Wikipedia

Vestfold og Telemark

fylke i Norge

Vestfold og Telemark er et fylke på Østlandet i Norge som er under avvikling. Det består av Telemark og Vestfold. Fylkene ble tvangssammenslått i 2020. Stortinget vedtok å oppløse fylket og gjenopprette Telemark og Vestfold som selvstendige fylker 14. juni 2022.[3]

Vestfold og Telemark
VåpenKart
Basisdata
FylkeshovedstadSkien
Statsforvalterens hovedseteTønsberg
Areal
 – Totalt
 – Land
 – Vann
17 465,92 km²[1]
15 924,89 km²[2]
1 541,03 km²[2]
Befolkning419 396[a]
NettsideNettside
FylkesordførerTerje Riis-Johansen (Senterpartiet) (2020)
StatsforvalterFred-Ivar Syrstad (fungerende)

Vestfold og Telemark
59°30′N 9°00′Ø
Vestfold og Telemark på Commons
a^ SSB: Befolkningsstatistikk (1. januar 2020)
b^ Vertikale streker markerer grenseendringer. Kilde: SSB 

Telemark stemte mot sammenslåing, mens Vestfold stemt for. Fylkene ble tvangssammenslått i 2020.[4] Selv om fylkeskommunen er slått sammen er Telemark og Vestfold fortsatt i andre administrative sammenhenger to separate områder, og de to fylkene utgjør hvert sitt valgdistrikt og lagsogn. Drøyt 87 % av fylkets areal utgjøres av landskapet Telemark, mens 59 % av befolkningen bor i Vestfold. Fylket ligger i to forskjellige bispedømmer; Telemark tilhører Agder og Telemark bispedømme mens Vestfold tilhører Tunsberg bispedømme. Fylket grenser til Viken i nord og øst, Agder i sør, Vestland i vest og Rogaland i sørvest.

Fylket omfatter et areal på 17 466 km²[5] med 417 127 innbyggere og en befolkningstetthet på 23,8 innb./km² per 1. juli 2018.[6] Hovedsete for fylkeskommunen og største tettsted er Skien, mens hovedsete for statsforvalterembetet er Tønsberg.[7]

Vestfold og Telemark har en stor variasjon av sentralisert og desentralisert befolkning. 83% av fylkets innbyggere bor på bare 3 642 km² i det sydøstlige hjørnet av fylket i de to tilgrensende distriktene Grenland og Vestfold, tilsvarende 20 % av arealet. De ni mest folkerike kommunene, og de fem største tettstedene i fylket ligger i disse distriktene og har en befolkningstetthet på 95,9 innb./km²; dette er nesten rundt tre ganger høyere enn det europeiske gjennomsnittet.[8] Distriktene som omfatter det tettbefolkede området av fylket utgjør en sentral del av regionen rundt Oslofjorden, som er Norges mest urbaniserte område. Grenland og særdeles Vestfold er svært sammenknyttet med områder som Drammensregionen, Stor-Oslo og Fredrikstad/Sarpsborg, som tilsammen har en befolkning på over 1,7 millioner, altså ca 30% av den norske befolkningen. De største delene av fylket, Øvre Telemark, har derimot liten tilknytning til disse områdene, og er preget av bygder, skog, fjell og, i motsetning til de de store nord-sørgående dalførene på Østlandet ellers, et komplisert nettverk av daler.

Telemark og Vestfold er historisk og kulturelt to forskjellige regioner, med hver sin identitet, og ved sammenslåingen ble det derfor valgt et dobbeltnavn.[9]

HistorieRediger

Vestfold og Telemark består av tidligere Telemark fylke og Vestfold fylke, unntatt Svelvik kommune, som ble overført til Viken.

Telemark fylke ble etablert i 1919 som en videreføring av det tidligere Bratsberg amt, som hadde vært et len og amt siden unionen med Danmark. Bratsberg amt og det senere Telemark fylke består av flere tildels overlappende historiske distrikter. Selve navnet Telemark omfattet ikke opprinnelig områdene ved kysten, og mindretallet på Stortinget gikk derfor inn for navnet Grenland-Telemark da det moderne fylket ble etablert.

Vestfold fylke ble etablert i 1919 som en videreføring av det tidligere Jarlsberg og Larviks amt. Sistnevnte ble selv etablert i 1821 da grevskapene Laurvig og Jarlsberg ble avviklet og slått sammen til et felles amt.

SammenslåingsprosessenRediger

En eventuell sammenslåing av fylker har vært diskutert i flere år med ulike konstellasjoner. Telemark fylkesting stemte i april 2017 mot sammenslåing med Vestfold.[10] Vestfold fylkesting hadde vedtak på at fylket ønsket sammenslåing med både Telemark og Buskerud.[11] Stortinget vedtok sammenslåing av Telemark og Vestfold 8. juni 2017 med virkning fra 1. januar 2020.[4]

Tidlig i forhandlingene ble navnet «Skagerrak» brukt om det sammenslåtte fylket; dette er navnet på et havområde som ligger langs fylkets kyst. Skagerak er historisk, og fortsatt viktig for de sydlige og mest sentrale delene av fylket, men strekningen har sitt navn fra den Nederlandske betegnelsen på kyststrekningen ved Skagen i Danmark på motsatt side av havet, og forhandlingsutvalget ble derfor tidlig enige om å finne et annet navn.[12] Språkrådet anbefalte navnet Telemark og Vestfold som navn på den nye regionen. Telemark fylkesting fattet vedtak om at navnet Telemark måtte være med i det nye regionnavnet, mens Vestfold foreslo navnet Vest-Viken, som fikk kritikk blant annet fordi navnet opprinnelig ble skapt av Nasjonal Samling som navn på Buskerud og Vestfold, og fordi Telemark fylkesting mente det uansett var lite relevant for Telemark, som stort sett ligger utenfor det historiske Viken.

10. november 2017 trakk Vestfold forslaget Vest-Viken og det ble klart at begge fylkene støttet Språkrådets forslag om Telemark og Vestfold.[13][14] I begrunnelsen for at navnet Telemark måtte være med het det at Telemark er en innarbeidet merkevare og at det vil være helt feil å ikke bruke dette navnet videre, og at dette argumentet også taler for at det bør stå foran Vestfold i navnet.[12] Navnet ble endelig bestemt å skulle være Vestfold og Telemark fra 1. januar 2020.[15] Per 2018 er den alfabetiske formen Telemark og Vestfold brukt i navnene på ulike offentlige virksomheter[16] og de to formene er omtrent like mye brukt i språkbruk ellers.

Hvor hovedstedene for fylkeskommunen og det daværende fylkesmannsembetet (nå statsforvalterembetet) skulle være skapte også en het og lang debatt mellom de daværende fylkestingene i de to tidligere fylkene.[17] Telemark fylkesting ga et klart uttrykk for at de ville ha fylkesmannens hovedsete i Skien og fylkeskommunens sete i Tønsberg[18], men underveis så hadde regjeringen allerede lagt fylkesmannsembetet hovedkontor til Tønsberg.[19] Selv stemte Vestfold fylkesting for at fylkesrådmennene skulle få fullmakt til å utrede nytt hovedsete fra 2023[20], men daværende kommunalminister Jan Tore Sanner sa at ingen av de tidligere fylkene skulle ha både fylkesmannen og fylkeskommunen samlet i sitt tidligere fylke.

Sanner advarte til slutt de daværende fylkesordførerne og fylkestingene om at det kunne bli iverksatt statlig innblanding underveis i sammenslåingsprosessen, dersom fylkestingene ikke kom til enighet eller fattet vedtak om valg av fylkeshovedstad innen kort tid. Ettersom innblanding ikke var ønskelig av noen av fylkestingene, så ble det til slutt vedtatt av fylkestingene at fylkeshovedstaden skulle bli Skien, til tross for at dette var i mot begge fylkestingenes egne ønsker.

Fylkesmannen i Vestfold og Telemark ble slått sammen til ett embete 1. januar 2019, med Per Arne Olsen som fylkesmann og Tønsberg som hovedsete.[21] Fra 1. januar 2021 er navnet på embetet endret til Statsforvalteren i Vestfold og Telemark, med Per Arne Olsen fortsettende i embetet med sin nye tittel som statsforvalter og Tønsberg fortsatt som hovedsete.

Avvikling fra 1. januar 2024Rediger

 
Fordeling av kommuner som støtter (grønn) og er imot (rosa) deling av Vestfold og Telemark.

Etter at Fremskrittspartiet gikk ut av regjeringen i januar 2020 varslet SV et stortingsforslag som åpner for at tvangssammenslåtte fylker kan oppheve tvangssammenslåingen dersom de ønsker det.[22]

Fylkestinget vedtok med stort flertall den 15. februar at det skal søkes om deling av storfylket og opprettelse av to nye fylkeskommuner, Vestfold og Telemark. I forkant av debatten ble spørsmålet sendt på høring til kommunene, og dette viste et stort flertall som gikk inn for deling. Voteringen i fylkestinget gav som resultat at 42 representanter stemte for at det skal søkes om deling av fylket, og 19 stemte for at fylket skal opprettholdes. Det skal følgelig sendes inn søknad til Kommunaldepartementet om deling av Vestfold og Telemark innen 1. mars 2022, og storfylket antas å opphøre 1. januar 2024, og to nye Vestfold og Telemark fylkeskommuner opprettes fra samme dato.[23]

DistrikterRediger

 
Telemark (i rødt) og Vestfold (i blått)

Vestfold og Telemark fylke består av følgende tradisjonelle distrikter. For det tidligere Telemark fylkes vedkommende er distriktsinndelingen svært kompleks og overlappende, og definisjonene har endret seg over tid.

PolitikkRediger

Politisk fylkesledelseRediger

Fylkeskommunen styres etter formannskapsmodellen. Fylkestinget har 61 representanter.[25] Den politiske posisjonen i fylkestinget består av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV, med støtte fra MDG og Rødt. Til sammen har de fem partiene 36 av 61 representanter, et flertall, i fylkestinget.

Fylkesordføreren i Vestfold og Telemark siden 2019 er Terje Riis-Johansen fra Senterpartiet. Fylkesvaraordføreren er tidligere fylkesordfører i Telemark Sven Tore Løkslid fra Arbeiderpartiet.

I tillegg utgjøres den politiske ledelsen av fem hovedutvalgsledere:

  • Hovedutvalgsleder for utdanning og kompetanse: Mette Kalve (Ap)
  • Hovedutvalgsleder for samferdsel: Arve Høiberg (Ap)
  • Hovedutvalgsleder for kultur, folkehelse, tannhelse og idrett: Maja Foss Five (Ap)
  • Hovedutvalgsleder for næring og reiseliv: Truls Vasvik (Ap)
  • Hovedutvalgsleder for klima, areal og plan: Ådne Naper (SV)
Fylkestinget 2019–2023
Parti Representanter[25]
Arbeiderpartiet 18
Høyre 14
Senterpartiet 9
Fremskrittspartiet 6
Miljøpartiet De Grønne 4
Sosialistisk Venstreparti 3
Kristelig Folkeparti 2
Rødt 2
Venstre 2
Folkeaksjonen nei til mer bompenger 1

KommunerRediger

 
Kommuneinndelingen i det nye fylket fra 2020.

Det er 23 kommuner i Vestfold og Telemark fylke:[26]

Nr Kart Navn Adm.senter Folketall[27] Flatemål
km² 		Målform[28] Valgdistrikt Distrikt
3801
 
   Horten Horten 27 510 70,37 Bokmål Vestfold Vestfold
3802
 
   Holmestrand Holmestrand 25 011 432,36 Bokmål Vestfold
3803
 
   Tønsberg Tønsberg 57 026 329,26 Nøytral Vestfold
3804
 
   Sandefjord Sandefjord 64 345 433,27 Bokmål Vestfold
3805
 
   Larvik Larvik 47 499 812,66 Nøytral Vestfold
3806     Porsgrunn Porsgrunn 36 526 169,60 Bokmål Telemark Grenland
3807     Skien Skien 55 144 779,27 Nøytral Grenland
3808     Notodden Notodden 12 994 918,91 Nøytral Aust-Telemark
3811
 
   Færder Borgheim 26 957 99,96 Nøytral Vestfold Vestfold
3812     Siljan Siljan 2 347 213,81 Nøytral Telemark Grenland
3813     Bamble Langesund 14 014 304,03 Nøytral Grenland
3814     Kragerø Kragerø 10 416 305,38 Nøytral Vestmar
3815     Drangedal Prestestranda 4 071 1 062,78 Nøytral Vestmar
3816     Nome Ulefoss 6 488 429,68 Nøytral Midt-Telemark
3817     Midt-Telemark Bø 10 461 518,51 Nynorsk Midt-Telemark
3818     Tinn Rjukan 5 604 2 044,93 Nøytral Aust-Telemark
3819     Hjartdal Sauland 1 561 791,51 Nynorsk Aust-Telemark
3820     Seljord Seljord 2 900 715,23 Nynorsk Vest-Telemark
3821     Kviteseid Kviteseid 2 430 708,46 Nynorsk Vest-Telemark
3822     Nissedal Treungen 1 430 905,18 Nynorsk Vest-Telemark
3823     Fyresdal Moland 1 228 1 280,59 Nynorsk Vest-Telemark
3824     Tokke Dalen 2 164 984,48 Nynorsk Vest-Telemark
3825     Vinje Åmot 3 756 3 105,89 Nynorsk Vest-Telemark
38
 
   Vestfold og Telemark Skien 419 396 17 465,92 Nøytral Telemark
Vestfold 		Østlandet

TettstederRediger

De største tettstedene i Vestfold og Telemark fylke, rangert etter innbyggertall 1. januar 2021 (kommune i parentes):[29]

Brevik, Holmestrand, Horten, Kragerø, Langesund, Larvik, Notodden, Porsgrunn, Rjukan, Sandefjord, Skien, Stathelle, Stavern, Tønsberg og Åsgårdstrand har bystatus.

SeverdigheterRediger

Grenland og Midt-TelemarkRediger

 
Telemarkskanalens terminal i Skien

Notodden, Tinn og Hjartdal (Aust-Telemark)Rediger

 
Vemork i Rjukan, en del av UNESCOs verdensarv

Kragerø og Drangedal (Vestmar)Rediger

Vest-TelemarkRediger

LarvikRediger

 
Minnehallen utenfor Stavern

HortenRediger

Tønsberg og FærderRediger

 
Parti av platået på Slottsfjellet i Tønsberg med Slottsfjellstårnet og saluttkanoner.

SandefjordRediger

 
Gokstadhaugen i Sandefjord

TransportRediger

 
Sandefjord lufthavn, Torp

Fylket krysses av to store jernbanelinjer, Vestfoldbanen, operert av Vy med Skien stasjon som endestasjon, og Sørlandsbanen, operert av Go-Ahead. Fylket har også mindre jernbanestrekninger, blant disse, Bratsbergsbanen som forbinder Vestfoldbanen med Sørlandsbanen.

Det går to europaveier gjennom fylket. E18 Krysser fylket i syd, E134 i nord. R36 er en annen viktig vei som forbinder Øvre Telemark med resten av fylket.

E18 og Vestfoldbanen kan beskrives som hovedtransportårene i fylket, da disse forbinder alle de store tettstedene med hverandre.

To fylkeskommunale selskaper står for kollektivtransporten i fylket, Vestfold Kollektivtrafikk i Vestfold og Farte i Telemark, sistnevnte med hovedfokus på Grenland. Øvrige ruter opereres av Nor-Way og Vy Buss.

Østlandets nest største lufthavn, Sandefjord lufthavn, ligger her. Det er sekundærflyplass for Oslo, og hovedflyplass for mange ruter for befolkningen på vestsiden av Oslofjorden. Det ligger også flere mindre flyplasser rundt om i fylket, som for eksempel Skien lufthavn, Tønsberg flyplass og Notodden lufthavn.

 
E18, Farrisbrua ved Larvik

Langs kysten finner man mye båttraffikk, både privat, kommersiell og innenfor industri og handel.[trenger referanse]

Mellom Horten i Vestfold og Telemark og Moss i Viken over Oslofjorden finner man Bastøferga. Color Line driver fergetrafikk mellom Larvik og Hirtshals i Danmark, og mellom Sandefjord og Strömstad i Sverige. Fjord Line driver fergetrafikk fra Langesund til Hirtshals, Bergen og Stavanger, og mellom Sandefjord og Strömstad i Sverige.

 
Skien jernbanestasjon

FylkeskommunenRediger

Vestfold og Telemark fylkeskommune har til sammen ca. 3800 ansatte.[34]

Fylkeskommunen har fylkeshus i Skien og Tønsberg, med tidligere Telemark fylkeskommunes fylkeshus i Skien (Fylkesbakken 10) som midlertidig hovedsete og tidligere Vestfold fylkeskommunes fylkeshus i Tønsberg (Svend Foyns gate 9) som en regional møteplass.

Det er planlagt at fylkeskommunens hovedadministrasjon skal flytte fra Fylkesbakken 10 til Torggata 18 i Skien i løpet av 2020. Flyttingen vil skje gradvis.[35]

SkolerRediger

Videregående skolerRediger

Fylkeskommunen eier og driver 21 videregående skoler:[36]

Høyere utdanningRediger

ReferanserRediger

  1. ^ a b c d «Arealstatistikk for Norge». Kartverket. 1. januar 2020. 
  2. ^ a b c d e f «09280: Areal (km²), etter region, arealtype, statistikkvariabel og år». Statistisk sentralbyrå. 1. januar 2020. 
  3. ^ Stortinget vedtok fylkesoppdeling
  4. ^ a b Nå er Telemark og Vestfold slått sammen, Telemarksavisa
  5. ^ Statens kartverk: Arealstatistikk for Norge 2018
  6. ^ Statistisk sentralbyrå: Folkemengde 2. kvartal 2018
  7. ^ «Fylkesmannen i Vestfold og Telemark». Arkivert fra originalen 6. mars 2019. Besøkt 6. mars 2019. 
  8. ^ «Population of Europe (2020) - Worldometer». www.worldometers.info (engelsk). Besøkt 13. april 2020. 
  9. ^ «Vestfold og Telemark: Barnet som ikke er kjært nok», TB.no, 11. november 2017
  10. ^ Sier nei til sammenslåing av Vestfold og Telemark, Telemark fylkeskommune
  11. ^ Frir like fullt til Buskerud
  12. ^ a b Her er forslagene til det nye navnet på Telemark
  13. ^ Dette er navnene de vil ha på det nye storfylket, Telemarksavisa
  14. ^ Gir opp nazinavn, NRK
  15. ^ 19 fylker blir til 11 – dette skal de hete, nrk.no
  16. ^ Telemark og Vestfold ungdomshjem
  17. ^ «"Når vi har fått det sammenslåtte fylkesmannsembetet til Tønsberg, skal fylkeskommunens sentraladministrasjon selvsagt legges til Skien."». www.telen.no (norsk). 29. mai 2017. Besøkt 16. september 2019. 
  18. ^ «"Fylkestinget bestående av H, Frp, KrF, Ap, V, MDG og SV tirsdag 23.5 vedtok at de ikke vil ha fylkeshovedstaden i Skien, men flytte den til Tønsberg om tvangssammenslåingen av Vestfold og Telemark blir noe av."». www.telen.no (norsk). 29. mai 2017. Besøkt 16. september 2019. 
  19. ^ Vestfold gir bort hovedsetet – med tungt hjerte
  20. ^ «Vestfold vil ha omkamp om Skien som hovedstad». www.ta.no (norsk). 2. november 2017. Besøkt 16. september 2019. 
  21. ^ «Fylkesmannen i Vestfold og Telemark». Vestfold og Telemark. Arkivert fra originalen 6. mars 2019. 
  22. ^ Foreslår å legge ned Troms og Finnmark fylke
  23. ^ Vestfold og Telemark går hvert til sitt, nrk.no
  24. ^ a b Rian, Øystein (1997). | Bratsberg på 1600-tallet : stat og samfunn i symbiose og konflikt. Universitetsforl. s. 21. ISBN 8200225194. 
  25. ^ a b «Folkevalgte». Vestfold og Telemark fylkeskommune (norsk). Besøkt 2. februar 2020. 
  26. ^ Regjeringen: Nye kommuner og navn
  27. ^ Statistisk sentralbyrå (1. januar 2021). «07459: Befolkning, etter region, statistikkvariabel og år». 
  28. ^ Lovdata. «Forskrift om målvedtak i kommunar og fylkeskommunar (målvedtaksforskrifta)». Besøkt 16. juni 2020. 
  29. ^ «Tettsteder. Folkemengde og areal, etter kommune.». Statistisk sentralbyrå. 26. oktober 2021. Besøkt 27. oktober 2021. 
  30. ^ «DuVerden sjøfartsmuseum + vitensenter». www.visitnorway.no (norsk). Besøkt 16. august 2022. 
  31. ^ NTB. «Koronaboom for norsk vingård». Dagsavisen (norsk). Besøkt 16. august 2022. 
  32. ^ «Rui-plassen - Bygning/Kulturmiljø in Dalen, Tokke». Dalen. Besøkt 16. august 2022. 
  33. ^ «Vinje biletgalleri». www.visitnorway.no (norsk). Besøkt 16. august 2022. 
  34. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 30. april 2019. Besøkt 10. september 2019. 
  35. ^ «Nå skal de flytte inn, men ikke alle får plass». 
  36. ^ «Skoler i Vestfold og Telemark». Vestfold og Telemark fylkeskommune (norsk). Besøkt 2. februar 2020. 
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Vestfold_og_Telemark&oldid=23131536»