Hemnesberget

tettsted i Hemnes kommune

Hemnesberget (umesamisk: Heäjmmanássja) er et tettsted og en tidligere kommune i Hemnes kommune i Helgeland i Nordland. Tettstedet befinner seg ytterst på den vestlige delen av Hemneshalvøya, en halvøy som ligger på sørsiden av Ranfjorden 37 km sør for Mo i Rana. I øst knytter fylkesvei 808 stedet sammen med Finneidfjord, E6 og resten kommunen.

Hemnesberget
Hemnesberget sett fra fjorden
LandNorges flagg Norge
FylkeNordland
KommuneHemnes
Postnummer8640 Hemnesberget
Areal1,11 km²
Befolkning1 329[a] (2023)
Bef.tetthet1 197,3 innb./km²
Høyde o.h.39 meter
Kart
Hemnesberget
66°13′29″N 13°36′59″Ø

Hemnesberget ble et kirkested i 1536. Den nåværende Hemnes kirke ble bygd i 1872. Den 15. april 1929 ble tettstedet skilt ut som en egen kommune fra den daværende Hemnes kommune. Hemnesberget overtok da kommunenavnet Hemnes. Kommunen eksisterte frem til 1. januar 1964 da den ble innlemmet i den nye storkommunen Hemnes.

Hemnesberget var tidligere et viktig fergested og knutepunkt for mye av handelen og trafikken gjennom Nordland. Fra 1931 til 1945 utgjorde fergeforbindelsen mellom Elsfjord og Hemnesberget en del av sambandet på riksveg 50 (dagens E6). Åpningen av Nordlandsbanen frem til Bjerka og Mo i Rana i 1942 og ny E6 over Korgfjellet i 1946 endret dette trafikkgrunnlaget. Fergeforbindelsen mellom Leirvika og Hemnesberget ble fjernet i 2014 i forbindelse med åpningen av Toventunnelen.

Hemnesberget har god småbåthavn. Tettstedet har 1 329[1] innbyggere per 1. januar 2023.

Kultur rediger

Det arrangeres hver sommer to festivaler på Hemnesberget; Hemnes Båt- og Fjordfestival, som er et samarbeid mellom Hemnes Dykkeklubb og Hemnes Båt & Sportsfiskeforening og Hemnes Jazz & Bluesfestival som har vært arrangert på Hemnesberget hvert år siden 1996. Hemnesberget har et aktivt idrettslag som omfatter blant annet fotball og håndball. Egen kunstgressbane ble offisielt åpnet i 2012[2].

Næringsliv rediger

Båtbygging har vært og er fremdeles en viktig næringsvei i tillegg til mekanisk industri og produksjon av bl.a møbler, vinduer og dører. Rana Plast AS produserte i mange år (konkurs i 2013) fritidsbåter i plast som er kjent over hele landet. Trenor Vinduer AS er Nord-Norges største vindusprodusent, som i tillegg produserer skyv-tett og balkongdører. Fabrikken er stedets største arbeidsplass med omkring 65 ansatte. Ved innkjøringen til Hemnesberget (Åsen) ligger møbelfabrikken Nordic Comfort Products (NCP) på høyre side. Her lager man ulike typer bord og stoler som fraktes videre til både inn- og utland. NCP har gjennom flere års samarbeid med møbeldesigner Tor-Gunnar Lundenes fra Mo i Rana, utviklet nye og patenterte møbler for både kontor-, hotell- og skolemarked. NCP er idag en av de ledende norske møbelprodusenter innenfor konferansemarkedet.

Kommunikasjon rediger

Det finnes radio- og TV-sender på Vettahaugen (693 m) på Hemneshalvøya.

Før byggingen av Nordlandsbanen var Hemnesberget et viktig fergested og knutepunkt for mye av trafikken gjennom Nordland. Hemnesberget ble tidligere regnet som handels- og kultursentrum på Helgeland, noe som kanskje gjenspeiler seg best i størrelsen på Hemnes kirke, også kalt Helgelandsdomen. Tilknytning til E6 ved Rv. 808 (14 km). Denne ble opprustet over nasjonal transportplan og ble gjenåpnet våren 2007. Korteste vei Mo i Rana-Sandnessjøen gikk via ferga Hemnesberget-Leirvika, som nå er fjernet.

Nordlands Avis startet på Hemnesberget i 1893 og har stort sett kommet ut to ganger pr. uke til den ble innstilt i 1978. Digitaliseringen av avisen er et samarbeid mellom Hemnes kommune og Nasjonalbiblioteket. Avisen inngår idag i Hemnes Museums samlinger. I denne tiden har avisen hatt tre forskjellige titler: Nordlands Avis (1893–1905), Ranens Tidende (1904–1914) og Nordlands Avis (1915–1978).

Området rundt rediger

Sundsbukta naturreservat ligger sør for Hemnesberget. Naturreservatet har et areal på 151 dekar, hvorav 136 dekar sjøareal. Området er vernet for å ivareta Nordlands kanskje mest interessante brakkvannsforstrand, og en av de mest verdifulle enkeltlokaliteter i fjordområdene sør for Saltfjellet.

Historie rediger

 
Bryggen i Hemnesberget etter tyske bombetokt 1940.

Fra 1536 ble Hemnesberget kirkested. Fra gammelt av var Hemnesberget også et handelssted og trakk til seg folk fra bygdene omkring. Det meste av Hemnesberget brant ned i 1923.

I felttoget i Norge i 1940 ble Hemnesberget bombardert av britiske krigsskip den 14. mai.[3] I brannen som oppstod brant omtrent 110 hus ned.

Hemnesbergets historie preges i stor grad av at befolkningen har tatt mange og fruktbare initiativ for å skape sitt eget levebrød. Et utall arbeidsplasser innen liten og mellomstor industri har sett dagens lys nettopp på Hemnesberget.

Boka Hemnes i krig 1940-45 (ISBN 82-993491-0-9) ble i 1995 skrevet og redigert av journalist Torstein Finnbakk på oppdrag av Hemnes kommune. Boka skildrer daglige livet i okkupasjonstida gjennom intervjuer med primærkilder som forteller om dramatiske begivenheter fra andre verdenskrig.

En kort historisk oversikt over Hemnesberget rediger

  • 1536 – Hemnesberget blir kirkested
  • 1735 – Stedet er bebodd av noen få husmenn samt prest og klokker med familie. Opprettelse av indre Ranen Sogneprestembete, Hemnes kirke blir hovedkirke for distriktet rundt Ranfjorden.
  • 1800 – Noen få «strandsittere». Dette var husmenn som bodde ved sjøen.
  • 1814 – Iver Ancher Heltzen blir sogneprest
  • 1843 – Stedet får eget postkontor.
  • 1850 – Første handelsforretning etableres. Økende omfang småbåtproduksjon rundt om på mange av gårdene.
  • 1855 – 100 beboere
  • 1860 – Stedet får dampskibsanløp
  • 1875 – 405 beboere
  • 1878 – Stedet får bank
  • 1885 – Hemnesbruket (stort sagbruk) opprettes
  • 1893 – Nordlands Avis startet opp
  • 1895 – Helårsvei til Korgen
  • 1900 – 837 beboere
  • 1910–1130 beboere. Årlig produseres og utskipes ca. 1000 småbåter. I tillegg leverer stedets 6 båtbyggerier 30 større kravellbygde skøyter med motorer og lugarer.
  • 1911 – Det Norske Spellaget besøker Hemnesberget med forestillingene “Ervingen” av Iver Aasen og “Rasjonert fjøsstell” av Hulda Garborg. For første gang blir det også vist folkevisedans på stedet.
  • 1914–1367 beboere. Stedet får elektrisk strøm levert fra Bjerka kraftverk.
  • 1921 – Deler av filmen Markens grøde blir spilt inn på Hemnesberget.
  • 1921 - Hemnes Idrettslag blir startet.
  • 1923 – Mer enn 120 hus og bygninger blir flammenes rov i en katastrofebrann 7. og 8. april
  • 1926 – Lapphellbrannen. Flere brygger og hus gikk opp i røyk
  • 1939 – Ved en pengeinnsamling blir det bygd ny sykestue med 12 senger på Hemnesberget.
  • 1940 – Den 10. mai blir hurtigruteskipet Nord-Norge senket av engelske destroyere mens den ligger til kai på Hemnesberget. Tyskerne hadde rekvirert skipet til bruk for troppetransport, men mistet den altså fort. Det var harde kamphandlinger og mange mistet livet. Store deler av bebyggelsen ble lagt til aske i storbrannen som fulgte.
  • 1947 – En 83 fot stor fiskebåt er inntil da det største fartøyet som er levert fra båtbyggerne på Hemnesberget – i dette tilfellet fra firmaet H. Stensen & Sønner.
  • 1948 – En av de største trevarefabrikkene i Nord-Norge, Hemnes Trevarefabrikk, brenner ned til grunnen.
  • 1959 – Storbrann. Rana Båtfabrikk, Hemnes Trevarefabrikk og Slipen blir flammenes rov.
  • 1960 – Markert trafikkomlegging fra sjø til land, lokalbåtruter nedlegges.
  • 1972 – Bare i januar måned blir det registrert sju tilfeller av kjønnsykdommen gonoré i Hemnes. Friere seksualomgang får skylda.
  • 1972 – Formannskapet i Hemnes er tidlig ute da de allerede dette året innfører røykeforbud i sentralskolens aula også når det spilles bingo der.
  • 1973 – Tre brygger / bolighus brenner ned i Odden
  • 1978 – Nordlands Avis på Hemnesberget legges ned 29. juni etter 85 års drift.
  • 1980–1390 innbyggere.
  • 1981 – Rana Båtfabrikk leverer sin siste trebåt, med produksjonsnummer 55.240.
  • 1983 – Lapphellas Venner blir stiftet av entusiaster for å ta vare på Hemnesbergets gamle bebyggelse, og spesielt bebyggelsen på Lapphella.
  • 1986 – Stedet får idrettshall. Grunnarbeid og innvendig utført på dugnad av stedets innbyggere. Fabrikk for seriefremstilling av møbler etableres.
  • 1994 – Hemnes Båt- og Fjordfestival blir for første gang arrangert.
  • 1995 – En molo med småbåthavn innvies under Båt- og fjordfestivalen.
  • 1995 – Hemnesjazz (en jazz & bluesfestival) blir første gang arrangert.
  • 2005 – Båtstua med fasiliteter for besøkende båtfolk åpnes
  • 2006 – Gjestebrygge på 40 meter tas i bruk ved Båtstua
  • 2007 – Rv808 Hemnes-Finneidfjord, gjenåpner etter en massiv opprustning, nå fylkesvei 808.
  • 2007 – Øystein Meier Johannessen advarer folk mot Terra-skandalen.
  • 2012 – Avisa Hemnes starter opp og kommer ut hver torsdag. Avisa dekker hele kommunen og har hovedkontor i Korgen.
  • 2014 – Turistforeningen tar i bruk Rabothytta som ligger på nordsida av Okstindbreen 16. august.
  • 2014 – I november blir fergen mellom Hemnesberget og Leirvika fjernet.
  • 2018 Lokalavisa «Hemnesværingen» ble lagt ned etter nesten 17 år på nett.

Attraksjoner på Hemnesberget rediger

  • Persmedstua er et komplett våningshus fra en velstående familie på Hemnesberget. Navnet Persmedstua kommer av at en smed som het Per bodde der først. Huset er fra ca. 1860 og ble gitt i gave til Hemnes kommune i 1980 fra Anna Dalsbø. Hun var søster av den siste som bodde i huset, bankmannen Per Johannesen. Her kan du se mange gamle gjenstander – alt er slik Per forlot huset.
  • Hemnes Museum overtok Ranheimbrygga fra Snorre Ranheim i 1997. Dette er en gammel handelsbrygge som i 1. etasje har utstilling av båtmotorer, samt en gammel maritim butikk i 2. etasje. Du kan også se utstillinger av sjørettete gjenstander her. Ranheimbrygga ligger ved kaia på Hemnesberget.
  • Mange båtbyggere holdt til på Lapphella som ligger ved sjøen på Hemnesberget. I området ligger også Persmedstua og Kirkebua. Lapphella fremstår i dag som representativ og idyllisk, mye takket være interesseforeningen Lapphellas venner som tidlig på åttitallet så behovet for å bevare den gamle trehusbebyggelsen.
  • Den lille runde kiosken på Torvet er om sommeren betjent og utgangspunktet for omvisning på Nordlands Avis, Ranheimbrygga og Lapphella. Kiosken på torget ble overtatt etter Christian Christensen (også kalt «Krestian Kiosk» av Hemnesværinger) og er et av få gamle hus som er igjen i sentrum av Hemnesberget etter flere store branner. Kiosken er rund og omtrent 4 meter i diameter.
  • Hemnes kirke er relativt nylig restaurert. Dette er gjort så pietetsfullt som mulig og mange av de gamle detaljene i interiøret er brakt frem til heder og verdighet igjen. Kirken har også to orgel som begge er operative. Det eldste er godt over hundre år, mens hovedorgelet er bygd i 1972. Kirken har god akustikk og brukes tid om annen til konsertlokale.

Kjente personer fra Hemnesberget rediger

Referanser rediger

  1. ^ «Tettsteders befolkning og areal». Statistisk sentralbyrå. 12. desember 2023. Besøkt 12. desember 2023. 
  2. ^ «Åpning til 20 i stil». Rana Blad. 22. oktober 2012. Besøkt 15. april 2019. 
  3. ^ Steen, Erik Anker (1958). Norges sjøkrig 1940–1945. Oslo: Gyldendal. s. 183. 

Eksterne lenker rediger