Hannibal Sehested

dansk politiker
For den danske statsministeren, se Hannibal Sehested (1842–1924)

Hannibal Sehested (født 1609ArensborgØsel i Estland, død 23. september 1666 i Passy, Paris) var en dansk statsmann og greve. Han var stattholder i Norge 1642–1651 og bidro til en markant utvikling av det norske statsapparatet.

Hannibal Sehested
Hannibal Sehested Danish politician of the 16th hundreds.jpg
Født1609[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Saaremaa[1]Rediger på Wikidata
Død13. sep. 1666[5]Rediger på Wikidata
Paris[1]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse Politiker, diplomat, militærRediger på Wikidata
Embete
Utdannet ved Sorø Akademis KostskoleRediger på Wikidata
Ektefelle Christiane Sehested (1642–)[6]Rediger på Wikidata
Far Claus Maltesen SehestedRediger på Wikidata
Søsken Malte Sehested, Mogens Sehested, Karen SehestedRediger på Wikidata
Barn Jens Steen Sehested, Christiane Sophie SehestedRediger på Wikidata
Nasjonalitet DanmarkRediger på Wikidata
Utmerkelser Ridder av Elefantordenen (1648)Rediger på Wikidata

BiografiRediger

Hannibal var sønn av lensherre og stattholder på Øsel Claus Maltesen Sehested og Anne Nielsdatter Lykke. I 1629 kom han inn på Sorø Akademi, og reiste senere til England, Nederland, Frankrike, Tyskland, Italia og Spania. I 1640 ble han utnevnt til riksrådsmann. Allerede i 1636 ble han forlovet til Christian IVs og Kirsten Munks 10 år gamle datter Christiane, som han giftet seg med like etter at han ble utnevnt til stattholder i Norge i 1642.

I Norge bygget han blant annet opp næringslivet og byråkratiet. Han hadde også et mål om å skaffe Norge, og dermed seg selv, størst mulig selvstendighet fra den danske kronen.[7]

Ved Hannibals skatteordinans av 20. mai 1644 ble deler av skattesystemet i Norge lagt om. Blant annet ble flere småskatter erstattet av kontribusjonen, senere kalt landsskatten. Det var først meningen at skatten skulle fordeles etter gårdsklassesystemet. Dette fantes bare på Østlandet, slik at i 1647 ble endret til at landsskylden skulle danne utgangspunkt for klassesystemet (skattematrikkelen 1647).[8]

I 1647 led han et nederlag og ble tvunget til at norske lensherrer skulle betale lensinntektene direkte til det danske rentekammeret i København. Etter at Frederik III kom på tronen i 1648 ble Sehested anklaget for økonomisk mislighold. Hans fiender i det danske riksrådet fikk overtaket, og i 1651 måtte han forlate sin stilling. Under Karl Gustav-krigene ble han en slags mellommann mellom Frederik III og Karl X Gustav. Etter fredssluttningen i 1660 var han tilbake i makteliten hos det nye danske eneveldet. Blant annet ble han riksskattemester (finansminister) og diplomat.

Se ogsåRediger

ReferanserRediger

  1. ^ a b c Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no, besøkt 30. august 2019[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Alvin, Uppsala Universitet Alvin-ID alvin-person:11127[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Genealogics, genealogics.org person ID I00159206, oppført som Greve Hannibal Sehestedt[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Hannibal_Sehested[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no, besøkt 6. februar 2021[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Sehested, Hanibal, Dansk biografisk Lexikon
  8. ^ Dybdahl, Audun (1989). Jordeiendomsforhold og godseiere i Trøndelag : fra Aslak Bolt til Landkommisjonen ([Ny utg.] utg.). [Steinkjer]: Steinkjer museum. ISBN 82-991868-0-3. OCLC 122686525. 

KilderRediger

  • Dansk Biografisk Haandleksikon

LitteraturRediger

  • Oscar Albert Johnsen (1909). Hannibal Sehesteds statholderskab 1642-1651. Et tidsskifte i Norges historie. Kristiania: Aschehoug. 
  • Carl Olaf Bøggild-Andersen (1946–70). Hannibal Sehested. En dansk statsmand. 1–2. København-Århus: Hirschsprung. 
Forgjenger:
 Christoffer Urne 
Stattholder i Norge
Etterfølger:
 Gregers Krabbe 
Forgjenger:
 Jens Bjelke 
Kansler for Norge
(1648–1660)
Etterfølger:
 Ove Bjelke