Åpne hovedmenyen
Sju søstre er et av de mest kjente landemerkene på Helgelandskysten. Her fotografert fra Alstenfjorden.

Helgeland (samme opprinnelse som «Hålogaland») er en region i den sørlige delen av Nordland fylke. Området strekker seg fra grensen mot Trøndelag fylke og distriktet Namdalen i sør og opp til Kunna og Saltfjellet i nord, hvor det grenser til regionen Salten. Polarsirkelen går gjennom Helgeland, nord i distriktet.

Helgeland består av kommunene Sømna, Vevelstad, Vega, Bindal og Brønnøy (tilknyttet Sør-Helgeland Regionråd); Leirfjord, Dønna, Vefsn, Herøy, Træna, Rødøy og Alstahaug (tilknyttet Helgeland Regionråd); Grane, Hattfjelldal, Hemnes, Nesna, Lurøy og Rana (tilknyttet Indre Helgeland Regionråd); og Meløy (tilknyttet Salten regionråd).

Helgeland har 85 039 innbyggere[1] og dekker et areal på 18 834,73 km²[2]. Det utgjør 49 prosent av arealet og 35 prosent av folkemengden i Nordland fylke, med 19 av fylkets 44 kommuner. Området har ingen egen administrasjon, men utstrakt interkommunalt samarbeid.

De fire byene på Helgeland er Mo i Rana (18 866 innbyggere), Mosjøen (9 843), Sandnessjøen (6 082) og Brønnøysund (5 045).[3]

På 1920-tallet ble det diskutert å skille Helgeland ut som et eget fylke. På 1930-tallet var utskilling av Helgeland som et eget fylke, med fylkesadministrasjon i Mosjøen, en meget aktuell sak. Saken ble også tatt opp på 1950-tallet, uten at delingen av Nordland fylke ble virkelighet. Helgeland som eget fylke ville eventuelt blitt landets 8. største i areal og det nest minste i folketall.

Historisk har Helgeland suksessivt vært eget fylke, len og fogderi. Helgeland fylke i middelalderen bestod av Rødøy og Herøy halvfylker som igjen var inndelt i fjerdinger. Helgelands fogderi ble i 1863 delt opp i Søndre og Nordre Helgeland fogderier, og hørte til Nordlandenes amt.

KommunerRediger

Helgeland er inndelt i nitten kommuner:

Nummer[4] Kart Våpen Navn Adm.senter Folketall[5] Areal[6] Målform[7] Ordfører Parti
1811   Bindal Terråk 1 450 1 264,25 Bokmål Petter Bjørnli Høyre
1812   Sømna Vik 2 014 195,26 Bokmål Edmund Dahle Sp
1813   Brønnøy Brønnøysund 7 916 1 046,40 Nøytral Johnny Hanssen Ap
1815   Vega Gladstad 1 232 164,94 Bokmål Andre Møller Ap
1816   Vevelstad Vevelstad 497 538,90 Bokmål Kari Anne Bøkestad Andreassen Sp
1818   Herøy Silvalen 1 780 64,37 Bokmål Arnt Frode Jensen Ap
1820   Alstahaug Sandnessjøen 7 415 187,61 Nøytral Bård Anders Langø Ap
1822   Leirfjord Leland 2 320 465,22 Nøytral Magnar Johnsen Sp
1824   Vefsn Mosjøen 13 403 1 928,81 Nøytral Jann-Arne Løvdal Ap
1825   Grane Trofors 1 493 2 004,16 Nøytral Bjørn Ivar Lamo Ap
1826   Hattfjelldal Hattfjelldal 1 359 2 684,31 Nøytral Harald Lie Sp
1827   Dønna Solfjellsjøen 1 391 191,94 Bokmål Anne S. Mathisen Ap
1828   Nesna Nesna 1 792 183,18 Bokmål Hanne Davidsen Ap
1832   Hemnes Korgen 4 501 1 588,74 Nøytral Christine Trones Høyre
1833   Rana Mo i Rana 26 315 4 459,83 Nøytral Geir Waage Ap
1834   Lurøy Lurøy 1 904 265,19 Bokmål Carl Einar Isachsen Ap
1835   Træna Husøy 456 16,51 Bokmål Per Pedersen KrF
1836   Rødøy Vågaholmen 1 238 711,29 Nøytral Olav Terje Hoff Sp
1837   Meløy Ørnes 6 331 873,82 Bokmål Per Swensen Høyre

KommuneinndelingshistorikkRediger

  • 1838: Helgeland inndeles i kommunene Bindal, Brønnøy, Vega, Alstahaug, Nesna, Lurøy, Rødøy, Vefsn, Hemnes og Mo.
  • 1862: Tjøtta utskilles fra Alstahaug, og Hattfjelldal utskilles fra Vefsn.
  • 1864: Herøy utskilles fra Alstahaug.
  • 1872: Træna utskilles fra Lurøy.
  • 1874: Mosjøen utskilles fra Vefsn.
  • 1875: Velfjord utskilles fra Brønnøy.
  • 1884: Meløy utskilles fra Rødøy.
  • 1888: Dønnes utskilles fra Nesna.
  • 1899: Stamnes (fra 1948 kalt Sandnessjøen) utskilles fra Alstahaug.
  • 1900: Vik (fra 1940 kalt Sømna) utskilles fra Brønnøy.
  • 1914: Leirfjord utskilles fra Stamnes.
  • 1915: Vevelstad utskilles fra Tjøtta.
  • 1916: Nordvik utskilles fra Herøy.
  • 1917: Korgen utskilles fra Hemnes.
  • 1922: Mo utskilles fra Mo (som endret navn til Nord-Rana).
  • 1923: Brønnøysund utskilles fra Brønnøy.
  • 1927: Drevja og Grane utskilles fra Vefsn.
  • 1929: Sør-Rana og Elsfjord utskilles fra Hemnes.[8]
  • 1962: Drevja, Elsfjord og Mosjøen innlemmes i Vefsn, og Dønnes og Nordvik slås sammen til Dønna kommune.
  • 1964: Brønnøysund og Velfjord innlemmes i Brønnøy. Mo, Nord-Rana og Sør-Rana slås sammen til Rana kommune. Korgen innlemmes i Hemnes.
  • 1965: Tjøtta og Sandnessjøen innlemmes i Alstahaug.

Administrative inndelingerRediger

Tidligere fogderier: Helgelands fogderi, i 1863 delt i

Regionråd:

Prostier i Den norske kirke, alle under Sør-Hålogaland bispedømme:

Domsmyndighetsområder, alle under Hålogaland lagdømme:

BefolkningsutviklingRediger

Tabellen viser befolkningsutviklingen på Helgeland i årene 1769-2001 basert på kommunegrensene fra 2002[9] og folketall 1. januar 2018.[10]

Kommuner 1769 1801 1855 1900 1950 2019
Alstahaug 1 595 1 902 2 889 4 373 5 375 7 415
Bindal 913 1 124 1 633 2 280 2 617 1 450
Brønnøy 2 272 2 484 3 805 6 048 6 797 7 916
Dønna 1 084 1 230 1 785 2 819 3 058 1 391
Grane 617 731 1 097 1 359 1 791 1 493
Hattfjelldal 438 518 778 1 020 1 739 1 359
Hemnes 1 350 1 637 2 505 3 384 4 981 4 501
Herøy 917 1 092 1 657 2 976 3 199 1 780
Leirfjord 997 1 158 1 721 2 575 3 149 2 320
Lurøy 760 995 1 377 2 275 2 953 1 904
Meløy 1 192 1 293 1 957 3 375 6 230 6 331
Nesna 1 089 1 105 1 551 2 191 2 216 1 792
Rana 2 434 2 920 4 404 5 672 12 827 26 315
Rødøy 942 1 021 1 545 2 705 3 049 1 238
Sømna 718 785 1 202 1 911 2 147 2 014
Træna 140 183 253 547 663 456
Vefsn 2 195 2 605 3 922 5 761 9 141 13 403
Vega 592 1 050 1 429 2 891 2 590 1 232
Vevelstad 452 538 817 1 218 989 497
Helgeland 20 617 24 371 36 327 55 380 75 511 84 960

TettstederRediger

 
Mo i Rana med Havmannen

Tettsteder på Helgeland, rangert etter innbyggertall 1. januar 2017 (kommune i parentes):[11]

ByerRediger

Mosjøen fikk bystatus første gang som ladested i 1874, Brønnøysund og Mo i Rana i 1923. Mosjøen mistet bystatusen i 1962, Brønnøysund og Mo i Rana i 1964. Mo i Rana fikk bystatus på nytt av kommunen i 1997, Mosjøen i 1998 og Brønnøysund i 2000. Sandnessjøen fikk bystatus av kommunen i 1999.

GeografiRediger

Kystområdene har en vidstrakt strandflatekyst med fjorder som strekker seg et godt stykke innover i regionen. Innover mot grensen mot Sverige finnes det store skog- og fjellområder med Oksskolten som det høyeste fjellet. Polarsirkelen passerer over Saltfjellet, helt nord på Helgeland.

 
Laksforsen i Vefsna

Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark, Børgefjell nasjonalpark og Lomsdal-Visten nasjonalpark er de største verneområdene i regionen.

Kultur og attraksjonerRediger

 
Kommandobunkeren ved Grønsvik kystfort

Helgeland er kjent for sin vakre natur. Skjærgården og de særpregede fjellene er populære reisemål, om enn mindre kjent enn Lofoten. De mest særpregede fjellene langs Helgelandskysten er Torghatten, De syv søstre, Træna, Lovund og Hestmannen. Nord for Mo i Rana ligger Svartisen som er Norges nest største isbre. Det er også flere grotter i dette området, blant annet Grønnligrotta som er åpen for publikum. Kulturhistorisk er de viktigste institusjonene i området Vega Verdensarvområde, Petter Dass-museet og Helgeland museum, som består av en rekke ulike museum i regionen. En annen interessant attraksjon er Norsk Havbrukssenter, som har et oppdrettsanlegg i Brønnøy som er åpent for publikum.[12]

En rekke av kommunene har plassert ut kunstverk i naturen, gjennom det fylkeskommunale programmet Skulpturlandskap Nordland. Prosjektet var kontroversielt, men for kunstinteresserte er prosjektet en særpreget og fascinerende samling arbeider av internasjonalt anerkjente kunstnere.

NæringslivRediger

Helgeland er et av de viktigste områdene for fiskeoppdrett i Norge (og i verden). Det produseres årlig store mengder laks og ørret i regionen og en del av dette bearbeides også før det går til eksport. Helgeland er rik på naturressurser og er et tyngdepunkt i Nord-Norge innen prosess- og verkstedindustri, kraftproduksjon, havbruk og olje- og gassaktivitet.

Helgeland har store kvaliteter som reisemål og reiselivsbransjen i regionen er i utvikling.

På Sør-Helgeland er Brønnøysundregistrene en hjørnesteinsbedrift. I Brønnøy ligger også hovedkontoret til Torghatten ASA og kalkbruddet til Brønnøy Kalk. Ellers er landbruk og kjøttproduksjon en viktig næring på Sør-Helgeland.[13]

På Nord-Helgeland i Mo i Rana er en av Norges største industriparker Mo Industripark, Nasjonalbiblioteket og Statens innkrevingssentral.

KommunikasjonerRediger

Hurtigruten anløper Brønnøysund, Sandnessjøen, Nesna og Ørnes, mens Nordlandsbanen har flere stoppesteder på det indre av Helgeland. Det finnes kortbaneflyplasser ved Brønnøysund, Sandnessjøen, Mosjøen og Mo i Rana. Kystriksveien (Rv17) og E6 er hovedferdselsårer nord-sør, mens Tosenvegen (Fv76), Rv73, Fv78 og Fv12/E12 sikrer øst-vest forbindelser.

Torghatten Trafikkselskap, Helgeland Trafikkselskap samt Ofotens og Vesteraalens Dampskibsselskab har daglige avganger fra mellom annet Brønnøysund, Sandnessjøen, Stokkvågen og Vågaholmen. Hurtigbåtruta Nordlandsekspressen har en rekke anløp og går daglig mellom Bodø og Sandnessjøen.

PolitikkRediger

Stortingsvalg 2017Rediger

 
Margunn Ebbesen (H) fra Brønnøy er innvalgt på Stortinget for Nordland siden 2013

Valgresultat ved Stortingsvalget 2017 på Helgeland:[14]

Parti Stemmetall % Endring
Arbeiderpartiet 14 305 30,1  9,6
Senterpartiet 9 734 20,5  10,9
Høyre 8 129 17,1  0,3
Fremskrittspartiet 7 326 15,4  1,5
Sosialistisk Venstreparti 2 983 6,3  1,5
Rødt 1 502 3,2  1,5
Kristelig Folkeparti 996 2,1  1,2
Miljøpartiet De Grønne 893 1,9  0,2
Venstre 892 1,9  1,0
Andre partier 693 1,5  0,5
Blanke stemmer 292 - -
Valgdeltagelse 47 745 74,6  0,4
Antall med stemmerett 64 018 - -

Stortingsvalg 2013Rediger

 
Lisbeth Berg-Hansen (Ap) fra Bindal var fiskeriminister i Jens Stoltenbergs andre regjering fra 2009 til 2013 og innvalgt på Stortinget for Nordland fra 2013 til 2017.

Valgresultat ved Stortingsvalget 2013 på Helgeland:[15]

Parti Stemmetall %
Arbeiderpartiet 18 728 39,7
Høyre 8 178 17,4
Fremskrittspartiet 7 976 16,9
Senterpartiet 4 501 9,6
Sosialistisk Venstreparti 2 281 4,8
Kristelig Folkeparti 1 539 3,3
Venstre 1 344 2,9
Miljøpartiet De Grønne 805 1,7
Rødt 802 1,7
Andre partier 965 2,0
Blanke stemmer 229 -
Valgdeltagelse 47 358 74,2
Antall med stemmerett 63 790 -

Se ogsåRediger

ReferanserRediger

LitteraturRediger

  • Helgeland historielag: Helgeland historie.
  • * Bind 1: Fra de eldste tider til middelalderens begynnelse ca. 1030, (red. Kristian Pettersen og Birgitta Wik), Rønnes trykk, Mosjøen, 1985, ISBN 82-90148-44-5
  • * Bind 2: Fra middelalderens begynnelse ca. 1030 til reformasjonen 1537 (red. Birgitta Berglund), 1994, ISBN 82-90148-55-0

Eksterne lenkerRediger