Baltiske tyskere

Baltiske tyskere var en tysktalende minoritetsgruppe i Baltikum, som innvandret til dette området på 1200-tallet. De baltiske tyskerne utgjorde landadelen og det meste av borgerskapet, så lenge det nåværende Estland og Latvia var standssamfunn under skiftende tysk, polsk, svensk og russisk overherredømme.^[1]^[2]^[3]

Mange av estisk eller latvisk opphav ble assimilert.^[3]^[4] De baltiske tyskerne snakket en særegen høytysk dialekt med mange lånord og grammatiske trekk fra nabospråkene.^[5]

Etter den første verdenskrig ble Estland og Latvia selvstendige stater, adelen mistet sine privilegier, og de nasjonale flertallene og deres språk fikk forrang. De fleste gjenværende baltiske tyskerne ble, som andre «folketyskere», tvangsflyttet under de tysk-sovjetiske befolkningsutvekslinger. De fleste etterkommerne lever i Tyskland.^[3]

Historie

Kart viser tettheten av baltiske tyskere ved folketellingen i 1897.

Den tyske bosetningen begynte med korstogene på 1200-tallet. Etterkommerne av de tyske ridderne slo seg ned i området, og dannet en adel av godseiere. Riga og Reval (det nåværende Tallinn) var hansabyer, og håndverkere og kjøpmenn her var av tysk avstamning.

Tyskerne utgjorde aldri mer enn 10 % av befolkningen, men var eliten i området i mange hundre år. Den opprinnelige befolkningen, estere, livere og latviere, levde som livegne på de tyske godsene, eller som tjenere i byene. Estlandssvenskene, som hadde innvandret samtidig som tyskerne, var for det meste fiskere ved kysten. Selv om den politiske kontrollen av området gikk over til Sverige, og siden Russland, beholdt tyskerne sin ledende posisjon.

I Sveriges stormaktstid spilte flere baltiske tyskere en viktig rolle i svensk historie. Noen slekter utvandret til Sverige, og flere kjente svensker har baltisk-tyske forfedre, for eksempel Evert Taube og Olof Palme. En betydelig andel av adelsslektene i Sverige er baltisktyske adelsslekter hvor medlemmer flyttet til Sverige mens Baltikum var under svensk styre.

I Tsar-Russland var de baltiske tyskerne en privilegert gruppe, og mange hadde høye stillinger i militæret og den sivile administrasjonen. Det tyskspråklige Universität Dorpat ble grunnlagt av Gustav II Adolf i 1632. På dette universitetet, og i St. Petersburg, arbeidet mange fremstående baltisk-tyske vitenskapsmenn.

Selvstendigheten for Estland og Latvia etter første verdenskrig medførte slutten på tyskernes dominans. Godsene ble nå ekspropiert i en jordreform, og mange baltisktyskere emigrerte til Tyskland eller Sverige. Den hemmelige tilleggsprotokollen til Molotov–Ribbentrop-pakten innebar at Sovjetunionen fikk frie hender i Estland og Latvia. Hitler krevde at tyskerne i de to landene skulle evakueres til tysk-kontrollert område, og mellom oktober 1939 og januar 1940 flyttet 66 000 til Reichsgau Wartheland. I 1945 slo de fleste overlevende baltisktyskere seg ned i Tyskland eller Sverige.

Baltiske tyskere som var igjen i Estland og Latvia da landene var okkupert av Sovjetunionen, var utsatt for forfølgelse på grunn av både sin etnisitet og sin sosiale status.^[6]

Etter at Estland og Latvia ble selvstendige igjen i 1991, har forholdet mellom de baltiske tyskerne og de nye regjeringene vært relativt godt. Dette skyldes blant annet at organisasjonen til den baltisk-tyske adelen har erklært at medlemmene ikke vil kreve å få igjen landeiendommene sine.

Se også

Folketyskere

Referanser

^ Kõll, Anu Mai (2005). «Baltic States». I Mokyr, Joel. The Oxford Encyclopedia of Economic History (på engelsk) (digital utg.). Oxford University Press. ISBN 978-0-19-518762-5.
^ Whelan, Heide W. (1999). Adapting to Modernity: Family, Caste and Capitalism among the Baltic German Nobility. Ostmitteleuropa in Vergangenheit und Gegenwart (på engelsk). 22. Köln, Weimar og Wien: Böhlau Verlag. s. 1–9. ISBN 3-412-10198-2.
^ ^a ^b ^c Lieven, Anatol (1993). The Baltic Revolution: Estonia, Latvia, Lithuania and the Path to Independence (på engelsk). New Haven og London: Yale University Press. s. 133–138. ISBN 0-300-05552-8.
^ Whelan, Heide W. (1999). Adapting to Modernity: Family, Caste and Capitalism among the Baltic German Nobility. Ostmitteleuropa in Vergangenheit und Gegenwart (på engelsk). 22. Köln, Weimar og Wien: Böhlau Verlag. s. 30–34. ISBN 3-412-10198-2.
^ Víghné Szabó Melinda (2010). «Lexikalisch-semantische Untersuchung des Baltendeutschen mit dem Standarddeutschen». Acta Academiae Beregsasiensis (på tysk). 9 (2): 115–128. ISBN 978-966-2595-01-7. ISSN 2310-1954.
^ Rahi-Tamm, Aigi (2005). «Human Losses». I Salo, Vello. The White Book: Losses Inflicted on the Estonian Nation by Occupation Regimes, 1940–1991 (PDF) (på engelsk). Utgitt av Estlands statlige granskningskommisjon for undertrykkelsespolitikken. Tallinn: Estonian Encyclopaedia Publishers. s. 25–46. ISBN 9985-70-195-X.

Litteratur

Gottzmann, Carola L. og Hörner, Petra (2007). Lexikon der deutschsprachigen Literatur des Baltikums und St. Petersburgs (på tysk). Berlin: De Gruyter. ISBN 978-3-11-019338-1.
Henriksson, Anders (1983). The Tsar’s Loyal Germans: The Riga Community: Social Change and the Nationality Question, 1855–1905. East European Monographs (på engelsk). 131. Boulder: East European Monographs. ISBN 0-88033-020-1.
von Pistohlkors, Gert (red.) (2002). Baltische Länder. Deutsche Geschichte im Osten Europas (på tysk). 5. Hovedredaktør Hartmut Boockmann. Berlin: Siedler. ISBN 3-88680-774-6.
Scheunchen, Helmut (2002). Lexikon deutschbaltischer Musik. Schriftenreihe der Georg-Dehio-Gesellschaft (på tysk). Wedemark-Elze: Harro von Hirschheydt. ISBN 3-7777-0730-9.
Schlau, Wilfried (red.) (1995). Die Deutsch-Balten. Studienbuchreihe der Stiftung Ostdeutscher Kulturrat (på tysk). 6. München: Langen-Müller. ISBN 3-7844-2524-0.
Schlau, Wilfried (red.) (1997). Sozialgeschichte der baltischen Deutschen (på tysk). Köln: Mare Balticum. ISBN 3-929081-21-0.
Whelan, Heide W. (1999). Adapting to Modernity: Family, Caste and Capitalism among the Baltic German Nobility. Ostmitteleuropa in Vergangenheit und Gegenwart (på engelsk). 22. Köln, Weimar og Wien: Böhlau Verlag. ISBN 3-412-10198-2.
Deutsch-Baltisches Jahrbuch: Jahrbuch des baltischen Deutschtums Neue Folge (årg. fra 1954 til i dag). Utgitt av Carl-Schirren-Gesellschaft. ISSN 0075-2436.

Eksterne lenker

(en) Baltic Germans – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
«Baltisches Biografisches Lexikon digital (BBLD)» (på tysk). Baltische Historische Kommission.

[1] Kõll, Anu Mai (2005). «Baltic States». I Mokyr, Joel. The Oxford Encyclopedia of Economic History (på engelsk) (digital utg.). Oxford University Press. ISBN 978-0-19-518762-5.

[Whelan-2] Whelan, Heide W. (1999). Adapting to Modernity: Family, Caste and Capitalism among the Baltic German Nobility. Ostmitteleuropa in Vergangenheit und Gegenwart (på engelsk). 22. Köln, Weimar og Wien: Böhlau Verlag. s. 1–9. ISBN 3-412-10198-2.

[Lieven-3] Lieven, Anatol (1993). The Baltic Revolution: Estonia, Latvia, Lithuania and the Path to Independence (på engelsk). New Haven og London: Yale University Press. s. 133–138. ISBN 0-300-05552-8.

[4] Whelan, Heide W. (1999). Adapting to Modernity: Family, Caste and Capitalism among the Baltic German Nobility. Ostmitteleuropa in Vergangenheit und Gegenwart (på engelsk). 22. Köln, Weimar og Wien: Böhlau Verlag. s. 30–34. ISBN 3-412-10198-2.

[5] Víghné Szabó Melinda (2010). «Lexikalisch-semantische Untersuchung des Baltendeutschen mit dem Standarddeutschen». Acta Academiae Beregsasiensis (på tysk). 9 (2): 115–128. ISBN 978-966-2595-01-7. ISSN 2310-1954.

[6] Rahi-Tamm, Aigi (2005). «Human Losses». I Salo, Vello. The White Book: Losses Inflicted on the Estonian Nation by Occupation Regimes, 1940–1991 (PDF) (på engelsk). Utgitt av Estlands statlige granskningskommisjon for undertrykkelsespolitikken. Tallinn: Estonian Encyclopaedia Publishers. s. 25–46. ISBN 9985-70-195-X.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]