Hålogaland lagmannsrett
Hålogaland lagmannsrett (nordsamisk: Holgolátti lágamánneriekti)[1] er en av Norges seks lagmannsretter og har sitt hovedsete i Tromsø. Navnet har lagmannsretten tatt etter Hålogaland, som i gamle dager var navnet på Nord-Norge.[2]
Informasjon rediger
Hålogaland lagmannsretts jurisdiksjon omfatter fylkene Nordland, Troms og Finnmark, samt Svalbard og Jan Mayen, som sammen utgjør Hålogaland lagdømme. Foruten i Tromsø settes det jevnlig rett i Mosjøen, Bodø og Vadsø, samt ved behov også på andre steder i rettskretsen, for eksempel når retten må på befaring.
Lagmannsretten ledes av en førstelagmann, som siden høsten 2017 er Monica Hansen Nylund. I tillegg har domstolen en lagmann, Bjørnar Eirik Stokkan, og 16 lagdommere.
Lagmannsretten behandler alle anker over avgjørelser i lagdømmets 14 tingretter. Dette gjelder både straffesaker og sivile saker. Lagmannsrettens avgjørelser kan – i begrenset utstrekning – ankes til Høyesterett. Lagmannsretten er også ankeinstans for jordskifterettene i Hålogaland jordskiftedømme, og også for noen avgjørelser som er truffet av jordskifteoverretten. Lagmannsretten er dessuten førsteinstans for rettslig overprøving av avgjørelser fra Trygderetten og man behandler i tillegg overskjønn.[2] I tillegg er Hålogaland lagmannsrett tillagt domsmyndighet på innretninger på norsk kontinentalsokkel og i Norges økonomiske sone nord for 65. breddegrad 30 minutter.[3]
På grunn av Nord-Norges store land- og havområder har lagmannsretten mange saker tilknyttet fiskeri og utmarksrettigheter. Lagdømmet preges også av de «tre stammers møte», det vil si nordmenn, samer og kvener. Kulturvariasjonene stiller særlige krav til den dømmende makt, blant annet hva angår evne til å sette seg inn i ulike leve- og tenkemåter. Også språklige forhold medfører utfordringer.
Historikk rediger
Fra middelalderen og frem til 1797 hadde lagmannen i Hålogaland sete i Steigen, Nordland. Ankesaker fra Nord-Norge ble deretter behandlet i Trondhjem stiftsoverrett. Hålogaland lagmannsrett ble gjenopprettet ved straffeprosessreformen i 1887.
Ledere av domstolen (tidligere lagmann, nå førstelagmann) rediger
- Otto Albert Blehr (1889-1891)
- Karenius Christoffer Thinn (1891-1902)
- Gustav Theodor Baumann (1901-1908)
- Jakob Andreas Rieverts (1908-1914)
- Ludvig Albert Thue (1914-1927)
- Finn Nygård (1927-1931)
- Karl Wilhelm Hartmann (1932-1947)
- Jørgen Berner Thrap (1945-1946)
- Ludvig Munthe (1946)
- Kristian Petter Ferdinand Anders Lund (1946-1950)
- Trygve Leivestad (1947-1958)
- Sigmund Walen (1958-1967)
- Harald Magne Elstad (1967-1974)
- Jon Fjalstad (1974-1992)
- Gaute Gregusson (1992-2000)
- Arild O. Eidesen (2000-2017)
- Monica Hansen Nylund (2017-)
Dommere rediger
(Oppdatert pr april. 2024[4])
- Monica Hansen Nylund (førstelagmann)
- Bjørnar Eirik Stokkan (lagmann)
- Nils Asbjørn Engstad (lagmann)
- Anders Haugestad
- Tonje Fisknes
- Stig-Ole Haug
- Aksel-Bernhard Berggren
- Brynhild Salomonsen
- Geir Ludvigsen
- Susann Funderud Skogvang
- Henriette Nazarian
- Frode Stock
- Liv Oddveig Nergaard (jordskiftelagdommer)
- Sidsel Sund Olsen
- Jussi Erik Pedersen
- Erik Eldjarn
- Ingvild Ulrikke Jakobsen (konstituert)
Referanser rediger
- ^ «Nye domstolnavn og mer samisk i Helgeland tingrett». www.domstol.no (norsk). Besøkt 22. februar 2024.
- ^ a b (no) «Hålogaland lagmannsrett» i Store norske leksikon
- ^ [1]
- ^ «Ansatte i lagmannsretten». www.domstol.no (norsk). Besøkt 9. februar 2023.
Litteratur rediger
- Aage Thor Falkanger Lagmann og lagting i Hålogaland gjennom 1000 år 2007 ISBN 9788215011356