Albert av Riga
Albert av Riga (Albert von Buxthövden, Albrekt; født ca. 1165 i Bexhövede, Niedersachsen, død 17. januar 1229 i Riga) var biskop av Riga på 1200-tallet. Biskopen stiftet Sverdbroderordenen, grunnla Den tyske ordens Østersjøprovins, og grunnla byen Riga. Albert av Riga tilhørte antakeligvis adelsslekten Appeldern fra den nordtyske byen Bremen.
| Albert av Riga | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 1165[1] Bexhövede | ||
| Død | 17. jan. 1229[1][2][3][4] Riga[5] | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, katolsk prest, katolsk biskop (1199–) | ||
| Embete |
| ||
| Søsken | Theodericus von Buxhoeveden Hermann av Dorpat Johannes von Appeldern | ||
| Nasjonalitet | Stamhertugdømmet Sachsen | ||
| Gravlagt | Great Cemetery | ||
Liv og virke rediger
Albert av Riga var kannik i den tyske byen Bremen da han i 1199 ble utnevnt til biskop av Livland (Dagens Estland og Latvia), som var valgt av den tyske keiseren for å kristnes og koloniseres av tyske riddere. I Livland etterfulgte Albert biskop Berthold, som hadde falt i et slag mot livlenderne.
Albert kom til Livland på våren 1200. Han ledet en styrke med vervede soldater hovedsakelig fra Sachsen, som omfattet 23 stridsklare skip. I 1201 flyttet Albert bispesetet fra byen Yxkull til Riga, som han grunnla sammen med gotlandske kjøpmenn samme år. Året etter stiftet han Sverdbroderordenen, Brøderene av Kristi ridderskap. Ordenens oppgave var å forsvare bispesetet, og underlegge seg og kue den baltiske befolkningen i området rundt byen, og dermed sikre den lukrative handelen langs elven Daugava.
Alberts menn fikk borger i de nye områdene for sine tjenester. Han reiste til Tyskland og Roma for å be om et korstog mot Livland. Albert erobret, med sverdsriddernes hjelp, på kort tid områdene på begge sider av nedre Daugava.
I 1207 fikk han Livland som len av den tyske keiseren, og samme år gav han en tredjedel av det erobrede området til Sverdridderordenen. Senere kom han i konflikt med ordenen, og dette innledet en nesten hundre års lang stridighet mellom biskopen og ordenen. Albert erobret videre Semgallen år i 1219 og forsøkte til og med å innta Estland, men mislyktes. Albert søkte en allianse med Danmarks kong Valdemar Seier, men i stedet erobret Valdemar selv landet samme år. I stedet inntok og kristnet Albert Saaremaa i 1227, og opprettet stift der og i Estland og Semgallen.
De kirkelige forholdene ble ordnet i 1224 av den pavelige utsendingen Vilhelm av Sabina. I 1225 ble Albert utnevnt til tysk riksfyrste.
Historisk ettermæle rediger
Albert gikk inn i historien som en betydelig misjonsbiskop.[6] Han fikk tusenere av frivillige til å melde seg til å reise til det østlige Baltikum og misjonere med ordet eller sverdet.[7] Han ble kjent for dine talegaver som misjonspredikant og sine evner til å utbygge bispedømmets og misjonsmarke.[8]
Frem til reformasjonen ble Albert æret som helgen i Riga.
Referanser rediger
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, GND-ID 11864761X, besøkt 14. august 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Visuotinė lietuvių enciklopedija Online, Visuotinė lietuvių enciklopedija-ID albert, besøkt 21. april 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ ЭСБЕ / Альберт I фон Аппельдерн, kildekvalitet uspesifisert kalender, antatt juliansk, «Таким образом, ко времени его смерти — 17 янв. 1229 г. — было положено прочное основание епископско-рыцарскому лифляндскому государственному организму последующего времени...»[Hentet fra Wikidata]
- ^ katolsk hierarki ID buxha[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Jfr. Gnegel-Waitschies: Bischof Albert von Riga, s. 9.
- ^ Jfr. Gnegel-Waitschies: Bischof Albert von Riga, s. 45–55.
- ^ Jfr. Laakmann: Albert I, s. 130; Friedrich Wilhelm Bautz: Albert von Buxhövden. I: Biographisch-Bibliographisches Kirchenlexikon. Bd. 1. Hamm 1975, Sp. 81.
Kilder rediger
- Nordisk Familjebok, Uggleupplagan, bind 1, side 482-483
- Urban, Wiliam; Tyska orden, Nordens korsriddare (2006), side 104-109