Hannibal Sehested
- For den danske statsministeren, se Hannibal Sehested (1842–1924)
Hannibal Sehested (født 1609 på Arensborg på Øsel i Estland, død 23. september 1666 i Passy, Paris) var en dansk statsmann og greve. Han var stattholder i Norge 1642–1651 og kansler av Norge 1648-1660, og bidro til en markant utvikling av det norske statsapparatet.
| Hannibal Sehested | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 1609[1][2][3][4] Saaremaa[1] | ||
| Død | 13. sep. 1666[5] Paris[1] | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, diplomat, militær |
||
| Embete | Stattholder i Norge (1642–1651) |
||
| Utdannet ved | Sorø Akademis Kostskole |
||
| Ektefelle | Christiane Sehested (1642–)[6] |
||
| Far | Claus Maltesen Sehested |
||
| Søsken | Malte Sehested, Mogens Sehested, Karen Sehested |
||
| Barn | Jens Steen Sehested, Christiane Sophie Sehested |
||
| Nasjonalitet | Danmark |
||
| Utmerkelser | Elefantordenen |
||
BiografiRediger
Hannibal var sønn av lensherre og stattholder på Øsel Claus Maltesen Sehested og Anne Nielsdatter Lykke. I 1629 kom han inn på Sorø Akademi, og reiste senere til England, Nederland, Frankrike, Tyskland, Italia og Spania. I 1640 ble han utnevnt til riksrådsmann. Allerede i 1636 ble han forlovet til Christian IVs og Kirsten Munks 10 år gamle datter Christiane, som han giftet seg med like etter at han ble utnevnt til stattholder i Norge i 1642.
I Norge bygget han blant annet opp næringslivet og byråkratiet. Han hadde også et mål om å skaffe Norge, og dermed seg selv, størst mulig selvstendighet fra den danske kronen.[7]
I 1647 led han et nederlag og ble tvunget til at norske lensherrer skulle betale lensinntektene direkte til det danske rentekammeret i København. Etter at Frederik III kom på tronen i 1648 ble Sehested anklaget for økonomisk mislighold. Hans fiender i det danske riksrådet fikk overtaket, og i 1651 måtte han forlate sin stilling. Under Karl Gustav-krigene ble han en slags mellommann mellom Frederik III og Karl X Gustav. Etter fredssluttningen i 1660 var han tilbake i makteliten hos det nye danske eneveldet. Blant annet ble han riksskattemester (finansminister) og diplomat.
Se ogsåRediger
ReferanserRediger
- ^ a b c Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no, besøkt 30. august 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ Alvin, Uppsala Universitet Alvin-ID alvin-person:11127[Hentet fra Wikidata]
- ^ Genealogics, genealogics.org person ID I00159206, oppført som Greve Hannibal Sehestedt[Hentet fra Wikidata]
- ^ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Hannibal_Sehested[Hentet fra Wikidata]
- ^ Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no, besøkt 6. februar 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ Sehested, Hanibal, Dansk biografisk Lexikon
KilderRediger
- Dansk Biografisk Haandleksikon
LitteraturRediger
- Oscar Albert Johnsen (1909). Hannibal Sehesteds statholderskab 1642-1651. Et tidsskifte i Norges historie. Kristiania: Aschehoug.
- Carl Olaf Bøggild-Andersen (1946–70). Hannibal Sehested. En dansk statsmand. 1–2. København-Århus: Hirschsprung.
| Forgjenger: Christoffer Urne |
Stattholder i Norge |
Etterfølger: Gregers Krabbe |
| Forgjenger: Jens Bjelke |
Kansler for Norge (1648–1660)
|
Etterfølger: Ove Bjelke |