Eduard Gustav von Toll (russisk Эдуард Васильевич Толль, Eduard Vasilijevitsj Toll, født 2. marsjul./ 14. mars 1858greg. i Reval (i dag Tallinn i Estland), død 1902 et ukjent sted i Nordishavet) var en russisk geolog og polarforsker. Han ble ofte bare kalt baron von Toll eller Eduard V. Toll og hørte til en adelsfamilie av tysk-baltisk bakgrunn. Han var gift med baronesse Emmy von Toll.

Eduard Toll
Født2. mars 1858Rediger på Wikidata
Tallinn[1]
Død1902[2][3][4][5]Rediger på Wikidata
Øst-Sibir-havet
BeskjeftigelseOppdagelsesreisende, paleontolog, zoolog, geolog, naturviter, polfarer, Cartographic author Rediger på Wikidata
Utdannet vedDet keiserlige universitet i Dorpat
NasjonalitetDet russiske keiserdømmet
Signatur
Eduard Tolls signatur

Eduard Toll

Toll ble utdannet ved Universitetet i Dorpat (Tartu) som zoolog i 1882. Allerede mens han var student reiste han til Middelhavet for å studere dyre- og planteliv samt geologi i Algerie og Balearene.

Ekspedisjonene rediger

 
«Zarja» i 1902

Den russiske polekspedisjonen 1900-1903 rediger

Fra 1900 til 1902 ledet Toll en ekspedisjon for Petersburg Vitskapsakademi til Nysibirøyene. Den russiske polekspedisjonen på skipet «Zarja» (Заря) hadde som mål å finne Sannikov Land. Under denne reisen, og særlig under overvintringen nær nordvestdelen av Tajmyrhalvøya og vestlige deler av Kotelnyøya, utførte Toll omfattende hydrografiske, geografiske og geologiske undersøkelser.

På grunn av de spesielt harde isforholdene måtte ekspedisjonen tilbringe to vintre i regionen rundt Nysibirøyene. Til slutt reiste Toll til Bennettøya med slede og kajakk sammen med tre ekspedisjonsmedlemmer.

Skipet «Zarja» prøvde å nå Bennettøya for å evakuere Toll og mannskapet hans, men nådde aldri frem på grunn av isforholdene. Toll hadde tydeligvis valgt å gå sørover mot kontinentet, men det fantes ikke spor etter de fire mennene og de ble aldri funnet igjen.

To leteekspedisjoner ble sendt ut våren 1903. En av dem, under ingeniør M. I. Brusnev, lette langs Nysibirøyene og den andre, under kommandør Aleksandr Koltsjak reiste med hvalbåt til Bennetøya. De fant ikke noen av dem, men fant dagbøker og redskaper fra Zarjaekspedisjonen, som kastet noe lys på hva som hadde hent med Toll og følgesvennene hans.

Ettermæle rediger

Toll ble innført på geografiske kart av Fridtjof Nansen. Han ga navn til bukten nordvest på Tajmyrhalvøya etter Toll. I tillegg finnes elven Tollijevaja, et nes på Tsirkuløya i Mininaskjera, fjell på Novaja Semlja, det nordligste neset på Stolbovojøya, sundet og et platå ved Kotelnyjøya og den sentrale isbreen på Bennettøya.

Innen visse felt, som paleontologi, zoologi og botanikk, finnes flere arter av dyr og planter som er kalt opp etter Toll, som for eksempel foraminiferen Dendrophyra tolli (Awerinzew, 1911).

Se også rediger

Referanser rediger

  1. ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Толль Эдуард Васильевич, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator av20211129245, besøkt 17. november 2021[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ MAK, oppført som Toll', Èduard Vasil'evič, PLWABN-ID 9810625350905606[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Alvin, oppført som Eduard von Toll, Uppsala Universitet Alvin-ID alvin-person:45891[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ NUKAT, oppført som Èduard Vasil'evič Toll', NUKAT autoritetspost n2008052498[Hentet fra Wikidata]

Litteratur rediger