Meddomsrett

Meddomsrett er en betegnelse som brukes i norsk rettspleie når retten består av lekdommere i tillegg til én eller flere fagdommere.

StraffesakerRediger

I tingretten, som er første instans i det norske rettssystemet, settes retten som utgangspunkt alltid som meddomsrett i straffesaker (unntak gjelder i såkalte «tilståelsessaker», der tiltalte har kommet med en uforbeholden tilståelse). Denne består som hovedregel av én fagdommer og to lekdommere. Dersom saken er av alvorlig art og/eller er uvanlig komplisert, kan det bestemmes at retten i stedet skal bestå av to fagdommere og tre lekdommere. Lekdommerne deltar under hele rettsforhandlingen, og avgjør sammen med fagdommeren skyld- og straffespørsmålet på den etterfølgende domskonferansen.

I lagmannsretten behandles anke på dom fra tingrettene. Lagmannsretten settes da med to fagdommere​ og fem meddommere, som på samme måte som i tingretten sammen avgjør spørsmålene som oppstår i saken, både av faktisk og rettslig natur.

Sivile sakerRediger

I sivile saker er utgangspunktet at saken i tingretten går med kun én fagdommer. Dersom en av partene krever det, eller retten ser det ønskelig, skal retten imidlertid settes som meddomsrett med to lekdommere i tillegg til fagdommeren. Dette vil særlig kunne være praktisk i saker som angår særlig kompliserte spørsmål. I slike tilfeller vil det bli oppnevnt lekdommere fra det spesielle meddommerutvalget, som omfatter personer med særlig fagkyndighet.