Larvik Museum er administrativ ramme for tre museumsenheter i Larvik kommune i Vestfold fylke. Larvik Museum – en avdeling av Vestfoldmuseene IKS – holder til i Verksgården i det nedlagte fabrikkanlegget til Treschow-Fritzøe på Langestrand i Larvik, men har også visningssted på Herregården og Sjøfartsmuseet. Siden høsten 2022 har Larvik Museums publikumstilbud i Verksgården vært stengt, da enheten flytter til Gamle Mesterfjellet skole i 2023.

Larvik Museum
Verksgården i Treschow-Fritzøes fabrikkanlegg på Langestrand er museets hovedarena.
PlasseringLarvik i Vestfold fylke
TypeAdministrasjon for Larvik sjøfartsmuseum, Herregården i Larvik og Verksgården
ÅpnetEtablert 1995 (museumsforening stiftet 1916, sjøfartsmuseet åpnet 1962 og museet del av Vestfoldmuseene IKS 2009)
Kart
Larvik Museum
59°03′04″N 10°01′05″Ø
Nettstedhttps://vestfoldmuseene.no/larvik-museum/

Historikk rediger

Larvik og Omegns Museumsforening ble stiftet i 1916 med formål å bevare og restaurere Herregården i («Den grevelige Residens») byen samt bygge opp byhistoriske samlinger. Herregården og Kirkestredet 5 (Sjøfartsmuseet) ble vedtaksfredet i 1923. Foreningen Larvik Sjøfartsmuseum ble stiftet i 1926, og drev Sjøfartsmuseet i Kirkestredet 5 fra 1962.

Larvik Museum ble etablert som kommunalt museum i 1995 med utgangspunkt i Herregården og Larvik Sjøfartsmuseum. I 2001 inngikk kommunen en langtids leieavtale med Treschow-Fritzøe AS om leie av bygningen Materialforvaltningen i Verksgården på Langestrand, hvor museet i dag har kontorer og utstillinger. I 2007 ble Colin Archer-skøyta «Jærbuen II» kjøpt hjem fra Tyskland. Den driftes av Larvik Museum i samarbeid med Foreningen Larvik Sjøfartsmuseum. Fra 1. juli 2009 har Larvik Museum vært en avdeling i Vestfoldmuseene IKS.

Visningssteder rediger

Verksgården rediger

Verksgården eller ”Verkensgården” ble bygd i 1856 av daværende eier av Fritzøe jernverk og museet holder til i en bygning som tidligere var stall for verkets hester.[1] Verksgården er muséets viktigste formidlingsarena med faste og midlertidige utstillinger, arrangementer, foredrag og familieaktiviteter. [1]. I mai 2022 ble det vedtatt at Larvik Museum skulle flyttes fra Verksgården til Gamle Mesterfjellet skole, en fraflyttet skolebygning som står lengst nord i det historiske hageanlegget som var tilknyttet Herregården. Flyttingen er et ledd i museets satsning på forskning, kunnskapsutvikling og formidling av Larviks og Vestfolds grevskaps- og herregårdshistorie.

Larvik sjøfartsmuseum rediger

 
Larvik Sjøfartsmuseum (Gamle tollbod) i Kirkestredet 5 i Larvik ble bygd 1730. Bygningen er fredet. Sjøfartsmuseet åpnet i 1962.

Larvik sjøfartsmuseum åpnet i 2017 utstillingen Oppdagere og eventyrere, som handler om åtte larvikinger som bidro til å sette Larvik og Norge på kartet; Magnus Andersen, Thor Heyerdahl, Oscar Wisting, C.A. Larsen, Reidar Teigen, Odd Ekanger Olsen, Erling og Julie Tambs.[2]

Sommeren 2019 åpner en utstilling som tar for seg krigsseilere og lokale hvalfangstrederier.

«Jærbuen II», museets Colin Archer-skøyte, er tegnet og bygget av Colin Archer, og ble sjøsatt fra Colin Archers slipp på Tollerodden i 1898.[2] Skøyta ble innkjøpt i 2007 og ligger vanligvis ved Skottebrygga.[2]

Herregården rediger

 
Herregården i Larvik fra 1677 ble fredet i 1923. I dag er Herregården en del av Larvik Museum.

Herregården ble bygget som residens for Ulrik Fredrik Gyldenløve, bygningen stod ferdig til hans tredje bryllup i 1677.[3] Bygningen er Norges nest største barokke trebygning[trenger referanse], og forvaltes som en del av Larvik Museum.[3]

Utstillinger rediger

Den glemte byen rediger

Visningssted: Verksgården

Den glemte byen er første trinn av en utstilling om Larviks historie fra 1550 - 1814. Første del, Mennesker og makt i Larvik 1671 - 1783, åpnet sommeren 2012, og de to neste delene vil åpne i 2013 og 2014.

Del 1:Mennesker og makt i Larvik 1671 - 1783:

I 1671 ble Laurvig grevskap opprettet for den danske adelsmannen og kongesønnen Ulrik Fredrik Gyldenløve. Larvik var et av to norske grevskap, det andre het Jarlsberg grevskap og ble opprettet for grev Peder Schumacher Griffenfeld i 1673. Opprettelsen av grevskapene gjorde at utviklingen i Vestfold på mange måter skilte seg fra resten av Norge. Grevskapene ble ledet av en greve og ikke en amtmann. I Larvik eide ikke bare greven jordegods og skog, han eide også selve byen og de viktigste bedriftene.

Greven fikk stor makt over utviklingen i byen. Ved hjelp av sine privilegier kontrollerte han både jernverket, sagbrukene, handel og rettsvesen. Gyldenløve og hans etterkommere satte spor etter seg i byen, og var med på å gi den farge. Samtidig var deres nærvær med på å skape gnisninger med de andre som forsøkte å skape seg et liv.

Utstillingen heter Den glemte byen fordi historien om Larviks grevskapstid lenge ble nedvurdert og glemt. Foreningstiden mellom Danmark og Norge ble i mange år fremstilt som en mørk og undertrykkende periode, en firehundreårsnatt. I utstillingen har man forsøkt å bringe denne delen av historien frem i lyset.


Larvik i endring 1880-1915 rediger

Visningssted: Verksgården

Sommeren 2016 åpnet byutstillingen Larvik i endring 1880–1915. Utstillingen handler om en periode i Larviks historie der det skjedde enormt mye, både i Larvik og i resten av Norge og verden.

Fra å være en grønn idyll ble Larvik i disse årene fylt til bristepunktet av mennesker, handel, industri og et stadig bedre utbygd nett av offentlige tjenester og funksjoner. Menneskene levde tett på hverandre og tett på byen sin. I utstillingen trekkes noen paralleller til vår egen tid.

Referanser rediger

  1. ^ a b morten (15. november 2012). «Verksgården» (norsk). Larvik museum. Besøkt 1. desember 2017. 
  2. ^ a b c morten (16. november 2012). «Sjøfartsmuseet» (norsk). Larvik museum. Arkivert fra originalen 1. desember 2017. Besøkt 1. desember 2017. 
  3. ^ a b morten (16. november 2012). «Herregården i Larvik» (norsk). Larvik museum. Besøkt 1. desember 2017. 

Eksterne lenker rediger