Livland
Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
Livland er et historisk landskap i Baltikum. Landskapet er i dag delt mellom Estland og Latvia. Avgrensningen av Livland er uklar på grunn av stadige grenseendringer i middelalderen. I videste forstand omfatter Livland hele den sørlige halvdelen av Estland og den delen av Latvia som ligger nord for elva Daugava. I snevrere forstand brukes det om det opprinnelige kjerneområdet til liverne, som har gitt landskapet navn. Dette lå i et rektangulært område avgrenset av Rigabukta i vest, Daugava i sør og nådde i nord omtrent til Pärnu og Võrtsjärv i Estland. Riga, Latvias hovedstad ligger også i Livland.
| Artikkelen inngår i serien om |
|---|
 |
| Kronologisk |
|
Kundakulturen (8000-5000 f.Kr.) Narvakulturen (5300–1750 f.Kr.) Stridsøkskulturen (2950-2300 f.Kr.) Livere og Baltere (ca 2000 f.Kr.-800-tallet) Kurland, Semgallen, Livland og Lettgallen (800-1200-tallet) Sverdbroderordenen, Rīga erkebispedømme og Kurland bispedømme (1202-1561) Ducatus Ultradunensis og Hertugdømmet Kurland (1561-1795) Svensk Livland (1629-1721) Russisk Østersjøenprovinser (1721/1795-1918) Baltiske hertugdømmet (1918) Republikken Latvia (1918-1940) Latviske SSR (1940/1944-1990) Republikken Latvia (1990-) |
| Konflikter i Latvias historie |
|
Nordlige korstog (1193-1316) Livlandskrigen (1558–1582) Den store nordiske krig (1700-1721) Østfronten (første verdenskrig) (1914-1918) Molotov–Ribbentrop-pakten og Østfronten (andre verdenskrig) (1939-1945) Den syngende revolusjonen (1988-1991) |
Livland ble på 1200-tallet erobret av Den tyske orden under ledelse av biskop Albert av Riga. Liverne ble deretter tvangskristnet av tyske og nordiske korsfarere. Fra 1561 ble landskapet en del av Polen, i 1629 erobret av Sverige. I perioden 1721–1918 var det en del av Russland. Ved opprettelsen av de baltiske statene etter 1. verdenskrig ble Livland delt mellom Estland og Latvia.
I likhet med navnet Preussen som overlevde gammelprøysserne, beholdt også navnet Livland sin betydning lenge etter den liviske urbefolkningen kom i mindretall. Først etter 1918 har navnet gradvis gått ut av bruk.
Livisk språk har overlevd helt frem til vår tid, men tales nå kun av en håndfull mennesker.