Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark
Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark er en norsk nasjonalpark som går fra fjord (Nordfjorden) til fjell (Saltfjellet) gjennom flere ulike landskapstyper i Helgeland og Salten i Nordland. Den nordlige polarsirkelen går gjennom den søndre delen av parken. Den ble opprettet i 1989, for «å bevare et vakkert og tilnærmet uberørt fjellområde med dets plante- og dyreliv og geologiske forekomster, der variasjonen i naturforholdene er særlig markert og verdifull. I tillegg skal nasjonalparken sammen med Gåsvatnan og Saltfjellet landskapsvernområder og Storlia naturreservat bidra å bevare et sammenhengende naturområde som også inneholder mange samiske og andre kulturminner.».[2] Den dekker et område på 2192 km².
Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark | |||
---|---|---|---|
Land | Norge | ||
Ligger i | |||
Område | Nordland | ||
Nærmeste bosetning | Mo i Rana | ||
Areal | 2 191,78 kvadratkilometer[1] | ||
Opprettet | 1989 | ||
Saltfjellet–Svartisen nasjonalpark 66°36′00″N 14°11′00″Ø | |||
Nasjonalparken ligger i Beiarn, Meløy, Rana, Rødøy, Saltdal og Bodø[3] kommuner; og den grenser opp til Láhko nasjonalpark, Saltfjellet landskapsvernområde (som E6 går gjennom), Gåsvatnan landskapsvernområde, Blakkådalen naturreservat, Storlia naturreservat og indirekte til Semska-Stødi naturreservat.[4]
Geografi, landskap, geologi
redigerIsbreen Svartisen, som dekker et område på 370 km² og som nå i nyere tid har blitt delt i to halvdeler på hver sin side av Vesterdalen, utgjør en stor del av nasjonalparken, om lag den vestlige tredjedelen. Brearmene strekker seg helt ned mot fjorden flere steder.
I sentrale deler av nasjonalparken preges berggrunnen mange steder av kalkstein. Her finnes det svært mange grotter av typen karst.
Landskapet er preget av mange frodige daler som skjærer seg inn mellom topper og fjellområder. I motsetning til enkelte andre nasjonalparker finnes det derfor intet samlende fjellmassiv eller topp som parken ligger rundt. Det høyeste fjellet i nasjonalparken er Ølfjellet (1751 moh.) i nordøst. I parkens midtre del finnes toppene Gilatinden (1415 moh.) og Semskfjellet (1531 moh.). I vestre Svartisen ligger Snøtinden (1594 moh.).
Flora og fauna
redigerSaltfjellet er tradisjonelt en nordlig eller sørlig grense for mange plantearter. Den kalkrike berggrunnen gir et frodig og variert planteliv, særlig i enkelte av bjørkedalene. Her vokser flere sjeldne eller kravfulle planter, bl.a. lapprose. Også de store reinroseheienes bør nevnes.
Jerv og gaupe har faste bestander i området. I dalene er det elg.
Kulturminner
redigerDe eldste kulturminnene fra samenes bruk av fjellet er datert til 800-tallet. Her finnes gamle offerplasser, dyregraver og ledegjerder. Dagens tamreindrift har sine røtter fra 1500–1600-tallet. Lønsdalen er kjerneområdet for tamreindrifta i området, som har røtter tilbake til 1500-tallet. Konsentrasjonen av samiske kulturminner i dette området er enestående i samisk sammenheng.
I fjelldalene finnes spor etter bureisingen på 1800-tallet, med gårder og utmarksbuer. Televerket anla fra 1867 en telegraflinje langs den gamle veien mellom Rana og Salten, og etter dette arbeidet finnes det flere husvær.
Forvaltning og bruk av området
redigerDet er i alt 15 turisthytter i og inntil nasjonalparken. Området tilbyr både vanlig fotturisme, brevandring og grottevandringer.
Nordland nasjonalparksenter i ved E6 i Saltdal kommune dekker informasjonsfunksjoner for alle nasjonalparkene i Nordland fylke.
Det ble i 2007 igangsatt en utredning med tanke på utvidelse av nasjonalparken.[5]
Se også
redigerReferanser
rediger- ^ Naturbase, Naturbase-ID VV00000235, Wikidata Q11990971, https://www.miljodirektoratet.no/tjenester/naturbase/
- ^ Lovdata.no: Verneforskriften
- ^ Størstedelen av nasjonalparken ligger i Rana kommune. Bodøs del av nasjonalparken ligger i tidligere Skjerstad kommune
- ^ Fylkesmannen i Nordland: Presentasjon av verneområder i fylket Arkivert 14. februar 2009 hos Wayback Machine.
- ^ Fylkesmannen i Nordland Arkivert 15. oktober 2011 hos Wayback Machine.
Litteratur
rediger- Saltfjellet. Svartisen. Utgitt av Rana Turistforening, Bodø og Omegns Turistforening og Bodø og Omegns Bre-, Tinde- og Grottegruppe, 1982. ISBN 82-991189-0-5.
- Loyd Villmo. «Saltfjellet» I: Den norske turistforenings årbok 1969.
- Leif Ryvarden. Saltfjellet-Svartisen og Junkerdal. Gyldendal, 2008. (Norges nasjonalparker). ISBN 978-82-05-37901-5.
Eksterne lenker
rediger- (no) Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark på Miljødirektoratets temasider om nasjonalparkene
- (no) Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark i Miljødirektoratets nettsted Naturbase
- ranaposten.no: Bursdag for nasjonalparken. Arkivert 11. november 2009 hos Wayback Machine.
- Spar Saltfjellet.