Joachim Irgens

bergverksmann

Joachim Irgens von Westervick (født 19. mai 1611 i Itzehoe i hertugdømmet Holstein, død 29. august i København 1675) var en tysk-dansk embedsmann og eier av store jordeiendommer i Norge, Danmark og Nederland. Han var døpt Jochum Jürgens, sønn av kjøpmannen Heinrich Jürgens og Catharina Früchtniss, og ble i 1656 gift med Cornelia Bickers, datter av borgermesteren i Amsterdam. Som sin bror Johannes studerte Irgens medisin, men etter en del reising rundt i verden, ble han i 1634 kammerherre for Christian IV og Frederik III.

Joachim Irgens
Coat of arms of Joachim Irgens von Westervick.svg
Joachim Irgens von Westervicks adelsvåpen fra 1674 [1] i en moderne utforming. Figurene i skjoldet er bl.a. tørrfisk i 1. og 4. felt og naturlige liljer i 3. felt. Hjelmkledet henger her ikke fra hjelmens isse.
Født19. mai 1611[2][3]Rediger på Wikidata
ItzehoeRediger på Wikidata
Død29. aug. 1675[2][4][3]Rediger på Wikidata (64 år)
KøbenhavnRediger på Wikidata
Beskjeftigelse GründerRediger på Wikidata
Ektefelle Cornelia de Bickers (1656–)[5]Rediger på Wikidata
Nasjonalitet DanmarkRediger på Wikidata

Hans navn er skrevet Jochum Irgens og von Westerwig i bl.a. Thiset og Wittrup (1904) side 311.

BergverkRediger

I 1646 reiste Irgens med kongen til Trondheim og Røros, og ble da omtalt som en «mand der fandt særdeles smag i bergverker». Etter at kongens svigersønn, stattholder Hannibal Sehested falt i unåde hos Christian IV, ble Irgens ved kongelig resolusjon i Rendsborg 19. oktober 1646 også overdratt Rørosverkets privilegium.

Han ønsket å oppkalle Røros etter seg selv og omdøpe byen til Irgenstal, men det ble ikke noe av.[6] Johannes og brorsønnen Henning Irgens tok etter hvert del i ledelsen av verket.

Også på Lesja engasjerte han seg, etter oppdagelsen av jernforekomster i 1656. Sammen med Jørgen Filipsson fikk han konsesjon til å starte Lesja jernverk i 1660. Irgens fikk da store rettigheter til dette området, men måtte trekke seg ut etter en rettssak i 1674. Samme året ble han opptatt i den danske og norske adel med navnet Irgens von Westervick.

Kjøpet av «Nordlandene» («Irgensgodset»)Rediger

Irgens bidro med vesentlige leveranser til kong Frederik IIIs krigføring på 1650-tallet. Dette ble til slutt betalt ved at kongen, i et skjøte av 12. januar 1666, betalte ham med alt krongods i Helgeland, Salten, Lofoten, Vesterålen, Andenes, Senja og Troms. Dette ble det største enkeltsalget, og det største salg av jord som noensinne har skjedd i Norden. Salget utgjorde halvparten av all matrikulert jord, og verdien ble anslått til 100.000 riksdaler, tilsvarende en tønne gull. Irgens fikk derved alle leieinntekter fra eiendommene i «Irgensgodset», samt alle vanlige statsinntekter fra Nordlandene, herunder tiende, finneskatten og leidang.

Annet godsRediger

I Danmark solgte kongen Gjorslev gods[7] til Irgens, likeså Vestervig kloster ved Vestervig kirke, Nordens største landsbykirke.[8] Klosteret ble raskt revet og ombygd til et stort gods.

Men de engelsk-hollandske krigene utover i 1660-årene gjorde det vanskelig å få kobberet trygt levert til Amsterdam. Jürgens måtte ta opp lån med pant i både Røros og Gjorslev, men fortsatte å leve ødselt og over evne.[9] I 1666 ble han oppmerksom på at det forelå en alvorlig klage mot ham for ubetalt lønn og overprising av varer. Bergmester Tax på Røros bekreftet den nøden Jürgens lot sine ansatte og familiene deres leve i. Han skyldte da arbeiderne 9.700 riksdaler og bøndene 15.000 riksdaler. Til sist dro 200 arbeidere til Trondheim, der de tok beslag i kobber tilhørende Jürgens. Bergmester Tax påtalte videre brutaliteten bergverksfolkene ble møtt med av Jürgens' leiesvenner: Vinduer slått inn, kvinner og barn jagd hjemløse ut i sludd og snø.[10]

Den 4. oktober 1674 ble han adlet av Christian V med navnet Irgens von Westervick. I Nederland eide han Irgensgodset ved Hilversum. Han bodde på sine gods i Danmark, Amsterdam og på de Ost-Indiske øyer, og var sjelden å se i Norge.

Støtt klarte han å få den danske øvrigheten på sin side, men ved sin død var Irgens konkurs. Rørosverket alene hadde en gjeld på 110.598 riksdaler.[11] Eiendommene på Helgeland ble solgt til kjøpmann Lorentz Mortensen Angell fra Trondheim. Resten var for en stor del pantsatt, men hans kone fikk for enkelte gods (blant annet Tromsøgodset) gjenkjøpt eiendommene noe senere. Hun sto som godseier frem til sin død i 1708. Enkelte eiendommer ble da overdratt til hennes slektning, baron Jacob de Petersen fra Amsterdam. Irgens og konen ble begravet i Vestervig kirke.

ReferanserRediger

  1. ^ Langberg, Ludv. Kr. (1927). Oplysninger om slegten Irgens fra Røros. Grøndahl & Søns boktr. s. 5. 
  2. ^ a b Dansk biografisk leksikon, Dansk Biografisk Leksikon-ID Joachim_Irgens[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Norsk biografisk leksikon, oppført som Irgens Von Westerwich, Norsk biografisk leksikon ID Joachim_Irgens, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Joachim_Irgens[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Knut Mykland: «Gjennom nødsår og krig», Norges historie bind 7 (s. 269), forlaget Cappelen, Oslo 1988, ISBN 82-574-0441-1
  7. ^ https://gjorslev.dk/
  8. ^ https://www.visitthy.dk/thy/planlaeg-din-tur/vestervig-kirke-gdk601380
  9. ^ Irgens' gravsted
  10. ^ Knut Mykland: «Gjennom nødsår og krig», Norges historie bind 7 (s. 278)
  11. ^ Knut Mykland: «Gjennom nødsår og krig», Norges historie bind 7 (s. 271)

LitteraturRediger