Hannibal Sehested

dansk politiker
For den danske statsministeren, se Hannibal Sehested (1842–1924)

Hannibal Sehested (født 1609ArensborgØsel i Estland, død 23. september 1666 i Passy, Paris) var en dansk statsmann og greve. Han var stattholder i Norge 1642–1651 og kansler av Norge 1648-1660, og bidro til en markant utvikling av det norske statsapparatet.

Hannibal Sehested
Hannibal Sehested Danish politician of the 16th hundreds.jpg
Født1609[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Saaremaa[1]Rediger på Wikidata
Død13. sep. 1666[5]Rediger på Wikidata
Paris[1]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse Politiker, diplomat, militærRediger på Wikidata
Embete Stattholder i Norge (16421651)Rediger på Wikidata
Utdannet ved Sorø Akademis KostskoleRediger på Wikidata
Ektefelle Christiane Sehested (1642–)[6]Rediger på Wikidata
Far Claus Maltesen SehestedRediger på Wikidata
Søsken Malte Sehested, Mogens Sehested, Karen SehestedRediger på Wikidata
Barn Jens Steen Sehested, Christiane Sophie SehestedRediger på Wikidata
Nasjonalitet DanmarkRediger på Wikidata
Utmerkelser ElefantordenenRediger på Wikidata

BiografiRediger

 
Karel van Manders portrett av Sehested ble i 1947 brukt på et norsk frimerke, som en del av en serie motiver med historiekavalkade til Postverkets 300-årsjubileum.
 
Minnesten over Sehested i Jægerspris Slotshave, av Johannes Wiedewelt

Hannibal var sønn av lensherre og stattholder på Øsel Claus Maltesen Sehested og Anne Nielsdatter Lykke. I 1629 kom han inn på Sorø Akademi, og reiste senere til England, Nederland, Frankrike, Tyskland, Italia og Spania. I 1640 ble han utnevnt til riksrådsmann. Allerede i 1636 ble han forlovet til Christian IVs og Kirsten Munks 10 år gamle datter Christiane, som han giftet seg med like etter at han ble utnevnt til stattholder i Norge i 1642.

I Norge bygget han blant annet opp næringslivet og byråkratiet. Han hadde også et mål om å skaffe Norge, og dermed seg selv, størst mulig selvstendighet fra den danske kronen.[7]

I 1647 led han et nederlag og ble tvunget til at norske lensherrer skulle betale lensinntektene direkte til det danske rentekammeret i København. Etter at Frederik III kom på tronen i 1648 ble Sehested anklaget for økonomisk mislighold. Hans fiender i det danske riksrådet fikk overtaket, og i 1651 måtte han forlate sin stilling. Under Karl Gustav-krigene ble han en slags mellommann mellom Frederik III og Karl X Gustav. Etter fredssluttningen i 1660 var han tilbake i makteliten hos det nye danske eneveldet. Blant annet ble han riksskattemester (finansminister) og diplomat.

Se ogsåRediger

ReferanserRediger

  1. ^ a b c Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no, besøkt 30. august 2019[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Alvin, Uppsala Universitet Alvin-ID alvin-person:11127[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Genealogics, genealogics.org person ID I00159206, oppført som Greve Hannibal Sehestedt[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Hannibal_Sehested[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no, besøkt 6. februar 2021[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Sehested, Hanibal, Dansk biografisk Lexikon

KilderRediger

  • Dansk Biografisk Haandleksikon

LitteraturRediger

  • Oscar Albert Johnsen (1909). Hannibal Sehesteds statholderskab 1642-1651. Et tidsskifte i Norges historie. Kristiania: Aschehoug. 
  • Carl Olaf Bøggild-Andersen (1946–70). Hannibal Sehested. En dansk statsmand. 1–2. København-Århus: Hirschsprung. 


Forgjenger:
 Christoffer Urne 
Stattholder i Norge
Etterfølger:
 Gregers Krabbe 
Forgjenger:
 Jens Bjelke 
Kansler for Norge
(1648–1660)
Etterfølger:
 Ove Bjelke