Stamhertugdømmet Sachsen

Stamhertugdømmet Sachsen (tysk: Stammesherzogtum Sachsen), også kalt gammel-Sachsen (tysk: Altsachsen), var et hertugdømme i tidlig middelalder som oppstod i året 804 i det nordlige Tyskland mellom elvene Rhinen og Unterelbe. Statsdannelsen vokste frem av habitatet av saksere som mellom 772 og 804 ble erobret av Karl den store og innlemmet i Frankerriket.

Stamhertugdømmet Sachsen
Stammesherzogtum Sachsen
[[Gamle Sachsen|]]
804–1296

Flagget til Sachsen

Flagg

Plasseringa til Sachsen
Plasseringa til Sachsen
Stamhertugdømmet Sachsen omkring år 1000
Hovedstad Ikke spesifisert
Styreform Hertugdømme
Historie
 - Grunnlagt 804
 - Opphørte 1296

Hertugdømmets kjerneområde befant seg mellom elvene Elben og Saale i dagens Niedersachsen, Westfalen, det meste av dagens Schleswig-Holstein og den vestlige delen av Niedersachsen. Statsdannelsen ekspanderte gradvis østover og sørover og utviklet seg til et av datidens mektigste riker i Europa. Riket opphørte i 1296 og ga opphav til hertugdømmet Sachsen-Wittenberg (12961356).

Sakserne var et germansk folkeslag, og både deres stammer såvel som hertugdømmet ga opphav til en rekke geo-politiske territorier, fra Gamle Sachsen nær munningen av Elben og videre oppover elven, frem til de moderne tyske delstatene Niedersachsen, Sachsen-Anhalt og Fristaten Sachsen.