brukt i Norge

Candidatus juris, for kvinner candidata juris, (latin for juridisk kandidat; forkortet cand.jur.) er en femårig (tidligere seksårig) akademisk grad i rettsvitenskap i Danmark. Juridisk embetseksamen med gradsbetegnelsen cand.jur. ble innført ved Københavns Universitet, det eneste og felles universitetet i Danmark-Norge, i 1736, og ble videreført ved Det Kongelige Frederiks Universitet i Norge fra 1811, basert på den dansk-norske studieordningen og graden i København. I Norge ble gradsbetegnelsen erstattet av master i rettsvitenskap i perioden 2004–2007, som ledd i Bologna-prosessen, mens gradsbetegnelsen cand.jur. er videreført for det tilsvarende femårige danske juridiske profesjonsstudiet. Cand.jur. og master i rettsvitenskap er likeverdige og gir samme kvalifikasjoner; omfanget av studiet er omtrent det samme ettersom studieåret også ble lengre i forbindelse med reformen i Norge. Både dansk cand.jur., norsk cand.jur. før 2007 og nåværende norsk master i rettsvitenskap oversettes ofte til engelsk som Master of Laws (gjerne forkortet LL.M.).

HistorieRediger

Graden ble innført i Danmark-Norge, og beholdt i Norge etter 1814. Den samme gradsbetegnelsen, jur.kand. (altså juridisk kandidat), brukes også i Sverige.

Betegnelsen kandidat kommer av candida, som betyr «hvitt». I Romerriket var det gjengs at menn som aspirerte mot et politisk embede bar togaer som var kalket eller bleket helt hvite. Betegnelsen ble derfor ensbetydende med «embedssøker». Det juridiske studiet tjente først og fremst til å utdanne embedsmenn, derav betegnelsen.

DanmarkRediger

I Danmark består det juridiske studiet, eller studiet av jura («(begge) rettene»), av to deler. Man tar først en treårig bachelorgrad. Deretter tar man en toårig kandidatutdannelse som leder frem til graden cand.jur., oversatt til engelsk som LL.M. eller Master of Laws. I Danmark kan studenter dermed oppnå graden etter fem år, men selv om studiet formelt er normelt til fem år , bruker mange studenter i praksis lengre tid.

Personer som er cand.jur. kan senere ta forskerutdannelsen i rettsvitenskap, ph.d.-graden. Det er også mulighet for å ta den juridiske doktorgrad, dr.jur. (i Danmark er ph.d. ikke en doktorgrad).

Den latinske betegnelsen jura (flertall av jus) brukes fordi faget og studiet i et historisk perspektiv omfatter vitenkapen om begge rettene, altså den verdslige rett og kirkeretten.

Tidligere hadde juridiske kandidater monopol på stillingen som politimester (nå betegnet politidirektør), men cand.jur. er ikke lenger et formelt krav. Alle med disse stillingene utnevnt til nå har imidlertid vært jurister.

NorgeRediger

I Norge var det juridiske studiet som ledet til graden cand.jur. i moderne tid normert til 6 års studier (tidligere var det ingen formell normering). Etter Kvalitetsreformen innen norsk høyere utdanning ble graden cand.jur. erstattet av graden master i rettsvitenskap, som er normert til fem år; samtidig ble studieåret lengre, og det er ingen stor omfangsmessig forskjell på gradene, som gir samme formelle kompetanse. Cand.jur.-graden ble delt ut siste gang våren 2007.[1]

Graden kvalifiserer kandidaten til å praktisere juss, som advokatfullmektig, dommerfullmektig eller annen type jurist. Etter to år som fullmektig kan kandidaten på visse ekstra vilkår få bevilling som advokat.

Siden 1837 har studenten sverget følgende ed: «Aldri vidende at ville vige fra Ret og Retferdighet, mindre raade nogen til ufornøden Trætte eller i anden Maade med Raad eller Daad befordre nogen uretvis Sag eller Idræt.» Eden uttales ikke lenger, men er underforstått med et håndtrykk idet dekanen overrekker vitnemålet, bortsett fra ved Universitetet i Tromsø. Her krever fakultetets interne regler at studenten må avsi eden før vitnemålet utstedes.[trenger referanse]

Graden cand.jur. kvalifiserte for avleggelse av den juridiske lisensiatgrad (lic.jur.) og den juridiske doktorgrad (dr. juris). Disse gradene er nå avskaffet og erstattet av ph.d. Det er ikke noe krav å være jurist for å avlegge ph.d.-grad.

ReferanserRediger