Joachim Irgens

Joachim Irgens
Født19. mai 1611[1][2]Rediger på Wikidata
ItzehoeRediger på Wikidata
Død29. august 1675[1][3][2]Rediger på Wikidata (64 år)
KøbenhavnRediger på Wikidata
Ektefelle Cornelia de BickersRediger på Wikidata
Beskjeftigelse GründerRediger på Wikidata
Nasjonalitet DanmarkRediger på Wikidata

Joachim Irgens von Westervick (født 19. mai 1611 i Itzehoe i hertugdømmet Holstein, død 29. august i København 1675) var en tysk-dansk embedsmann og eier av store jordeiendommer i Norge, Danmark og Nederland. Han var døpt Jochum Jürgens, sønn av kjøpmannen Heinrich Jürgens og Catharina Früchtniss, og ble i 1656 gift med Amsterdam-borgermesterens datter, Cornelia Bickers. Som sin bror Johannes studerte han medisin, men etter endel reising rundt i verden, ble han i 1634 kammerherre for Christian IV og Frederik III.

Joachim Irgens von Westervicks adelsvåpen fra 1674 [4] i en moderne utforming. Figurene i skjoldet er bl.a. tørrfisk i 1. og 4. felt og naturlige liljer i 3. felt. Hjelmkledet henger her ikke fra hjelmens isse.

Hans navn er skrevet Jochum Irgens og von Westerwig i bl.a. Thiset og Wittrup (1904) side 311.

BergverkRediger

I 1646 reiste Irgens med Kongen til Trondheim og Røros, og ble da omtalt som en «mand der fant særdeles smag i bergverker». Etter at Kongens svigersønn, stattholder Hannibal Sehested falt i unåde hos Christian IV, ble Irgens ved kongelig resolusjon i Rendsborg 19. oktober 1646 også overdratt Rørosverkets privilegium. Broren Johannes og brorsønnen Henning Irgens tok etterhvert del i ledelsen av verket. Også på Lesja engasjerte han seg, etter oppdagelsen av jernforekomster i 1656. Sammen med Jørgen Filipsson, fikk han konsesjon til å starte Lesja jernverk i 1660. Irgens fikk da store rettigheter til dette området, men måtte trekke seg ut etter en rettssak i 1674. Samme året gikk han inn i den danske og norske adel med navnet Irgens von Westervick.

Kjøpet av «Nordlandene» («Irgensgodset»)Rediger

Irgens bidro med vesentlige leveranser til kong Fredrik IIIs krigføring på 1650-tallet. Dette ble til slutt betalt ved at kongen, i et skjøte av 12. januar 1666, overdro alt krongods i Helgeland, Salten, Lofoten, Vesterålen, Andenes, Senja og Troms. Dette ble det største enkeltsalget, og det største salg av jord som noensinne har skjedd i Norden. Salget utgjorde halvparten av all matrikulert jord, og verdien ble anslått til 100 000 riksdaler, som var tilsvarende en tønne gull. Irgens fikk derved alle leieinntekter fra eiendommene i «Irgensgodset», samt alle vanlige statsinntekter fra Nordlandene, herunder tiende, finneskatten og leidang.

Annet godsRediger

Det tilsvarende skjedde i Danmark, der kongen solgte Irgens Vestervig kloster ved Vestervig kirke, Nordens største landsbykirke.[5] Klosteret ble raskt jevnet og ombygd til et stort gods.

Den 4. oktober 1674 ble han adlet av Christian V med navnet Irgens von Westervick. I Nederland eide han Irgensgodset ved Hilversum. Han bodde på sine gods i Danmark, Amsterdam og på de Ost-Indiske øyer, og var sjelden i Norge.

Irgens var ved sin død konkurs. Eiendommene på Helgeland ble solgt til kjøpmann Lorentz Mortensen Angell fra Trondheim. Resten var mye pantsatt, mens hans kone fikk for enkelte gods (blant annet Tromsøgodset) gjenkjøpt eiendommene noe senere. Hun sto som godseier frem til sin død i 1708. Enkelte eiendommer ble da overdratt til hennes bror, baron Jacob de Petersen fra Amsterdam. Irgens og konen ble begravet i Vestervig kirke.

ReferanserRediger

  1. ^ a b Dansk biografisk leksikon, Joachim Irgens, Joachim_Irgens
  2. ^ a b Norsk biografisk leksikon, 9. okt. 2017, Irgens Von Westerwich, Joachim_Irgens
  3. ^ Store norske leksikon, Joachim Irgens, Joachim_Irgens
  4. ^ Langberg, Ludv. Kr. (1927). Oplysninger om slegten Irgens fra Røros. Grøndahl & Søns boktr. s. 5. 
  5. ^ https://www.visitthy.dk/thy/planlaeg-din-tur/vestervig-kirke-gdk601380

LitteraturRediger