Åpne hovedmenyen

Meddomsrett er en betegnelse som brukes i norsk rettspleie når retten består av lekdommere i tillegg til én eller flere fagdommere.

StraffesakerRediger

I tingretten, som er første instans i det norske rettssystemet, settes retten som utgangspunkt alltid som meddomsrett i straffesaker (unntak gjelder i såkalte «tilståelsessaker», der tiltalte har kommet med en uforbeholden tilståelse). Denne består som hovedregel av én fagdommer og to lekdommere. Dersom saken er av alvorlig art og/eller er uvanlig komplisert, kan det bestemmes at retten i stedet skal bestå av to fagdommere og tre lekdommere. Lekdommerne deltar under hele rettsforhandlingen, og avgjør sammen med fagdommeren skyld- og straffespørsmålet på den etterfølgende domskonferansen.

I lagmannsretten går de straffesakene som ikke har strafferamme på over seks år for såkalt forsterket meddomsrett, dersom det er anket over bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet. Denne består av to fagdommere og fem lekdommere, som på samme måte som i tingretten sammen avgjør alle spørsmålene som oppstår i saken, både av faktisk og rettslig natur.

Sivile sakerRediger

I sivile saker er utgangspunktet at saken i tingretten går med kun én fagdommer. Dersom en av partene krever det, eller retten ser det ønskelig, skal retten imidlertid settes som meddomsrett med to lekdommere i tillegg til fagdommeren. Dette vil særlig kunne være praktisk i saker som angår særlig kompliserte spørsmål. I slike tilfeller vil det bli oppnevnt lekdommere fra det spesielle meddommerutvalget, som omfatter personer med særlig fagkyndighet.