Lagmannsrett

nest høyeste instans i det norske rettssystemet.

Lagmannsretten er andre nivå i det norske domstolssystemet og ankedomstol for saker fra tingretten, i så vel sivile saker som straffesaker. Hver lagmannsrett dekker sitt lagdømme. Lagdømmene er igjen inndelt i lagsogn, som omfatter en eller flere tingretter og jordskifteretter. For hvert lagsogn er det fastsatt et rettssted. Begrepet rettskrets kan brukes om lagdømme og lagsogn.[1]

Det er seks lagmannsretter i Norge:

De største lagmannsretter har en egen ankeavdeling som behandler hastesaker, så som anke over varetektsfengsling og midlertidige forføyninger, og andre saker som behandles skriftlig. Ankeutvalget tar også stilling til om sivile anker og straffeanker skal tillates fremmet eller ikke. Deltakelse i slike ankeutvalg går på omgang mellom dommerne. Disse behandles som hovedregel bare skriftlig. Der det ikke er egne ankeutvalg, går slike saker på omgang mellom alle dommerne.

Saksbehandlingen av sivile sakerRediger

I sivile ankesaker settes retten med tre fagdommere, en av disse kan være en tilkalt tingrettsdommer eller en ekstraordinær dommer (som regel en pensjonert dommer), de to andre må være fast utnevnte lagdommere. Meddommere deltar bare i sivile saker hvor dette er lovbestemt (for eksempel i barnevernssaker eller arbeidsrettstvister) eller hvis en av partene krever det.

Saksbehandlingen av straffesakerRediger

Behandlingen av straffesaker varierer ut fra sakstype.

Anke over kjennelse i straffesakRediger

Ved anker over tingrettens kjennelser i straffesaker, slik som spørsmål om varetektsfengsling, besøksforbud, førerkortbeslag mv. behandler lagmannsretten disse kun ved skriftlig behandling. Det er da tre lagdommere som deltar på avgjørelsene.

Anke over straffedom, ankesilingRediger

Når lagmannsretten mottar en anke over straffedom fra tingretten, avgjøres først om anken skal tillates fremmet til behandling i lagmannsretten. Dette skjer ved en skriftlig beslutning av tre dommere i ankeutvalget. For å nekte en anke, eller deler av denne, må beslutningen være enstemmig.

Anke over straffedom, behandling i rettenRediger

Når (deler av) en anke er tillatt fremmet, behandles saken i retten med en ankeforhandling. Da varierer sammensetningen i retten ut fra hva som skal behandles:

  • Anke over skyldspørsmål: Ankesaken settes med to fagdommere og fem meddommere. For domfellelse kreves minst fem stemmer, hvorav minst én må være en fagdommer. Det er
  • Anke over straffutmåling: Der strafferammen er over seks år fengsel, settes retten med to fagdommere og fem meddommere. Der strafferammen er seks år fengsel eller lavere, settes retten med tre fagdommere.
  • Anke over tingrettens saksbehandling eller lovanvendelse: Retten settes med tre fagdommere.

Straffedommer fra lagmannsretten kan ankes til Høyesterett via Høyesteretts ankeutvalg. Adgangen til anke er begrenset til lagmannsrettens straffutmåling, saksbehandling og lovanvendelse. Det er lagmannsretten som i siste instans behandler bevisvurderingen under skyldspørsmålet, så det kan ikke ankes til Høyesterett.

Anke over straffedom frem til 2018Rediger

Tidligere, frem til 2018, var det ikke mulig å nekte fremmet til ankebehandling saker med strafferamme over seks år fengsel. Sammensetningen i retten ved ankebehandling var også annerledes enn i dag:

  • Anke over skyldspørsmål, strafferamme mer enn seks år: Retten ble satt med tre juridiske fagdommere og en lagrette – en jury – bestående av ti legmedlemmer (meddommere), fem av hvert kjønn. Lagretten alene avgjorde skyldspørsmålet i en kjennelse. Det var nødvendig med syv eller flere stemmer for at tiltalte skal kunne domfelles. Var det seks stemmer for domfellelse og fire for frifinnelse, blir resultatet frifinnelse. Stemmetallet ble ikke oppgitt og lagretten begrunnet ikke sin avgjørelse – den svarte bare ja eller nei på de spørsmål som ble stilt. Før lagretten foretok sin rådslagning og avstemning i enerom holdt rettens leder en rettsbelæring. Ble tiltalte kjent skyldig av lagretten, ble det trukket ut tre lagrettemedlemmer som sammen med lagrettens ordfører og de tre fagdommerne tok stilling til straffeutmålingen. Ble tiltalte frifunnet, ville retten avsi frifinnelsesdom. Etter loven kunne fagdommerne tilsidesette lagrettens kjennelse (både frifinnende og fellende), men dette skjedde sjelden. Når det skjedde, ble saken behandlet på ny i lagmannsretten som meddomsrett (den gangen med tre fagdommere og fire lekdommere, ikke som i dag med to fagdommere fem lekdommere). Juryordningen ble i 2017 avskaffet med virkning fra 31. desember 2017. Saker innkommet til lagmannsretten før denne datoen, skulle likevel behandles med jury der vilkårene for dette var til stede, dog ikke etter 31. desember 2018.[3] Saken mot Eirik Jensen ble den siste der en jury vurderte skyldspørsmålet.[4]
  • Anke over skyldspørsmål, strafferamme seks år fengsel eller lavere: Retten ble satt med tre juridiske fagdommere og fire meddommere (to av hvert kjønn).
  • Anke over straffutmåling, strafferamme mer enn seks år fengsel: Retten ble satt med tre juridiske fagdommere og fire meddommere (to av hvert kjønn).
  • Anke over straffutmåling, strafferamme seks år fengsel eller lavere: Retten ble satt med tre juridiske fagdommere.

ReferanserRediger

  1. ^ NOU 2019:17. Domstolstruktur : delutredning fra Domstolkommisjonen oppnevnt ved kongelig resolusjon 11.august 2017. Avgitt til Justis- og beredskapsdepartementet 1.oktober 2019, side 22.
  2. ^ Rønnaug Hoff, Birgitte Lorentzen, Petter Sogn og Ragnar Vik (2005). «Borgarting lagmannsrett Årsmelding 2005» (PDF). Borgarting lagmannsrett. Besøkt 21.11.2019. «Lagdømmet omfatter østlandsfylkene Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus, med unntak av Romerikskommunene, og er delt i tre lagsogn. I tillegg kommer Bouvetøya i henhold til en kongelig resolusjon fra 1930.» 
  3. ^ beredskapsdepartementet, Justis- og (13. oktober 2017). «Juryordningen avskaffes over nyttår». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 13. september 2018. 
  4. ^ «Eirik Jensen får norgeshistoriens siste jury». Dagbladet.no (norsk). 21. august 2018. Besøkt 13. september 2018.