Colin Archer

Colin Archer (født 22. juli 1832 på Tollerodden i Larvik, død 8. februar 1921 samme sted) var en norsk båtkonstruktør med både båtbyggeri og skipsverft.

Colin Archer
Portrett av Colin Archer fra Nasjonalbibliotekets arkiv
Født		22. juli 1832 Larvik
Død		8. feb. 1921 (88 år) Larvik
Beskjeftigelse		Konstruktør, skipsbygger, skipsbygging
Ektefelle		Karen Sophie Wiborg
Søsken		Archibald Archer Thomas Archer
Barn		Julia (Lullul), Mary, William (Illam), Justus og Colin
Nasjonalitet		Norge
Utmerkelser		Kommandør av St. Olavs Orden
Colin Archer på Commons

Archer er særlig kjent for polarskipet «Fram» til Fridtjof Nansen, sin forbedring av losskøytene og å ha skapt redningsskøytene. I alt bygget han mer enn 200 båter, hvorav 70 var lystfartøyer, 60 var losbåter og 14 var redningsskøyter. Den første redningsskøyta, RS1, som bærer Archers navn, ble sjøsatt i 1893, og tjente i 40 år. Den tilhører nå Norsk Sjøfartsmuseum og er fremdeles i bruk.

Biografi

Kirkestredet 11: «Lilleodden» - Colin Archers hjem som voksen

Foto: Morten Bakkeli

Fødsel og oppvekst

Colin Archer ble født i Larvik av skotske foreldre. Han vokste opp på Tollerodden innerst i Larviksfjorden. Barndomshjemmet hans var bygget før år 1670, og dermed et av Larviks eldste hus. Skipsbygningslæren fikk Colin Archer på Jordfallen værft, hvor han gikk i lære i halvannet år i 1849-50.

Australia

18 år gammel reiste Colin Archer til Australia, der hans eldre brødre allerede befant seg. Der drev han farmen «Gracemere» og la seg opp penger, før han vendte hjem til Norge i 1861.

Ekteskap og barn

Han giftet seg i 1869 med Karen Sophie Wiborg fra Kragerø. Paret fikk to døtre og tre sønner: Julia (Lullul), Mary, William (Illam), Justus og yngstemann Colin som døde bare 10 år gammel. Bare William og Justus skulle med tiden få egne barn; en av etterkommerne er Tomas Colin Archer.

«Lilleodden»

Colin Archer og Karen Sophie bygde den flotte eiendommen «Lilleodden». Huset ligger ved siden av Larvik kirke, og har i dag adressen Kirkestredet 11. Colin Archer konstruerte nesten samtlige av sine fartøyer i arbeidsværelset i dette huset. Arbeidsværelset var intakt i huset helt fram til en modernisering ble foretatt i 2005. Familien Archer har sitt eget gravsted på «Lilleodden».

Samfunnsengasjement

I tillegg til sitt virke som båtkonstruktør var Archer en aktiv samfunnsborger som tok del i hjembyens politiske liv og i ulike foreninger.

Verv

• Norsk Forening for Lystseilads stiftet 1883 (nå Kgl. Norsk Seilforening, KNS): Styremedlem 1883–1887. Viceformann 1887–1889. Formann 1889–1903.
• Formann i Færderlosenes Forening 1891–1908
• Medlem i det lokale distrikt av Redningsselskapet fra starten av 1891 til 1919.
• Satt i formannskapet i Larvik mange år
• Ordfører i Larvik 1889–1890
• Medlem av havnestyret i Larvik
• Styreverv i Laurvigs Sparebank

Konstruktøren Colin Archer

Colin Archer kom inn i båtkonstruksjonsfaget i relativt voksen alder. Han studerte tegninger og leste det som fantes av internasjonale lærebøker, om teorier om skipskonstruksjon og om hva som foregikk på regattafronten.

Forløpere

Den svenske skipskonstruktøren Fredrik Henrik af Chapman (1721–1808) gjorde skipskonstruksjon til et ingeniørfag ved å utvikle matematiske beregninger som verktøy for skipenes egenskaper. Han beregnet skipets deplasement (vekt), stabilitet og seilbalanse. Chapman fant at en kurve kunne beskrive skrogets volumfordeling. Denne kurven ble sentral i «bølgeformteorien» som Colin Archer lanserte i 1876.

«America» (1851), bygget etter Russells prinsipper.

John Scott Russell (1808–1882) var en skotsk matematikklærer og sivilingeniør som spesialiserte seg på dampmaskiner. Han studerte vannbølgers matematikk midt på 1830-tallet. Samtidig utprøvde han skrogformer på 120 modeller, for å få lettdrevne kanalbåter. Scott Russell fant ut at det lønte seg å plassere midtspantet et godt stykke aktenfor midtskips. Dette var revolusjonerende. Han snudde skrogformen bak-fram, og dermed var den moderne formen skapt. I tillegg mente Scott Russell at vannlinjene skulle følge matematiske bølgekurver; den meget skarpe og hule sinuskurven forut, og vannbølgers fyldigere trokoidekurve akter.

Amerikanske loser konkurrerte, som de norske, om å komme først fram for å få jobbene, og de seilte også jevnlig regatta. For å teste Scott Russells teori ble loskutteren «Maria» i 1849 kappet av foran masten, og baugen ble forlenget med 18 fot. Endringen gjorde «Maria» til en klart bedre båt. Konstruksjonen ble ytterligere bearbeidet, og det ble bygget to nye båter. Den ene var den 100 fots store «America», som ble bygget helt etter Scott Russells anvisninger, med ekstremt skarpe og hule linjer i baugen. Båten ble rigget som skonnert, med karakteristisk svært hellende master. I 1851 ble «America» seilt til England for å promotere amerikansk båtbygging på Verdensutstillingen i London. Det ble arrangert en regatta rundt Isle of Wight, hvor «America» skulle delta. Morgenbladet omtalte 20. august 1851 båten som en «usædvanlige bygning», «skarp som en kniv» og skrev at «(d)en forestaaende Regatta skal nu afgjøre, om denne Bygningsmaade fortjener Fortrin for den alminnelige». «America» vant suverent over alle de britiske båtene; de britiske deltagerne hadde ignorert sin egen konstruktørs anbefalinger om den nye skrogformen. «America» ble båten som gjorde Scott Russells moderne linjer kjent, og etter denne seilasen var regattabåtenes skrogform endret for alltid. Pokalen som «America» vant, er den dag i dag grunnlaget for «America's Cup».

Archers konstruksjoner

Archer så at norske los- og bruksbåter ennå var av den gamle formen, meget fyldige i baugen og et slankere akterskip. Dette blir på engelsk kalt «Cod's head, Mackerel tail» (norsk: «hode som en torsk og hale som en makrell»). I tillegg var de norske båtene grunne med innvendig ballast, og mange losbåter kantret og forliste hvert år. Archer så at her var det stort forbedringspotensial.

Colin Archer første seilbåt, sjøsatt 1867, her med storklyver som avbildet.

Colin Archer tegnet også sine klinkbygde båter, mens andre båtbyggere brukte spantemaler eller forskjellige målemetoder på bordvinkler, slik at formen var et resultat av byggerens erfaring og øyemål. Archers tegneferdigheter skilte ham fra de fleste andre småbåtbyggere på den tiden, og det ga ham større muligheter til eksperimentering og endring.

For å komme inn på markedet bygget han i 1867 sin første seilbåt, som var en lystbåt til ham selv. Her ser man tydelig at han har brukt Scott Russells moderne linjer som rettesnor. Båten fikk navnet «Maggie» og var rigget som over omtalte «America»; en skonnert med svært hellende master, selv om den var under 1/3 av lengden. Scott Russells matematiske linjer var også utgangspunktet for «bølgeformteorien» som Archer lanserte i 1876.

I 1870 bygget Archer «Minnie», en engelskinspirert kutter med gaffelrigg og lanserte den som losbåt. Tegningen viser et raskt skrog med moderne linjer med midtspantet langt aktenfor midten. Med god fribordhøyde og god dybde, var dette også et sjødyktig skrog. «Minnie» ble lånt ut til loser, men Archer fikk ingen bestillinger. Kutterformen var nok for fremmed, samt at den nok var dyrere enn losskøytene i distriktet, som var Hvalerskøyter med lavt fribord og enkel, billig spririgg.

Tollkryssere

Samtidig som han fikk bygget de første lystkutterne fikk han bestilling på tre kryssbåter til tollvesenet; i 1869 bestilte tollvesenet en klinkbygget båt på 38 fot, og i 1870–1871 bestilte de to kravellbygde på 36 og 42 fot. De kravellbygde var tettspantet og kraftige med 2" (50mm) hud. Alle tre var fullt innredet og utstyrt, og hadde gaffelrigg. Hver av dem kostet, etter anbud, omtrent tre til fire ganger prisen av en losskøyte på 34 fot.

Første losskøyte

I 1872 bygde han sin første spissgattede losskøyte. Den var på 33 fot, og linjeføringen var moderne med midtspantet godt aktenfor midten slik at forskipet ble langt og skarpt og vannlinjen akter fyldigere enn forskipet. Linjene ble da helt motsatt av den gamle formen; skøyteformen var snudd bak/fram. Midtspantet var også dypt, som på de foregående båtene hans. For å gi losene noe av det de var vant til, hentet han stevnprofilene og den fyldige dekkslinjen fra Hvalerskøyta, samt dennes lave fribord og spririgg, noe som også gjorde dem billigere. Det ble en rask båt som vant losbåtregattaer, og flere loser bestilte slike båter fra ham.

Lystbåtene

Archer konstruerte også mange lystbåter. Dette var både skøyter og utenlandsk-inspirerte konstruksjoner med hekk og rett stevn, noen også med klipperbaug. Lystbåtene var mye smalere enn losbåtene. Mange ble også bygget etter hans tegninger i utlandet, særlig Finland og Sverige. Allerede de første i 1870-årene gjorde seg gjeldende på regattabanen.

I 1879 introduserte han kravellbygging og blykjøl på en slank kutter.

Losskøyter med jernkjøl, kravellbygget og gaffelrigget

Losskøyte med jernkjøl 1886

I november 1881 forliste den kjente losen Ulabrand med en dekket losskøyte syd for Tjøme. Skøyta ble ikke funnet, men noe av kokpitdørken drev i land. Årsaken til forliset er ikke kjent, men en av teoriene var at skøyta var blitt lagt ned av en brottsjø og ballasten hadde forskjøvet seg slik at skøyta ikke rettet seg før den ble fylt av vann gjennom kokpit og luker. Hvert år led mange losbåter samme skjebne.

Archer introduserte jernkjøl og kravelbygging på losskøytene i 1882/1883, og dette ble et stort skritt fremover for sikre losskøyter. De ble nå kantrefrie og meget solide. Ved å gi båtene skarpere linjer, skrog som stakk dypere og generelt mer tyngde, gjorde Archer fartøyene meget lettere å manøvrere. Båtene han konstruerte ble kjent for alltid å komme rundt i bauten. Samtidig ble de raske og hevdet seg i losbåtregattaer, eksempelvis i en regatta i Arendal i 1886 hvor Archer-båter kom på de fire første plassene. Losene kappet om å nå ut først til skipene som skulle ha los, så det var viktig for dem å ha raske båter. I 1886 ble Archer utnevnt til ridder av St. Olavs orden for forbedringen av losbåtene.

Kravellbygging vs. klinkbygging

Klinkbygget og kravellbygget

Større skip var som regel kravellbygd, mens mindre fartøy som regel var klinkbygget. Archer var først med å bygge losskøyter i kravel og ble alene om det i nesten 10 år. Kravellbygde båter ble bygget etter tegninger, mens for klinkbygde båter bruker båtbyggerne midlertidige spante maler eller etter byggerens notater på bordbredder og vinkler. Med klink settes spantene inn etterpå. Med kravell lages spantene først og man kan lettere benytte kraftigere dimensjoner da man slipper å felle spantene til den hakkede bordlegningen. Kravel kan derfor lettere bygges med kraftige spant.

Kunnskapsformidling

Archer skrev i 1872 en artikkelserie i «Polyteknisk Tidsskrift»; «Anvisning til konstruktion af lystfartöier og både». Artiklene er på til sammen 29 sider med tegninger og er en detaljert innføring i "den moderne form" og konstruksjon av denne. Archer anbefaler kystens båtbyggere å modernisere sine konstruksjoner i tråd med de moderne teorier. Men han talte for døve ører helt til redningsskøyta fikk vist hva den dugde til.

Konkurransevinneren "STJERNEN" sammenlignet med Archers to redningsskøytetegninger.

Redningsskøyta

I 1892 arrangerte Redningsselskapet en konkurranse for forbedrede losskøyter til redningstjeneste hvor bare to av syv innsendere hadde modernisert linjene. I rapporten skriver Archer: «Denne Model representerer nærmest den i Trakten om Arendal sædvanlige Baadform med forholdsvis betydelig Bredde og fyldige Former især i Forskibet».

Archer fikk derfor i oppdrag å konstruere en redningsskøyte som skulle sammenlignes med vinneren av konkurransen. Vel i bruk ble Archers konstruksjon foretrukket.

Fiskeskøytene i nord

En av Colin Archer fiskeskøyter til Nord-Norge levert 1897 med 2 doryer (lettbåter) som ses foran. Eier Ole Paulsen Bø, Risøhavn, Overberg.

I 1895 fikk Archer i oppdrag å komme med forslag til bedre fiskebåter for Nord-Norge. Han tegnet en skøyte på 44 fot som nærmest var en mindre versjon av redningsskøyta, noe lettere og grunnere, men med stor jernkjøl. Tre ble bygget med offentlig støtte og eierne var meget fornøyde og kunne fiske langt til havs mens de andre lå værfaste i havn. Jernkjølen og kravell hud i eik var imidlertid så dyrt for fiskernes økonomi, at det ikke ble bygget flere i første omgang. Men lokale båtbyggere lagde sine varianter som etter hvert ble gode trygge båter.

Bølgeformteorien

Nevnte Chapman fant at deplasements-kurven på mange av datidens skip tilnærmet fulgte en parabel. Etter John Scott Russells teori, skulle vannlinjene følge matematiske kurver; sinus-kurve forut og trokoide-kurve akterut, hvilket er tilnærmet likt kurvene for bølger i vann.

Colin Archer brukte Chapmans parabel på deplasementskurven til sine første konstruksjoner, men modifiserte den med Scott Russells midtspantplassering godt aktenfor midtskips og skarpere ender ved forlengelse av parabelen. I 1876 byttet han Chapmans parabel ut med Scott Russells bølgekurve-matematikk. Med dette hadde Archer skapt sin «Bølgeformteori» (ofte feilaktig kalt «Bølgelinjeteorien», som var navnet på Scott Russells teori).

Archer utarbeidet teorien på engelsk, og 13. april 1878 presenterte han den i den engelske institusjonen for skipskonstruktører, hvor han også var medlem. Scott Russell bifalt ikke Archers variant og sa at han selvfølgelig hadde testet dette under sine modellforsøk 45 år tidligere, men måtte forkaste det. 

Av de tre teoriene høres Archers mest logisk ut, er lettest å forstå og anvende. «Bølgeformteorien» ga skrogformen de moderne linjer som gjorde datidens båter mer lettdrevne og raske. Teorien ble omtalt i mange tidsskifter i flere land og er også blitt referert til i bøker om båtkonstruksjon. Selv om det kanskje ikke var så mange båter som ble konstruert helt i samsvar med teorien, brukte mange den som en rettesnor for å få mer lettdrevne skrog.

«Bølgeformteorien» ga Archer stor internasjonal anerkjennelse.

Vi vet nå at ingen av de matematiske teoriene på noen måte er riktige. Men samtiden hadde stor tro på matematikk og teoriene ble et viktig middel for at konstruktører og båtbyggere så at de gamle båtformer kunne forbedres. Mange konstruktører og båtbyggere som var skeptiske til teorien, endret også linjene sine, men gjorde det med godt øyemål.

Archer hadde tatt den moderne form i bruk på sine første konstruksjoner, så linjene hans endret seg ikke nevneverdig pga. «Bølgeformteorien»; den kun stadfestet dem.

«Bølgeformteorien» skapte imidlertid også problemer for Archer da innføring av jernkjøl og kravellbygging gjorde båtene tyngre. Matematikken knytter vannlinjeformen til stevnprofilen og båtene ble for skarpe i baugen. Det skarpe forskipet fikk lite bæring og gjorde båtene våte i motsjø. Forskipet fikk også mye kjølvirking, («lubeit»), og de ble tunge på rorkulten. Archer fikk klager, og båtene ble beskrevet som fullblodshester; raske, men samtidig våte og vanskelig å holde i tømme. Én båt fikk byttet jernkjølen til en mindre i et forsøk på å bøte på dette. To ble tidlig solgt som lystbåter og det sier litt om hurtigheten at de gjorde det godt som regattabåter. Mange loser satte imidlertid stor pris på sikkerheten, manøvrerbarheten og hurtigheten, og lærte seg å leve med nykkene.

Archer justerte teorien sin ved å lage bølgeformkurven lengre enn vannlinjelengden. Sammen med et grunnere og mer underskåret forskip gjorde matematikken baugen fyldigere og med «Garibaldi» (3) i 1895 var han kvitt problemene. Mange loser oppgraderte sine båter til Archers forbedrede konstruksjoner.

For lystbåtene vare de skarpe linjene mest en fordel da de ble svært raske. Lettere båter har også mindre problem med skarpe linjer. Archer hadde flere kunder som bestilte nye båter med jevne mellomrom.

Innleie av tegnere

Etter hvert som produksjonen økte, engasjerte Colin Archer andre til rentegning av presentasjonstegninger til kunder og for publisering.

• I 1884-90 engasjerte han skipskonstruktør Jens Brandi i Risør. Archer sendte sine konstruksjonstegninger med dampskip til Risør og fikk returnert fine rentegninger. 
• I 1890-94 engasjerte Archer en tegner ved Marinens Skibsbyggeri i Horten, Peder Iversen (f 1870), til rentegninger.
• Axel (Hansen) Harman (1876–1909) ble ansatt hos Archer i 1892 og fra 1894 overtok han rentegningen og etterhvert også konstruksjonen. Harman omkom i 1909, og Archer la ned verftet.

Mange av Archers rentegninger, flere publisert i bøker og tidsskrifter, er således ført i pennen av Brandi, Iversen og Harman, men de er ikke kreditert da dette ikke ble allment kjent før i 2008.

Båtbyggingen

Colin Archer startet båtbyggingen sin med klinkbygde småbåter tidlig ca 1860. Den første større seilbåt ble bygget i 1867. Denne var ca 26 fot, klinkbygget og fikk navnet «Maggie». Dette var en lystbåt til seg selv og ble rigget som omtalte «America»; gaffelrigget skonnert med svært hellende master. På losbåtmarkedet kom han inn i 1872 med sin moderne versjon av Hvalerskøyta. Den fikk spririgg da losene i distriktet var mest vant til det og sprirgg er billigere. Deretter bygget han ca. en losbåt i året; noen flere etter at han begynte med kravellbygging i 1883.

I alt bygget han mer enn 200 båter, hvorav 70 var lystfartøyer, 60 var losbåter og 14 var redningsskøyter.

Flere av hans båter er fortsatt i bruk, noe som må sees som et uttrykk for deres kvalitet. Etter hans død har andre bygget båter etter Colin Archers tegninger, mange ganger flere enn CA bygde selv.

Losskøytene

I 1872 bygde han sin første spissgattede losskøyte til en Nøtterøylos som ga båten navnet «Pilen». Med moderne linjer ble det en rask båt. Etter eget utsagn, fikk den «Anerkjennelse her blant dristige Lodse baade for Seilads og Södygtighed» og han fikk bestillinger fra flere loser. Deretter fikk han bestilling på to losskøyter til hvorav den ene gikk til Wilhelm Josephsen i Nevlunghavn som ga den navnet «Garibaldi». I 1873 vant han losklassen i regattaen ved Jomfruland. Det ble bygget en til to losbåter i året de påfølgende år.

Colin Archer lanserte den første losskøyte med jernkjøl i 1883, en ny «Garibaldi» til Wilhelm Josephsen i Nevlunghavn. Båten ble også kravellbygd og Archer insisterte også på at den skulle ha gaffelrigg som han hadde brukt på sine første båter. Gaffelrigg var også vanlig på Sørlandets losskøyter og er mer letthåndterlig på større båter enn spririggen. Josephsen var skeptisk til alt det nye, men han fikk båten til gammel pris og full returrett om han ikke ble fornøyd.

Josephsen ble fornøyd, og flere bestillinger fulgte. I en regatta i Arendal i 1886 gjorde Archers båter seg sterkt gjeldende i losbåtklassen ifølge Nedenæs Amtstidende 18/8-1886. 1. «Amalie» Anders Andersen, Nøtterøy. 2. «Odin» Albrechtsen, Nøtterøy, 3. «Tvende Brødre» Mikkel Jensen, Arendal, 4. «Krabben» Søren Henrik Svendsen, Nevlunghavn, 6. «Lyn» A. Ellefsen, Tønsberg og 7. «Ulabrand» Thor Andersen, Ula.

Etter dette ble Archer beæret med utnevnelse til Ridder av St. Olavs orden.

I 1894, modifiserte Archer losbåtlinjene igjen med erfaringen med redningsskøyta bygget året før. Båten ble bygget til Wilhelm Josephsen i Nevlunghavn som fikk sin tredje Archerbåt med navnet «Garibaldi».

Alt i alt bygde han 50 losbåter, de siste med både seil og motor. Archers losbåter ble også eksportert til Sverige og Finland.

Redningsskøytene

Redningsskøyten RS «Colin Archer» fra 1893

Redningsskøyta er nok sammen med «Fram» det som har gjort Colin Archer mest berømt, særlig i utlandet. Archers redningsskøyte førte også til at hele kystens båtbyggere endret sine modeller til mer sjødyktige båter.

Under en fralandsstorm i Langesundsbukta 12. februar 1892 reddet flere Archer losbåter mange fiskere i havsnød. En av dem var CA’s første kravellbygde losbåt «Garibaldi» bygget i 1883 til los Wilhelm Josephsen i Nevlunghavn. Med seg som mannskap hadde han Nicolai Anthonisen som året etter ble første skipper på RS 1 «Colin Archer». Det ble etter dette laget lokallag for redningssaken og samlet inn penger for bygging av såkalt forbedrede losbåter som losredningsskøyter. Langesund krets var først ute og bestilte i april 1892 en slik skøyte hos Thor Jensen i Porsgrunn etter CA losbåttegning (Thor Jensen hadde tidligere jobbet som formann på Archers verft og fikk med seg noen tegninger da han startet for seg selv i 1886). Skøyta ble ferdig rundt årsskiftet 1892/93, fikk navnet «Langesund» og satt i tjeneste lokalt. Bergens Krets bestilte samtidig en skøyte RS «Feie» hos Colin Archer etter en losbåttegning. Colin ga denne tegningen fra 1887 høyere fribord, større deplasement og større jernkjøl.

Colin Archer og Thor Jenssen hadde nå bestilling på hver sin losredningsskøyte til lokalforeningene. Redningsselskapet besluttet også å få bygget to skøyter. For å gi oppdrag til flere båtbyggere, utlyste de en konkurranse og Colin Archer ble forespurt om han ville lede en bedømmelseskomité for konkurransen, les mer under redningsskøyte.

RS 6 «Nordland» ex «Havskaaren»

Komiteen fant at bare en av de innsendte modellene var verd å bygge. Den het «Stjernen» og var innsendt av Christian Lauritz Stephansen fra Arendal. Den var radikalt annerledes enn losbåtene, meget smal, men likevel meget tung, godt underskåren forut og med veldig høyt fribord. Komiteen på fem, som Colin Archer var leder av, ønsket å prøve denne nyskapningen. Over vann var skutesiden og stevner sterkt svinget inn. Komiteen mente innsvingingen ikke var vesentlig for båtens egenskaper, og Archer ble bedt om å modifisere dette. Han ga den samtidig større jernkjøl og dette ble til RS 5 «Liv». Stephansen hadde tegnet to master mot losbåtenes ene mast, så dette var mer en ren redningsskøyte. Stephansen ville ikke ha en mast for å tilpasses losing da han mente to master var viktig som redningsskøyte. Mesanen var veldig stor så båten skulle kunne seiles uten storseil og ha midtdekket åpent for redningsarbeid. Archer fikk oppdraget med å bygge den andre skøyta. Mandatet var å bygge en kombinert los og redningsskøyte, større enn hans tidligere losskøyter. Da Archer tegnet sin, valgte han også en ren redningsskøyte med to master, men han laget mesanen veldig liten. Tegningen baserte han på sin siste losbåt «Straaholmen», men økte lengden med 10 fot, ga den vesentlig høyere fribord og større jernkjøl. Archers 2-master ble sjøsatt midt i juli 1893 og bemannet av loser da NSSR ønsket å prøve om den var egnet til losing. Losene var brødrene Wilhelm og Oluf Josephsen i Nevlunghavn, begge med hver sin Archerskøyte.

RS 12 «Svolvær»

Ved overrekkelsen til NSSR i Christiania i september, ble skøyta besiktiget «og fantes i alle dele tilfredsstillende.» og «Man besluttet å gi skøyta navnet «Colin Archer»». Båten var første skøyte i Redningsselskapets eie og fikk nr 1 i seilet. Etter overrekkelsen av RS 1 «Colin Archer» fikk Archer fikk bestilling på en skøyte etter samme tegning som «RS 1». Men med negative tilbakemeldinger fra Nevlunghavnlosene på seilarealet, så NSSR at samarbeid med loser kunne bli vanskelig og anmodet ham derfor om større rigg så man; «vilde kunde faa istand en Kombination af en Redningssköite og en förste Rangs Lodsbaad. Forövrigt gir man dem som för sagt, frie hænder i saa Henseende.» Archer rigget skøyta identisk med RS 1; to master og samme seilføring. Den ble sjøsatt våren 1894, ble nr. 6 og fikk navnet «Havskaaren», senere omdøpt til «Nordland».

RS 12 «Svolvær»

Til daglig måtte redningsskøytene følge fiskebåtene ut på feltet. Man hadde ikke værmelding eller nødsignaler, så når vinden økte, måtte de være på stedet når uværet kom. De tre losredningsskøytene drevet av losene, kunne ikke ligge hele dagen på fiskefeltet og være slepe- og patruljebåt, så loskombinasjonen fungerte ikke. Losene trakk seg, og båtene ble gitt til Redningsselskapet. Som rene redningsskøyter ble losredningsskøyter ble funnet for små med liten slepekraft. Selv om de var billigere å bygge, var det verdt prisen å bygge de større skøytene.

«Liv» ble den raskeste båten og meget sjødyktig. Men «RS 1» hadde mer stabilitet fordi hun var bredere. Hun kunne derfor føre mer seil og fikk dermed mer kraft til å slepe inn fiskebåter – hun kunne gjerne slepe flere fiskebåter på en gang. Erfaringen viste også at mesan måtte være liten for manøvreringshjelp i hardt vær. «RS 1»s konstruksjon ble derfor den foretrukne konstruksjonen. «RS 1»s redningsbragd i mai 1894 i Hamningberg i Finnmark viste hvilket «syvmilsskritt» som redningsskøyta var og at man hadde gjort et riktig valg. Archer bygget 14 av de 37 seilende redningsskøytene. Han bygget også to 52 fots redningsskøyter til Russland i 1902.

Colin Archer tegnet etter hvert to nye RS-tegninger. Svolværtypen «RS 12» ble introdusert i 1897. Den er én fot lenger og har litt mer stabilitet, men ellers var det mest praktiske og kosmetiske endringer i forhold til «RS 1».

I 1908 kom Solli/Vardø-typen RS 21/22. Lengden var den samme som Svolværtypen, men bredden ble økt 20 cm og baugen mye fyldigere. Solli/Vardø-typen var ikke like rask i moderat vind, men merkbart bedre i storm og med mer slepekraft.

Lå fiskebåtene inne og det kom en storm, seilte redningsskøytene ut for å se etter andre båter i vanskeligheter. På den tiden hadde ikke båter noen muligheter til å sende ut nødsignaler. Redningsskøytene seilte følgelig i alle stormer, og ble sagnomsuste båter.

Skipsbyggingen

«Fram», bygget av Colin Archer

Colin Archer tegnet og bygde også store seilskip. I alt tegnet han 23 store seilskip, og 19 av dem ble bygget. Fire av disse seilskipene ble bygget hos ham selv. De øvrige 14 ble bygget i Kristiania, Arendal, Grimstad og Sandefjord.

Hans første skipskonstruksjon ble bygget i Kristiania i 1873. Den målte 132 fot.

Allerede i 1874 etablerte han Laurvig Strandværft i Rekkevik i Larvik, og eide dette sammen med Larviks-rederne Knutsen & Herlofson inntil 1886 da sistnevnte firma gikk konkurs. Etter dette drev Archer verftet alene. Det første skipet, «Aries», ble bygget i 1875 og var en skonnert på 86 fot. Deretter bygget han følgende skip:

• 1880: skonnertbrigg «Leon», 108 fot
• 1891/1892 «Fram», 140 fot
• 1900: lystyacht «Ingeborg», 94 fot

En bark på 145 fot, som bar navnet Colin Archer, ble bygget i Arendal i 1880. Minst 10 seilskuter ble bygget i Arendal etter Archers tegninger. Noen skøyter ble også bygget i Rekkevik, blant andre Redningsskøyte RS 1 «Colin Archer».

Lystbåtene

Rundt en tredjedel av Colin Archers båter var lystbåter. Som lystbåter var skøytene smalere enn bruksbåtene. «Vinga», «Fantom» (nå «Velsia»), «Viking/Mars», «Marie» og «Wyvern» er eksempler på båter som var slankere utgaver av losbåtene, på tegningene noen ganger benevnt som «Lystlodsbaad».

«Venus», «Storegut» og «Grane» var ganske rettstevnede over vann sammenlignet med losbåtene, men mer underskåret under vann. Disse tre båtene ble spesielt kjent for sine regattaresultater.

Mange av lystbåtene var ikke av skøytetypen, men hekkbåter. De tidligste hekkbåtene var rettstevnede; «Maggie», «Glimt» «Hervor» og «Mignon» er eksempler på dette. Senere fikk de runde skøytebauger, men var mer utoverhengende; noen hadde til og med klipperbaug. Kutterne var dessuten veldig smale, med store jernkjøler. Noen eksempler er båtene «Betchen», «Storm», «Hela», «Utowana», «Titania» og «Hejmen». Noen av disse ble bygget i Finland. «Hejmen» er for øvrig bygget nøyaktig som «Marie», med unntak av hekken.

Ettersom andre konstruktørers båter var mye smalere, ble Colin Archers lystbåter i samtiden ansett som brede fartøyer. Han tegnet og bygde også såkalte «racere», det vil si fartøyer med lange overheng og ganske kort kjøl. Hans lystbåter hevdet seg godt på regattabanen før århundreskiftet, men senere valgte han å ikke følge utviklingen med stadig mer lettbygde båter som ikke var like holdbare som tidligere konstruksjoner.

Betegnelsen Colin Archer-type

En ekte «Colin Archer» er en båt tegnet og bygget av Colin Archer, eller tegnet av ham og bygget etter hans tegninger uten for mye modifiseringer. I dag ofte enhver skøyte for en "Colin Archer". Siden Archer gjorde så store endringer på skøyteformen, ble også i Archers samtid andre båtbyggeres båter benevnt som av Archer-typen når de hadde opptatt hans forbedringer.

Ofte forveksles det at en skøyte er av Colin Archer-type med at det faktisk er en Colin Archer-konstruksjon. Én av de kjente båtene som ofte omtales som bygget av Colin Archer, er «HoHo», som antageligvis ble bygget av Risørs legendariske båtbygger Nils Eriksen Narviken i 1908 som losbåten «Rask», muligens konstruert av Jens Brandi, en kjent skipskonstruktør fra Risør. En annen er losskøyta «Rundø», som ble bygget og konstruert av Christensen & Moen i Risør i 1925. Begge disse båtene seilte rundt jorda, henholdsvis i 1933 og i 1958, og det er skrevet bøker om begge seilasene.

I utlandet har de ikke eget navn for skøyte, så da omtales alt av skøytelignende båter i alle materialer som Colin Archer eller "Colin Archer type". Det gjøres for å beskrive båttypen, dvs spiss akter i motsetning til hekk/akterspeil og at de besitter gode seilegenskaper og sjødyktighet. Ofte også i forsøk på å oppnå bedre pris ved salg eller for status. Sammen med redningsskøyta har dette gjort Colin Archer-navnet og den sør-norske skøyta til kanskje verdens mest kjente båttype.

Internasjonalt kjente Colin Archere

Svært mange av Colin Archers båter er kjent og berømt i Norge for sin sjødyktighet, hurtighet og eleganse. Noen av båtene har også vunnet internasjonalt ry.^{[trenger referanse]}

• «Fram» – polarskuta som ble brukt av blant andre Fridtjof Nansen på ekspedisjoner kan sees på Frammuseet på Bygdøy i Oslo.
• «Teddy» – en kjent Colin Archer skøyte som ble seilt på jordomseiling i 1928 av Erling Tambs. Tambs skrev boken Fribytterferd til fjerne farvann om denne seilasen. Boken ble også utgitt på engelsk. «Teddy» var bygget i 1895. Hun hadde tidligere vært losbåt under navnet «Garibaldi», som Wilhelm Josefsens tredje Colin Archer-skøyte og tredje «Garibaldi».
• RS 28 «Sandefjord» – Erling Tambs seilte i 1936 ex. RS 28 «Sandefjord» over Atlanteren for å delta i det første Trans Atlantic Race. Turen har han beskrevet turen i boka Hard Seilas og her kullseilte «Sandefjord», dvs. hun tok forlengs salto i overhendig storm. De mistet en mann og de resterende fikk brudd og kuttskader, men båten klarte seg med mindre skader. De resterende kom seg trygt over Atlanteren, men de rakk ikke seilasen på grunn av reparasjoner på båten.
• RS 14 «Stavanger» – Jul. Nielsen (1901–1958) var pioner i langturseiling med flere turer over Nordsjøen tidlig på 1930-tallet. I 1939 kjøpte han RS 14 «Stavanger» som det etter krigen ble seilt flere turer over Nordsjøen, bl. a. til Spania hvoretter han fikk KNS langdistansepokal og i 1949-50 over Atlanteren til Karibia. I 1955 deltok Nielsen som første norske deltager i Trans Atlantic Race fra New York til Marstrand i Sverige. Det ble lite vind på slutten og de kom sist, men «Stavanger» fikk mest presse av alle, ikke minst fordi Shetlands-Larsen var en del av mannskapet. «Stavanger» skulle etter planen bli museumsbåt på land i et museum som Redningsselskapet på 1990-tallet hadde til hensikt å etablere. Museumsplanen ble etter hvert oppgitt. I 2018 ble båten overført til Stiftelsen Tollerodden i Larvik, og båten ble fraktet dit i 2019.
• I 2018 innførte Norges Bank nye 500 kronesedler med «Stavanger» som hovedmotiv.
• «Asgard» ble bygget i 1900 som lystbåt og ble brukt til å frakte våpen til Irland under første verdenskrig. Disse våpnene ble brukt til å frigjøre Irland fra England. «Asgard» var på 1960-tallet en marin treningsbåt. Båten var museumsbåt på land i Kilmainham fengsel fra 1974, og befinner seg nå på National Museum of Ireland.

Æresbevisninger

• 1886: Utnevnt 12. oktober 1886 til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden «for sine Fortjenester af den sidste Tids forbedrede konstruktion ved Lods- og Brugsbaade»
• 1896: Etter «Fram»s hjemkomst ble han 9. september 1896 forfremmet til kommandør av 1. klasse av St. Olavs Orden «for Fortjeneste af Skibskonstruktionen og for Fremme af videnskabelig Opdagelsesreise»
• 1903: Utnevnt til Kgl. Norsk Seilforenings (KNS) første æresmedlem
• 1921: Utnevnt til Redningsselskapets første æresmedlem

Ettermæle

Colon Archer-bukta i Karahavet

Colin Archer-bukta på Nabljudenijøya i Karahavet ble navngitt av baron Eduard Toll. Colin Archer bygde polarskipet hans, «Zarja», som han anvendte på ekspedisjoner i havområdene nord for Russland. Toll forsvant for øvrig med «Zarja» på en ekspedisjon i disse havområdene.

Frimerker

I anledning Redningsselskapets 50-årsjubileum i 1941 ble Colin Archer avbildet på to frimerker. Det ene frimerket har betegnelsen NK 255 og var et 10 øres grønt merke med et opplag på 500 000. Det andre har betegnelsen NK 256, og var et 15 øres olivenbrunt merke med et opplag på 400 000.

Gatenavn

Colin Archer er hedret med gatenavn i Larvik og på Hundvåg i Stavanger.

Colin Archer-dagene

«Colin Archer-dagene» ble arrangert første gang i 2002. Det er en hyllest til Colin Archer. Målgruppen er alle med seilskøyter fra alle båtbyggere, men spesielt de som er i besittelse av originale Colin Archer-båter. Colin Archer-dagene arrangeres hver sommer i Larvik, og samler gjerne 10-20 båter. Siden 2008 har det vært et samarbeidsprosjekt mellom Svennerprosjektet, Tolleroddens Venner, Stiftelsen Tollerodden samt Frithjofs Venner, som er venneforeningen til losskøyta «Frithjof II».

Colin Archer-dagene går gjerne av stabelen i slutten av juli, helgen før Trebåtfestivalen i Risør. Båtene samles fredag på Svenner. Bryggene ved fyret reserveres skøytene og det dekkes til langbord på land. Denne havnen gir en fantastisk ramme for denne fine båtsamlingen. Lørdag er det fellesseilas inn til Larvik, og på Tollerodden er molohavnen ryddet og reservert skøytene. På kvelden arrangeres hyggelig bespisning for mannskapene.

Barndomshjemmet i Larvik

Den gamle molohavnen er en flott havn som ligger rett ved Colin Archers barndomshjem, Colin Archers hus og verftet hans. Barndomshjemmet har blitt restaurert, og har en kafé som drives av en venneforening. Huset er således offentlig tilgjengelig, og det er omvisning for interesserte.

Spel på Tollerodden

Den 12. august 2021 hadde Larvik Teater urpremiere på forestillingen «Archerspelet» på Tollerodden i Larvik. Stykket handler om Colin Archer, hans søster Mary og øvrig familie, lokalbefolkningen og kjente venner som frekventerte Tollerodden. Henrik Ibsen, Alexander Kielland, Camilla Collett og Bjørnstjerne Bjørnson inngikk alle i kretsen rundt Colin Archer. Konstruksjonen av Archers jernkjøl er en viktig del av handlingen, som er lagt til året 1883. Manuset var skrevet av Mona Windvik, og oppseningen ble regissert av Julie Ibenfeldt Lindvik. Åsmund Brede Eike hadde hovedrollen som Colin Archer, og Kjersti Elvik spilte søsteren Mary Archer. Hans Mathisen hadde komponert musikken.

Se også

• Redningsskøyte
• Liste over norske redningsskøyter
• Liste over redningsskøyter bygget i tre
• Losskøyte
• Tollerodden

Litteratur

• Sannes, Tor Bork; Colin Archer skipene, Norsk Maritimt Forlag, Oslo, 1978. ISBN 82-7205-026-9
• Sannes, Tor Bork: Colin Archer skøytene og lystbåtene, Norsk Maritimt Forlag, Oslo, 1979 ISBN 82-90319-01-0 (Ebok fra bokhylla.no)
• Sannes, Tor Borch: Båtbyggeren Colin Archer. Norsk maritimt forlag, 1984. 431 s. (Revidert ettbinds-utgave av: Colin Archer: skipene (1978) og Colin Archer: skøytene og lystbåtene (1979)) ISBN 82-90319-05-3
• McDonald, Lorna. Magic ships: life story of Colin Archer, 1832–1921, and Sailing for pleasure. Central Queensland University Press, 1997. ISBN 1-875998-26-8
• Jarle Georg Bjørklund og Arne Emili Christensen: Peder Norden Sølling – Den dekkede losbåtens far. Utgitt av Kystverkmusea 2012. ISBN 978-82-92994-02-3
• Knut von Trepka: Colin Archer, Redningsskøyte nr 1. Hjemmet Mortensen Forlag as 1993. ISBN 82-527-1222-3
• Bjørn Foss: Fra seil til vannjet. Norsk maritimt forlag 2002. ISBN 82-90319-34-7
• Stiftelsen RS Risør II: Unn deg et eventyr. C&C Offset Printing co LTD 2008. ISBN 978-82-303-1127-1
• Unni og Arne Smith: Det gjelder "Liv". Norsk maritimt forlag 1994. ISBN 82-90319-15-0
• Jeppe Jul Nielsen: Colin Archer, Jens Brandi, Losbåter, Redningsskøyter, Lystbåter. Seilmagasinet 2013 nr. 2, 3 og 4.
• Jeppe Jul Nielsen: Jens Brandi, Colin Archer og "Lodsbaad af den mere moderne form". Søndeled og Risør Historielag. Årbok 2015. ISBN 978-82-990967-8-2
• Jeppe Jul Nielsen: "Lodsbaad af den mere moderne form" blir redningsskøyte. Søndeled og Risør Historielag. Årbok 2016. ISBN 978-82-690479-0-5
• Jeppe Jul Nielsen & James Ronald Archer: Colin Archer. Den verdenskjente båtkonstruktøren på Tollerodden. Egen utgivelse av Stiftelsen Tollerodden november 2019. Spiralhefte 75 sider. ISBN 978-82-303-5834-4
• Denneche, Fredrik. Lystbåter og kappseilas. Grøndahl & søn forlag as, 1981 ISBN 82-504-0479-3
• James Ronald Archer og Fredrik Lange-Nielsen: Losskøyta Frithjof. Utgitt av Stiftelsen Losskøyta Frithjof II. Larvik 1996. ISBN 82-993939-0-6
• Colin Archer. Anvisning til konstruktion af lystfartöier og både. Polyteknisk tidsskrift 1872, 5. & 6. Hefte
• Colin Archer. On the wave principle, applied to the longitudinal disposition on immersed volume. The Institution of Naval Architects, 13th April 1878
• William P. Stephens. Traditions & memories of American yachting. International Marine Publishing Company 1981. ISBN 0-87742-132-3
• John Leather. Colin Archer and the SEAWORTHY DOUBLE-ENDER. International Marine Publishing Company 1979. ISBN 0-87742-086-6

Eksterne lenker

• (en) Colin Archer – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• Liste over alle Colin Archers skøyter og lystbåter. Gjenværende båter er merket med gult.